4 år siden i dag

[Hekta]

I dag er det fire år siden jeg opplevde overgrepet.

Det går veldig opp og ned. Jeg er ikke redd for å treffe på de som gjorde det, for de er langt unna.

Det jeg er mer redd, er de som er rundt meg, og da spesiellt på her på jobb. De er grove i munnen, og når det er sammenkomster er de som oftest mer innpåslitne enn ellers.

Jeg er vel litt dum og som har valgt et mannsdominerende yrke....

Det som er værst, er når jeg føler jeg må gjøre det (med typen). Selv om jeg og vil, klarer jeg ikke å nyte det skikkelig.

Noen ganger sier jeg heller nei, for jeg vet at ingen av oss har godt av at jeg er med kun for hans skyld.

Det utrolig masse følelser i sving angående sex-emnet. Jeg synes egentlig at det er rart med tanke på hva sex/elske kan gjøre med en person, hvor mye det kan bety.

Dagen i dag er ihvertfall ikke like ille som ifjor.

Det går oppover ihvertfall. det er jeg takknemlig for.

Håper at dere også har det bra

*klemz*

[dukkelisen]

Fint å høre det går oppover.

Kjekt å høre:)

Masse gode tanker fra

[DIXI]

Kjære deg!

Gjett om jeg kjenner meg igjen i det du skriver!! Jeg hadde det vanvittig vondt de 4-5 første "årsdagene", mimret og grublet og pinte meg selv med detaljer fra voldtekten. Som regel drakk jeg meg full for liksom å slippe å være tilstede den dagen. Men så begynte det å gå mye bedre. Målet mitt var å finne ut at 10. juli hadde passert, uten at jeg hadde fått mitt vanlige deppe-anfall - og det klarte jeg etter hvert!! At jeg i år fikk en nedtur igjen, 19 år etterpå, er jammen ikke lett å forklare. Godt å vite hva det kommer av i hvert fall, og dessuten går det over med en gang den dagen er vel overlevd. Jeg går ikke og depper og grubler i dagevis etterpå, slik jeg gjorde i begynnelsen.

Hvis det er noen trøst, så er det veldig vanlig det du her forteller. Håper du har kommet deg, og at du har en fin dag i dag!!

Forståelsesfull klem fra Grete :-)