Mine søsken tar ikke kontakt

[Gjest skuffet og ensom?]

Jamen - hvis dere neste aldri treffes, og du virkelig ønsket kontakt i forhold til denne gaven til dine foreldre, hvorfor ringte du dem ikke heller da?

Det er fryktelig lettvindt med SMS, men veldig lettvint å la være å svare også.... Jeg synes absolutt du skulle ha ringt dem, gjerne under påskudd av denne gaven, men også som et ledd i å opprettholde kontakten!

Grunnen til at jeg sendte sms, er at de "aldri" ringer meg. Dermed vil ikke jeg være den som hele tiden må ta initiativet. Derfor føltes det tryggere å sende en sms. Siden jeg i blant føler at jeg ikke er "god nok" for de. For det er slik jeg tolker at de ikke tar kontakt.

Men du har helt rett i det du sier. Det er egentlig bare fjas å sende sms og ikke bare ringe dem opp. Det er bare at jeg nok har trukket meg veldig langt tilbake.

Hvis jeg fikk en sms ang. gave til mine foreldre så hadde jeg garantert svart, eller ringt opp igjen. Og i hvert fall hadde jeg gratulert mamma og pappa. Ingen gjorde det heller.

Fy som jeg syter;) Hehe... får ta å prøve å glemme dette her altså. Men jeg er glad for tilbakemeldingene jeg får

[Gjest prust]

Grunnen til at jeg sendte sms, er at de "aldri" ringer meg. Dermed vil ikke jeg være den som hele tiden må ta initiativet. Derfor føltes det tryggere å sende en sms. Siden jeg i blant føler at jeg ikke er "god nok" for de. For det er slik jeg tolker at de ikke tar kontakt.

Men du har helt rett i det du sier. Det er egentlig bare fjas å sende sms og ikke bare ringe dem opp. Det er bare at jeg nok har trukket meg veldig langt tilbake.

Hvis jeg fikk en sms ang. gave til mine foreldre så hadde jeg garantert svart, eller ringt opp igjen. Og i hvert fall hadde jeg gratulert mamma og pappa. Ingen gjorde det heller.

Fy som jeg syter;) Hehe... får ta å prøve å glemme dette her altså. Men jeg er glad for tilbakemeldingene jeg får

Må bare si at jeg er veldig enig med deg i at det er uhøflig og dårlig gjort å ikke svare på en emlding når en spør om noe konkret, og særlig når det gjelder presang til dine foreldre.

Søstera mi og jeg bruker mye mer sms enn telefon, fordi hverdagen er så travel, men vi er i ganske lik situasjon begge to, med krevende jobber og flere barn, så vi har ikke "tid" til å skravle i telefonen. EN sjelden gang gjør vi det, men det kan gå et par-tre måneder mellom hver gang. Vi treffes kanskje 1-2 ganger i måneden, sammen med barna, aldri bare voksne.

Men du - svelg skuffelsen, og ring dem!

[Gjest mora2]

Men du hadde sikkert ikke oversett en sms fra henne som gjaldt gaver til foreldrene deres. Og oversett andre sms`er i andre tilfeller også?

Det er faktisk uhøflig og lite respektfullt. Jeg kan ha forståelse for at du og søstera di ikke har kontakt om dere er forskjellige. Men det går an å respektere hverandre likevel. Det gjør dere sikkert.

Klart man respekterer hverandre. :0)

[Mirabell]

Du har nok rett. De vil nok ikke endre seg. Men det må være makan til oppførsel da. Jeg ba begge to pluss ektefellene deres via sms å gi svar om de ville være med på en gave til mamma og pappa. Ingen har en gang giddet å svart. Fire "forsiktige" sms ut, null i retur.

Det er faktisk ganske uhøflig. Kanskje er det det som gnager mest på meg nå. Hadde jeg vært en plagsom mygg som sendte sms i hytt og pine kunne jeg forstått det litt bedre.

Jaja.. takk for svar i hvert fall Godt å få noen andres mening om dette. For det gnager en del enda...

''Fire "forsiktige" sms ut, null i retur.

''

Jeg tror kanskje du bør prøve å ringe fremfor å tekste dem. Hvis man ikke svarer på en SMS med en gang, er det veldig lett at den går i glemmeboken. Uhøflig kanskje, ja, men likevel kan det lett skje.