Barndomsminner fra kirka

[Gjest la historien leve]

Da jeg var liten pleide jeg og min søster å gå i kirka sammen med mor og av og til far. Noen ganger pyntet vi oss med blomstrete kjoler. Syntes tiden i kirka var litt kjedelig, savnet matservering. Husker jeg tenkte tenkte på om vi bare hadde fått noen boller her så hadde det vært litt gøyere.

Vi tok egen kirkebåt til kirka. Jeg studerte nøye figurene av engler. Ser de helt for meg. Jeg likte sang og at mor las i kirkebøkene til meg. Ser for meg også de gamle som satt i krika, litt alvorlige men også veldig snille. Fikk lov til å gi kollekten for en av og til og det var stort for meg. Gravstenene til mine forferdre gikk vi også til. Trist men fint. Da jeg kom hjem sang jeg på de gamle salmene.

Selv om jeg syntes det var litt kjedelig å gå i kirka er dette noen av de mest sentimentale og historsike minnene jeg har. Tror også jeg kanskje ble litt kunsterisk/musikalsk av det. Når jeg hører på klassisk musikk så dukker lett desse minnene fram som noe vakkert.

Kanskje barna kunne hatt godt av å oppleve mere av denne kulturhistoriske arven?

[Gjest Geir]

''Kanskje barna kunne hatt godt av å oppleve mere av denne kulturhistoriske arven?''

Ja, det er eg sikker på de ville hatt godt av.