Hva gir dere mannen?

[Lillemus]

Åh, herregud. Kjæresten min hadde stryki med hadde han fått en caps med elgskinn i gave!! Av sjokk

*Hehe* Hvis capsen er tøff så hadde nok min kjære blitt glad for den, han er forøvrig lett å glede. )

[Babette]

Nei, vi gjør alle forskjellig! For meg er det en viktig del av julaften - men det trenger altså ikke være store greia! Det skal bare være en pakke som sier at den andre har tenkt på meg:-)

20-åringer går kanskje ikke som barn lenger nei:-)

Vi trenger definitivt ingen pakker for å fortelle hverandre at vi tenker på hverandre. Jeg synes det er mye koseligere å høre ham si det. Vi er begge veldig lite opptatt av ting, og er skjønt enige om at dette med julegaver har tatt helt av.

[Anonym 82]

Vi trenger definitivt ingen pakker for å fortelle hverandre at vi tenker på hverandre. Jeg synes det er mye koseligere å høre ham si det. Vi er begge veldig lite opptatt av ting, og er skjønt enige om at dette med julegaver har tatt helt av.

Det er jeg selvfølgelig enig i! Å høre noen fortelle deg at de bryr seg om deg og tenker på deg, eller å merke det på det de gjør - det er mye mye flottere og viktigere enn å få en gave!

Men gaver hører nå med til jula for min del da:-)

[Babette]

Det er jeg selvfølgelig enig i! Å høre noen fortelle deg at de bryr seg om deg og tenker på deg, eller å merke det på det de gjør - det er mye mye flottere og viktigere enn å få en gave!

Men gaver hører nå med til jula for min del da:-)

''Men gaver hører nå med til jula for min del da:-)''

Gaver til barna, ja. Men gaver mellom voksne er etter mitt syn helt unødvendig.

[Anonym 82]

''Men gaver hører nå med til jula for min del da:-)''

Gaver til barna, ja. Men gaver mellom voksne er etter mitt syn helt unødvendig.

At det er unødvendig er det absolutt ingen tvil om! Men tradisjoner går ikke på nødvendighet da...

[Babette]

At det er unødvendig er det absolutt ingen tvil om! Men tradisjoner går ikke på nødvendighet da...

I de familiene jeg kjenner best er det ikke tradisjon at f. eks. voksne søsken gir hverandre gave. Og gaver til nevøser/nieser sluttet før ved konfirmasjon, nå er grensa strukket til 18 år.

Når det gjelder gaver mellom ektefeller/samboere/kjærester, fungerer det nok litt forskjellig. Jeg har aldri vært vant til at det er vanlig å utveksle slike gaver. Mine foreldre gjorde det aldri.

Moren min sa en gang at i så fall måtte hun kjøpe både fra og til seg selv, og det så hun ikke noe poeng i.

[Gjest Elextra]

''Men gaver hører nå med til jula for min del da:-)''

Gaver til barna, ja. Men gaver mellom voksne er etter mitt syn helt unødvendig.

''gaver mellom voksne er etter mitt syn helt unødvendig.''

Unødvendig ja, men hyggelig!

Mannen min og jeg gir hverandre gaver og søsken og foreldre/voksne barn likeså. Ikke fordi det er ting vi absolutt trenger, men fordi det er hyggelig å gi hverandre noe. Det ligger gjerne en del omtanke bak gavevalget.

[Lillemus]

At det er unødvendig er det absolutt ingen tvil om! Men tradisjoner går ikke på nødvendighet da...

Skal man kutte ut alt som er unødvendig vil det bli veldig trist tror jeg. ) Synes det er knallkoselig å gi gaver til kjæresten min til jul jeg!

[Lillemus]

I de familiene jeg kjenner best er det ikke tradisjon at f. eks. voksne søsken gir hverandre gave. Og gaver til nevøser/nieser sluttet før ved konfirmasjon, nå er grensa strukket til 18 år.

Når det gjelder gaver mellom ektefeller/samboere/kjærester, fungerer det nok litt forskjellig. Jeg har aldri vært vant til at det er vanlig å utveksle slike gaver. Mine foreldre gjorde det aldri.

Moren min sa en gang at i så fall måtte hun kjøpe både fra og til seg selv, og det så hun ikke noe poeng i.

Både hos oss og hos kjæresten gir voksne søsken gaver til hverandre, både til jul og bursdag. )

[Babette]

Både hos oss og hos kjæresten gir voksne søsken gaver til hverandre, både til jul og bursdag. )

Sånn er jeg veldig glad for at vi ikke har det. Vi prioriterer søskens barn og barnebarn. Og til bursdager er det kun en SMS mellom oss søsken.

[Lillemus]

Sånn er jeg veldig glad for at vi ikke har det. Vi prioriterer søskens barn og barnebarn. Og til bursdager er det kun en SMS mellom oss søsken.

Uff, jeg er i grunnen glad jeg ikke er i din familie jeg, det høres kjempetrist ut synes jeg. Hva er galt med å gjøre litt stas på sine søsken og kjære da?

[morsan]

Sånn er jeg veldig glad for at vi ikke har det. Vi prioriterer søskens barn og barnebarn. Og til bursdager er det kun en SMS mellom oss søsken.

Vi har også kuttet ut julegaver til voksne søsken, men ikke bursdagsgaver (ennå).

[Babette]

Uff, jeg er i grunnen glad jeg ikke er i din familie jeg, det høres kjempetrist ut synes jeg. Hva er galt med å gjøre litt stas på sine søsken og kjære da?

Dette er en famlie med store barnekull på alle kanter, og det har aldri vært vanlig med gaveutveksling mellom voksne søsken. Det er neppe enestående!

Og alle får jo rikelig med gaver selv om de ikke får fra sine voksne søsken. Det man ikke forventer, savner man ikke.

[Babette]

Vi har også kuttet ut julegaver til voksne søsken, men ikke bursdagsgaver (ennå).

Hvis vi hadde bodd sånn til at vi kunne ta med en liten ting når vi kom på bursdagskaffe, ville det ha vært noe annet, vil jeg tro. Men vi bor spredt over hele landet. Runde bursdager blir noe annet, da. Da slår vi til skikkelig.

[morsan]

Hvis vi hadde bodd sånn til at vi kunne ta med en liten ting når vi kom på bursdagskaffe, ville det ha vært noe annet, vil jeg tro. Men vi bor spredt over hele landet. Runde bursdager blir noe annet, da. Da slår vi til skikkelig.

Ja, det med muligheten til å komme på bursdagskaffe er ikke helt jevnt fordelt hos oss, så når én søster kan få gave fordi jeg kommer på kaffe, så synes jeg det blir rart å ikke gi til den andre søsteren også, selv om jeg sjelden ser henne i anledning bursdagen. ;-)

Dessuten er bursdagene spredt utover hele året og da synes jeg det er hyggeligere å finne på noe, i forhold til det maset jeg syntes det ble etterhvert til jul: Stadig flere barn å kjøpe gaver til uten at vi kuttet ut gaver til foreldrene til barna...;-)

Men det var et litt "touchy" tema å kutte det ut før, fordi under min oppvekst skilte vi alltid mellom gaver til tanter/onkler som hadde barn og dem som ikke hadde det. Bare sistnevnte fikk julegave.

Den ene søsteren min var ufrivillig barnløs i mange år, og hvis vi to andre hadde gått inn for samme opplegg som vi var vant til fra vi var barn, ville hun nok ha følt det ekstra tungt - hun ville da vært offisielt plassert i samme bås som de barnløse onklene og tantene.

Første jula etter at hun omsider fikk barn var det rett ut med voksengavene gitt, og uten noe diskusjon eller dikkedarier;-)

[Babette]

Ja, det med muligheten til å komme på bursdagskaffe er ikke helt jevnt fordelt hos oss, så når én søster kan få gave fordi jeg kommer på kaffe, så synes jeg det blir rart å ikke gi til den andre søsteren også, selv om jeg sjelden ser henne i anledning bursdagen. ;-)

Dessuten er bursdagene spredt utover hele året og da synes jeg det er hyggeligere å finne på noe, i forhold til det maset jeg syntes det ble etterhvert til jul: Stadig flere barn å kjøpe gaver til uten at vi kuttet ut gaver til foreldrene til barna...;-)

Men det var et litt "touchy" tema å kutte det ut før, fordi under min oppvekst skilte vi alltid mellom gaver til tanter/onkler som hadde barn og dem som ikke hadde det. Bare sistnevnte fikk julegave.

Den ene søsteren min var ufrivillig barnløs i mange år, og hvis vi to andre hadde gått inn for samme opplegg som vi var vant til fra vi var barn, ville hun nok ha følt det ekstra tungt - hun ville da vært offisielt plassert i samme bås som de barnløse onklene og tantene.

Første jula etter at hun omsider fikk barn var det rett ut med voksengavene gitt, og uten noe diskusjon eller dikkedarier;-)

''Stadig flere barn å kjøpe gaver til uten at vi kuttet ut gaver til foreldrene til barna...;-) ''

Det er akkurat det som er poenget. Moren min kjøper f. eks. gaver til sine søskens 20 barnebarn, i tillegg til sine egne barn, barnebarn og oldebarn.

Til dette med bursdager: Hvis jeg tilfeldigvis var på besøk i en søsters by når hun har bursdag, ville hun ha fått en liten ting, ja. Jeg tror ikke et øyeblikk det ville ha ført til presedens eller forventninger fra de andre, slik er vi bare ikke noen av oss.

I etterkant av en stordag havnet vi på bursdagskaffe hos en svigerinne. Da hadde vi med en liten ting hver, slik god folkeskikk krever. Jeg hadde bursdag en måneds tid senere, men forventet selvsagt ingenting i posten.

Jeg synes det er koselig at vi husker på hverandre til bursdagene, jeg. Det holder i lange baner.

[laban]

Ja, det med muligheten til å komme på bursdagskaffe er ikke helt jevnt fordelt hos oss, så når én søster kan få gave fordi jeg kommer på kaffe, så synes jeg det blir rart å ikke gi til den andre søsteren også, selv om jeg sjelden ser henne i anledning bursdagen. ;-)

Dessuten er bursdagene spredt utover hele året og da synes jeg det er hyggeligere å finne på noe, i forhold til det maset jeg syntes det ble etterhvert til jul: Stadig flere barn å kjøpe gaver til uten at vi kuttet ut gaver til foreldrene til barna...;-)

Men det var et litt "touchy" tema å kutte det ut før, fordi under min oppvekst skilte vi alltid mellom gaver til tanter/onkler som hadde barn og dem som ikke hadde det. Bare sistnevnte fikk julegave.

Den ene søsteren min var ufrivillig barnløs i mange år, og hvis vi to andre hadde gått inn for samme opplegg som vi var vant til fra vi var barn, ville hun nok ha følt det ekstra tungt - hun ville da vært offisielt plassert i samme bås som de barnløse onklene og tantene.

Første jula etter at hun omsider fikk barn var det rett ut med voksengavene gitt, og uten noe diskusjon eller dikkedarier;-)

Jeg tror min manns tre søsken var glade for endelig å slippe å finne på noe til ham, da han omsiiider fikk seg barn (med meg).

Dessverre oppdaget den ene søsteren hans (som har alt, men er glad i å få pakker) at det ble færre gaver på henne også når de droppet søskenpresangene. Så hun begynte litt igjen noen år senere. Men det har vi latt som om vi ikke har skjønt noe av...

[morsan]

''Stadig flere barn å kjøpe gaver til uten at vi kuttet ut gaver til foreldrene til barna...;-) ''

Det er akkurat det som er poenget. Moren min kjøper f. eks. gaver til sine søskens 20 barnebarn, i tillegg til sine egne barn, barnebarn og oldebarn.

Til dette med bursdager: Hvis jeg tilfeldigvis var på besøk i en søsters by når hun har bursdag, ville hun ha fått en liten ting, ja. Jeg tror ikke et øyeblikk det ville ha ført til presedens eller forventninger fra de andre, slik er vi bare ikke noen av oss.

I etterkant av en stordag havnet vi på bursdagskaffe hos en svigerinne. Da hadde vi med en liten ting hver, slik god folkeskikk krever. Jeg hadde bursdag en måneds tid senere, men forventet selvsagt ingenting i posten.

Jeg synes det er koselig at vi husker på hverandre til bursdagene, jeg. Det holder i lange baner.

Ja, det hadde i grunnen holdt for meg også, men jeg vil ikke være den som tar det opp, for når man fortsatt gir sine søsken på 40+ bursdagsgaver, kan man lett virke som kjipingen i familien dersom man ønsker å kutte ut...;-)

Det samme forresten med barn når de blir større. For min generasjon kuttet vi ut individuelle gaver til søskenbarna etter konfirmasjonen - for generasjonen under meg har vi ikke snakket om dette - jeg avventer hva moren til de eldste barna tar opp....;-)

[morsan]

Jeg tror min manns tre søsken var glade for endelig å slippe å finne på noe til ham, da han omsiiider fikk seg barn (med meg).

Dessverre oppdaget den ene søsteren hans (som har alt, men er glad i å få pakker) at det ble færre gaver på henne også når de droppet søskenpresangene. Så hun begynte litt igjen noen år senere. Men det har vi latt som om vi ikke har skjønt noe av...

*he he*

Ja jeg husker første jula uten søskengaver (og -svogergaver!!). Det ble merkbart færre gaver på oss voksne, gitt:-)

[Lillemus]

Ja, det med muligheten til å komme på bursdagskaffe er ikke helt jevnt fordelt hos oss, så når én søster kan få gave fordi jeg kommer på kaffe, så synes jeg det blir rart å ikke gi til den andre søsteren også, selv om jeg sjelden ser henne i anledning bursdagen. ;-)

Dessuten er bursdagene spredt utover hele året og da synes jeg det er hyggeligere å finne på noe, i forhold til det maset jeg syntes det ble etterhvert til jul: Stadig flere barn å kjøpe gaver til uten at vi kuttet ut gaver til foreldrene til barna...;-)

Men det var et litt "touchy" tema å kutte det ut før, fordi under min oppvekst skilte vi alltid mellom gaver til tanter/onkler som hadde barn og dem som ikke hadde det. Bare sistnevnte fikk julegave.

Den ene søsteren min var ufrivillig barnløs i mange år, og hvis vi to andre hadde gått inn for samme opplegg som vi var vant til fra vi var barn, ville hun nok ha følt det ekstra tungt - hun ville da vært offisielt plassert i samme bås som de barnløse onklene og tantene.

Første jula etter at hun omsider fikk barn var det rett ut med voksengavene gitt, og uten noe diskusjon eller dikkedarier;-)

Vi er ikke så mange, vi bor ganske tett og har ganske tette forhold oss imellom. ) Selv om mine søstre har sagt at de skal kutte ut gaver til fordi jeg har barn så gjør det ikke alikevel. )