Hvor vanlig er det med bestevenninner?

[Gjest venner, men ingen bestevenner]

Hvor vanlig er det med bestevenninner?

Jeg føler meg litt utenfor da jeg ikke har ei bestevenninne, eller en gjeng som jeg drar på jenteturer i lag med osv.

Jeg har venner, men ingen som er skikkelig nær. Mine venner er mer spredt, ei her og ei der. Og de venninnene jeg har som bor i samme by som meg, omgås ikke hverandre (bare meg altså).

Føler meg litt ensom pga dette.

Jeg har samboeren min og han er min beste venn også, men jeg savner ei skikkelig nær venninne.

[Hønemoren]

Jeg har et par bestevenninner, ei fra jeg var 3 år og ei som jeg fikk i voksen alder. Det er veldig koselig og spesielt med disse bestevenninnene synes jeg, men jeg setter stor pris på alle mine venninner. Er nå sånn at noen får man ekstra god kontakt med. Vi to som har vokst opp sammen kjenner jo hverandre ut og inn.

[Mrs. Wallace]

Jeg har flere nære venner (av typen jeg vet jeg kan kontakte om absolutt alt, når som helst), men jeg har ikke én definert bestevenninne. Jeg har aldri vært sånn Tuppen- og Lillemor-person.

[Gjest mallet]

Jeg tror ganske mange har det som deg. Jeg har gode omgangsvenner, men ingen "bestevenninne". Av og til har det vært et savn, men jeg har nå egentlig et godt liv uansett

[brilleslangen]

dette stemmer bra for meg også. Har venner, men savner egentlig en bestevenn:-) Og føler meg noen ganger litt utafor jeg og

[Gjest minnah]

Vet ikke hvor vanlig det er - jeg har ei nær venninne som jeg har kjent siden barneskolen, og vil utvilsomt definere henne som min bestevenninne.

[adelie]

Mange som har venninner i en gjeng fra skoletiden, men det er vel ikke alltid det blir slik. Man vokser i ulike retninger. Og det kan være bra, det. Det motsatte (at man ikke vokser) kan være dødsens..

Det viktige er å ha noen å snakke personlig med. Og noen å ha det gøy med. Det behøver ikke være samme person.

Og det er aldri for sent. Men det kan ta litt tid å bygge opp gjensidig tillit, og å få en del felles opplevelser sammen. Som sagt, aldri for sent! Livsbetingelsene skifter, noen er single, noen er gifte, noen blir skilt og trenger kanskje nye venner.

[AneM1365380603]

Jeg har flere venninner fra barndommen, men ingen av dem bor her jeg bor. Det gjør ingenting i og med at det finnes både telefon, sms og msn.

Jeg har venninner her også, men ingen av dem har jeg så mange felles opplevelser med som de jeg vokste opp med. De "gamle" har jeg en lang felles historie med.

Jeg er ikke avhengig av å se vennene mine ofte. Jeg er fornøyd om vi holder regelmessig kontakt.

[tonie]

Jeg har ikke hatt noen bestevenninne siden tenårene, men jeg har venninner jeg møter ganske ofte. En gang i uka, kanskje? Jeg har mistet noen venninner fordi jeg ikke orker _for_ nære vennskap. Jeg trenger litt luft og orker ikke folk som invaderer meg.

De venninnene du har, er dere for ulike til at vennskapet kan utvikles litt mer?

[Gjest prust]

Jeg har flere "bestevenninner", dvs venninner som jeg kan betro meg til, og som betror seg til meg, om ting som ikke alle har noe med.

Har ei fra barneskolen - vi treffes ikke så ofte - kanskje 3-4 ganger i året, men prater i telefonen innimellom

Ei kusine - vi har vokst litt fra hverandre, men har fin kontakt når vi treffes 2-3 ganger i året.

To venninner som jeg er blitt kjent med som voksen - vi treffes og prates ganske ofte

To venninner fra ungdomstida - vi treffes og prates innimellom.

[Gjest kke sant]

Det sies jo om vennskap at man er avhengig av å ha minst en person som man kan snakke fortrolig med, for at man skal være lykkelig.

Det vil si at det er bedre å ha kun en nær venninne, enn å ha 20 såkalte venner, som kanskje er mer overfladiske.

Tror det er svært viktig å ha en bestevenninne/venn

[adelie]

Er det en idé å invitere venninene dine sammen, eller at dere gjør noe sammen. Det er godt at vennene man har, møtes og kanskje blir litt kjent. Selv har jeg en del ulike venner, som slett ikke ville passet sammen, så jeg velger hvem jeg inviterer sammen liksom. Men hvis det er noen som kan utvikle seg til en gjeng, gir det en god følelse. Da kan det være rom for ulikheter, og man behøver ikke være bestevenner alle sammen, man akserpterer hverandre som den man er, med de bidrag hver enkelt har til fellesskapet. Det kan føles veldig ålreit.

[adelie]

Det sies jo om vennskap at man er avhengig av å ha minst en person som man kan snakke fortrolig med, for at man skal være lykkelig.

Det vil si at det er bedre å ha kun en nær venninne, enn å ha 20 såkalte venner, som kanskje er mer overfladiske.

Tror det er svært viktig å ha en bestevenninne/venn

bare en tilleggskommentar - jeg har hatt bestevenninner som ikke har tålt at min selvtillitt kom sent men sterkt. For de ville være i sentrum for alles oppmerksomhet. Og jeg har også hatt en bestevenninne som ikke tålte at jeg ble sterk, for hun stiller seg selv i skyggen. Altså har jeg ikke de samme bestevennene som da jeg var ung (og litt usikker) men har fått andre, som passer med den jeg utviklet meg til å bli.

Man kan jo si at de var kanskej ikke bestevenner når de ikke tålte den utviklingen som var positiv for meg.

Sorry det ble litt mye, skulle stått til hovedinnlegget egentlig!

[Gjest Angela26]

Jeg har to "bestevenner", som jeg fòler jeg kan dele absolutt alt med, som stiller opp for meg, og jeg for dem. Det er sòstra mi, og ei dame pà over 40 àr :-) Hun kunne _nesten_ vaert mora mi, men vi er veldig pà bòlgelengde.

De andre jeg har er gode venner, men fòler likevel ikke den samme naerheten med dem som med de to andre. Ogsà har jeg noen fà som jeg treffer og tar en kaffe sammen med nàr jeg er i Norge. Men vennskapet er vel heller litt mer overfladisk, selv om de er greie jenter.

Jeg savner à ha ei god venninne i Spania, men det er vanskelig à bli kjent med noen som man har kjempegod kjemi med, hvertfall nàr vi ikke snakker samme spràk. Jeg har ei jeg nettopp er blitt kjent med,som ogsà er utlending her, og hun virker som er kjempehyggelig dame :-)

[Lotte :o)]

Jeg har to "bestevenner", som jeg fòler jeg kan dele absolutt alt med, som stiller opp for meg, og jeg for dem. Det er sòstra mi, og ei dame pà over 40 àr :-) Hun kunne _nesten_ vaert mora mi, men vi er veldig pà bòlgelengde.

De andre jeg har er gode venner, men fòler likevel ikke den samme naerheten med dem som med de to andre. Ogsà har jeg noen fà som jeg treffer og tar en kaffe sammen med nàr jeg er i Norge. Men vennskapet er vel heller litt mer overfladisk, selv om de er greie jenter.

Jeg savner à ha ei god venninne i Spania, men det er vanskelig à bli kjent med noen som man har kjempegod kjemi med, hvertfall nàr vi ikke snakker samme spràk. Jeg har ei jeg nettopp er blitt kjent med,som ogsà er utlending her, og hun virker som er kjempehyggelig dame :-)

Å, nå så jeg nicket ditt... Har du stor mage ennå? Jente eller gutt?

[Gjest ViViola]

Jeg er helt "avhengig" av å ha gode venninner, jeg trenger et bredt nettverk.

I det daglige har jeg 4 (jevnaldrende) som jeg vet jeg kan snakke med om alt, og som vil stille opp for meg uansett hva som skjer. Det vil nok min lillesøster også, men siden hun er såvidt mye yngre enn meg er hun ikke på "bestevenn-lista".

I tillegg har jeg 3-4 veldig gode venninner som jeg "porsjonerer" ut til; ingen av dem vet _alt_ om meg, men de er alle slike jeg prater med om mye.

Vi er også en jentegjeng som reiser på tur en gang i året, det er også damer jeg er tildels veldig fortrolig med.

Det som er litt kjipt, da, er at alle disse bor et stykke unna, men vi holder mer eller mindre daglig kontakt. Savner litt det å ha en veldig god venninne her i byen, men vennskap er noe som utvikler seg over år - så det handler vel litt om tålmodighet. :-) Liker godt å treffe venner på kafè eller på trening, og det gjør jeg nå også - men de er ikke over i det fortrolige hjørnet enda.

[adelie]

Jeg er helt "avhengig" av å ha gode venninner, jeg trenger et bredt nettverk.

I det daglige har jeg 4 (jevnaldrende) som jeg vet jeg kan snakke med om alt, og som vil stille opp for meg uansett hva som skjer. Det vil nok min lillesøster også, men siden hun er såvidt mye yngre enn meg er hun ikke på "bestevenn-lista".

I tillegg har jeg 3-4 veldig gode venninner som jeg "porsjonerer" ut til; ingen av dem vet _alt_ om meg, men de er alle slike jeg prater med om mye.

Vi er også en jentegjeng som reiser på tur en gang i året, det er også damer jeg er tildels veldig fortrolig med.

Det som er litt kjipt, da, er at alle disse bor et stykke unna, men vi holder mer eller mindre daglig kontakt. Savner litt det å ha en veldig god venninne her i byen, men vennskap er noe som utvikler seg over år - så det handler vel litt om tålmodighet. :-) Liker godt å treffe venner på kafè eller på trening, og det gjør jeg nå også - men de er ikke over i det fortrolige hjørnet enda.

Hørs fint ut slik du har det. Men med risiko for å helle malurt i begeret, synes jeg det kanskej er litt ubetenksomt overfor trådstarter, som savner alt det du har. Du heller kanskje malurt i hennes beger?

Men selvsagt er det lett å bli revet med, og få lyst til å dele positive opplevelser en selv har.

Kanskje du kan tipse om hva du har opplevd som viktig når du knytter nye forbindelser som du utvikler seg til noe mer, feks hva slags initiativ du tar?

[Gjest ViViola]

Hørs fint ut slik du har det. Men med risiko for å helle malurt i begeret, synes jeg det kanskej er litt ubetenksomt overfor trådstarter, som savner alt det du har. Du heller kanskje malurt i hennes beger?

Men selvsagt er det lett å bli revet med, og få lyst til å dele positive opplevelser en selv har.

Kanskje du kan tipse om hva du har opplevd som viktig når du knytter nye forbindelser som du utvikler seg til noe mer, feks hva slags initiativ du tar?

Unnskyld.

Jeg trodde jeg svarte på spørsmålet om hvor vanlig det var å ha bestevenninner.

[adelie]

Unnskyld.

Jeg trodde jeg svarte på spørsmålet om hvor vanlig det var å ha bestevenninner.

Skjønner. Ja det går litt fort i svingene her, og det er jo bra

[Gjest Angela26]

[quote name=Lotte )' timestamp='1221038398' post='3954459]

Å, nå så jeg nicket ditt... Har du stor mage ennå? Jente eller gutt?

Ja jeg har stor mage ennà, forhàpentligvis frem til oktober/november. Venter en gutt :-)