Hvor vanlig er det med bestevenninner?

[Gjest Aimabel]

Vet ikke hvor vanlig det er med bestevenninne, men det tar tid å bli såpass godt kjent at man kan betro seg til hverandre om alt. (Det er iallefall det jeg tenker på når du sier bestevenninne) Det skal også en spesiell kjemi til, og man må "treffe den rette" Siden du har flere venninner men ingen bestevenninne så har du kanskje ikke funnet ei som har det samme behovet som deg, og som er lik deg? Ei som forstår deg og som det er naturlig å åpne seg for.

Jeg vet ikke hvor vanlig det er å ha en "gjeng". Jeg er vel av typen som ville forsvinne i en gjeng, jeg setter mer pris på å være sammen med litt færre mennesker av gangen. Noen få nære er bedre enn mange fjerne.

Jeg har ei venninne som jeg ser på som bestevenninne. Jeg tror det har blitt slik fordi vi har turt å åpne oss og snakke om alt, også vanskelige ting. Dessuten har vi opplevd mye likt på godt og vondt, og derfor forstår vi hverandre.

[Lotte :o)]

Ja jeg har stor mage ennà, forhàpentligvis frem til oktober/november. Venter en gutt :-)

Artig! Lykke til )

[Gjest Angela26]

[quote name=Lotte )' timestamp='1221049636' post='3954708]

Artig! Lykke til )

Takk :-)

[Gjest signaturina]

Du høres ut til å være ganske ung? Alt blir bedre med åra, er min erfaring! Jeg har hatt bestevenninner hele livet, men det har endret seg med livssituasjon osv. Nå er jeg over femti og har faktisk for et par år siden fått ei ny bestevenninne som jeg håper og tror jeg vil beholde resten av livet.

Mine bestevenninner fra skoletiden har jeg på en måte vokst fra. Eller om de har vokst fra meg. Vi har iallefall fjernet oss fra hverandre, jeg trives ikke med dem lenger. Så hvorfor dvele ved det, en får gå på med krum hals hvis en ønsker seg nye. Meld deg inn i en eller annen forening, idrett, losje, matklubb, ta et kurs i et eller annet, det er slike steder en kan treffe noen som det kan utvikle seg vennskap med.

Til slutt, du er superheldig som har en samboer som også er din gode venn. Det er nemlig ikke noe alle har. Å ha det godt i hverdagen med din kjære gjør kanskje at du ikke trenger så mange venninner? Noen flykter fra heimen og til venninner for å beklage seg. Det trenger jo tydeligvis ikke du.

Og som en annen sa her, jeg forteller litt til den og litt til den. Ingen vet vel absolutt alt om meg. Det kommer an på hva vedkommende er opptatt av, hvilke fordommer og begrensninger vedkommende har eller ikke har. I forhold til meg og mitt liv. Sånn er det bare.

[Gjest signaturina]

Mange som har venninner i en gjeng fra skoletiden, men det er vel ikke alltid det blir slik. Man vokser i ulike retninger. Og det kan være bra, det. Det motsatte (at man ikke vokser) kan være dødsens..

Det viktige er å ha noen å snakke personlig med. Og noen å ha det gøy med. Det behøver ikke være samme person.

Og det er aldri for sent. Men det kan ta litt tid å bygge opp gjensidig tillit, og å få en del felles opplevelser sammen. Som sagt, aldri for sent! Livsbetingelsene skifter, noen er single, noen er gifte, noen blir skilt og trenger kanskje nye venner.

Enig med deg, jeg pleier si at jeg har festevenninner, venninner å filosofere med, venninner som forstår meg når jeg er trist, venninner som vil gå tur i skogen, andre vil heller sitte på cafe, andre venninner som liker å shoppe osv osv. En kan ikke forlange at en venninne vil like alt. Jeg er feks selv bedre pratevenninne enn festevenninne. Men jeg er jo ikke dårligere veninne for det!

[Gjest signaturina]

dette stemmer bra for meg også. Har venner, men savner egentlig en bestevenn:-) Og føler meg noen ganger litt utafor jeg og

Det er vel med bestevenner som med å treffe en kjæreste! Noen treffer flere i løpet av livet, andre finner ingen. Det kan rett og slett være timing og flaks. Og så må man lære seg å ikke ha så høye krav. En bestevenninne må få lov å være både dum og litt slem og grinete og langt fra perfekt av og til! Da bøe en heller ikke være perfekt selv. For ingen er vel perfekte? Jeg kjenner ingen slike iallefall.Heldigvis!

[tonie]

Enig med deg, jeg pleier si at jeg har festevenninner, venninner å filosofere med, venninner som forstår meg når jeg er trist, venninner som vil gå tur i skogen, andre vil heller sitte på cafe, andre venninner som liker å shoppe osv osv. En kan ikke forlange at en venninne vil like alt. Jeg er feks selv bedre pratevenninne enn festevenninne. Men jeg er jo ikke dårligere veninne for det!

Mange vil nok til og med synes at du er en bedre venninne. Såfremst det ikke er du som står for ALL pratinga da;)

[Gjest signaturina]

Mange vil nok til og med synes at du er en bedre venninne. Såfremst det ikke er du som står for ALL pratinga da;)

Det kommer an på den/de andre faktisk. hehe... Eller dagsformen min. Er jeg sammen med folk som er stille, kan jeg prate mye. Kjedelig når det er stille kanskje? Er jeg sammen med folk som skravler fælt, så kan jeg kose meg med å sitte og lytte (så sant det er noe litt interessant da) og bare komme med små kommentarer. Det har vel hendt jeg har unnskyldt at jeg har skravlet for mye også. Men får ofte tilbakemelding på at jeg er 'god' og interessant å snakke med, og mine nærmeste venner sier ifra hvis jeg blir for ivrig med snakketøyet har jeg erfart.