Bør jeg øke nedbetalingen på boliglånet?

[Gjest teller på knappene]

Jeg er 47 og det betyr at det er ca 20 år igjen til jeg blir pensjonist. Jeg har en grei nok lønn nå, men pensjonen jeg kommer til å få blir jo mye mindre. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å betale på boliglånet da.

Idag har jeg 25 år igjen å betale på boliglånet mitt, og betaler ca 9175 pr måned (avdrag og renter). Hvis jeg endrer det til 20 år vil jeg måtte betale ca. 1200 mer i måneden.

Men, jeg har fortsatt 2 barn i barnehagealder (ja da, jeg begynte sent). og jeg er alene. Så jeg trenger jo pengene nå. Men kanskje jeg likevel burde stramme inn livreima og heller være gjeldfri når jeg blir pensjonist? Det blir jo omtrent når barna mine skal fly redet, og de vil vel trenge en og annen håndsrekning da.

Hva vil dere råde til?

[Atene]

Jeg ville ikke økt.

Inflasjonen vil sørge for at det beløpet du betaler reelt sett blir mye mindre om 20 år. Uansett ville jeg ikke gjort noe mens jeg hadde så små barn. Du trenger pengene bedre nå. Når du blir pensjonist har du jo også muligheten for å selge boligen og kjøpe noe mindre.

[Gjest mallet]

Jeg ville ikke økt.

Inflasjonen vil sørge for at det beløpet du betaler reelt sett blir mye mindre om 20 år. Uansett ville jeg ikke gjort noe mens jeg hadde så små barn. Du trenger pengene bedre nå. Når du blir pensjonist har du jo også muligheten for å selge boligen og kjøpe noe mindre.

Men rentene vil jo øke jo lenger nedbetalingstiden er, så det er ikke sikkert at inflasjonen vil veie opp for det økte beløpet.

[Atene]

Men rentene vil jo øke jo lenger nedbetalingstiden er, så det er ikke sikkert at inflasjonen vil veie opp for det økte beløpet.

Slik jeg leser det, er problemet at hun ikke tror hun vil klare 9000 i måneden i renter og avdrag som pensjonist.

Det jeg sier, er at 9000 i måneden om 20 år reelt sett er mye mindre enn 9000 i måneden i dag, og at hun derfor godt kan komme til å klare det.

Når det gjelder at det blir mer renter samlet med lengre nedbetalingstid, er dette selvfølgelig riktig. Men skal man følge den tankegangen til ytterste konsekvens, må man ikke låne penger i det hele tatt.

Spørsmålet er hva hun har råd til. Idag ville jeg prioritert å leve og å ha en ok hverdag med barna.

[Gjest ViViola]

Det er _i dag_ du lever, det er _nå_ som teller. Ingen vet hva morgendagen bringer!

(Ja, det er en litt forenklet måte å se livet på, men det jeg mener er at man må sørge for å ha det så bra som mulig i dag, uten å ødelegge hele sin framtid naturligvis.)

Jeg synes du gjør et helt riktig valg. Hvem vet, kanskje du treffer en mann om 5 år som kjøper seg inn i boligen din? Eller kanskje flytter du om 20 år, og kjøper deg noe mindre? Eller kanskje du vinner/arver penger om 17 år?

Jeg hadde _ikke_ endre på noe som helst, skulle jeg gjort noe ville det vært å ta lånet på _enda lenger_ tid for å få bedre råd nå. Om nødvendig, da.

[Gjest teller på knappene]

Det er _i dag_ du lever, det er _nå_ som teller. Ingen vet hva morgendagen bringer!

(Ja, det er en litt forenklet måte å se livet på, men det jeg mener er at man må sørge for å ha det så bra som mulig i dag, uten å ødelegge hele sin framtid naturligvis.)

Jeg synes du gjør et helt riktig valg. Hvem vet, kanskje du treffer en mann om 5 år som kjøper seg inn i boligen din? Eller kanskje flytter du om 20 år, og kjøper deg noe mindre? Eller kanskje du vinner/arver penger om 17 år?

Jeg hadde _ikke_ endre på noe som helst, skulle jeg gjort noe ville det vært å ta lånet på _enda lenger_ tid for å få bedre råd nå. Om nødvendig, da.

Hm. Da jeg var yngre, tenkte jeg også slik, at det bare er nået som teller. Nået er viktigst i dag også, selvsagt - men jo eldre man blir jo mer blir man klar over at man må ta vare på seg selv i framtiden også. Ikke gjøre dumme valg som får uheldige konsekvenser.

Når det gjelder boligen, så er det slik at jeg i utgangspunktet tenker at jeg ønsker å bo her som pensjonist også. Leiligheten er ikke så stor at det vil være naturlig å kjøpe noe mindre.

Har heller ikke det store behovet for å skulle tenke meg noen samboer, faktisk! Jeg trives bra med å bo alene som voksen, med barna mine.

Det jeg er redd for, er at jeg ikke vil kunne ha råd til å bo her som pensjonist. Jeg kommer heller ikke til å få noe særlig arv, fordi jeg har fått forskudd på arv (som gjorde at jeg kunne kjøpe meg leiligheten). Var tidligere ikke særlig god på økonomi, men nå har jeg blitt mye mer forsiktig. Er blitt mye flinkere til å ta vare på meg selv.

Jeg anser jo det å betale ned på bolig, også som en gunstig sparemåte.

Men så er det det da, om jeg har råd til å betale mer, hvis renten stiger og barna krever sitt...

[Lillemus]

Jeg ville ikke økt innbetalingene nå, det er NÅ du og ungene lever og trenger penger - du har ingen anelse om hvordan situasjonen er når du blir pensjonist.

Innen den tid kan mye ha skjedd, det er ikke sikkert du bor der engang og ikke er det sikkert du er alene om økonomien heller. Og ungene dine vil helt sikkert klare seg godt uten at du skal vri opp pengepungen for dem når de skal ut av redet, de aller fleste gjør det.

[Gjest ViViola]

Hm. Da jeg var yngre, tenkte jeg også slik, at det bare er nået som teller. Nået er viktigst i dag også, selvsagt - men jo eldre man blir jo mer blir man klar over at man må ta vare på seg selv i framtiden også. Ikke gjøre dumme valg som får uheldige konsekvenser.

Når det gjelder boligen, så er det slik at jeg i utgangspunktet tenker at jeg ønsker å bo her som pensjonist også. Leiligheten er ikke så stor at det vil være naturlig å kjøpe noe mindre.

Har heller ikke det store behovet for å skulle tenke meg noen samboer, faktisk! Jeg trives bra med å bo alene som voksen, med barna mine.

Det jeg er redd for, er at jeg ikke vil kunne ha råd til å bo her som pensjonist. Jeg kommer heller ikke til å få noe særlig arv, fordi jeg har fått forskudd på arv (som gjorde at jeg kunne kjøpe meg leiligheten). Var tidligere ikke særlig god på økonomi, men nå har jeg blitt mye mer forsiktig. Er blitt mye flinkere til å ta vare på meg selv.

Jeg anser jo det å betale ned på bolig, også som en gunstig sparemåte.

Men så er det det da, om jeg har råd til å betale mer, hvis renten stiger og barna krever sitt...

''men jo eldre man blir jo mer blir man klar over at man må ta vare på seg selv i framtiden også. Ikke gjøre dumme valg som får uheldige konsekvenser.''

Det var det jeg prøvde å si i innlegget mitt også, å leve _nå_ uten å ødelegge for framtiden sin.

Jeg er ikke så veldig mye yngre enn deg, og ungene er ikke så veldig mye større. Jeg er muligens litt mer katastrofetenker, og jeg tenker at det er viktig å leve nå - fordi jeg ikke vet hva framtida bringer både på godt og vondt. Jeg ville ikke hatt det godt med meg selv om jeg plutselig skulle bli skadet, f.eks., og ikke lenger kan være med ungene på det jeg hadde planlagt i fremtiden - som jeg ikke har råd til nå. Eksempelvis.

Om framtida kan ingen spå, og har man lagt en plan som virker rimelig fornuftig, ser jeg ingen grunn til å endre på den.

:-)

[Dorthe]

Jeg har ordnet det slik at jeg er ferdig med lånet mitt det året minstemann fyller 18 slik at vi skal kunne overleve siste året hans på videregående også. Det er kjipt å ikke få noe tillegg etter 18årsdagen og så måtte betale på lån også

[Speak]

Å betale boliglån etter man er pensjonist høres ikke spesielt OK ut. Kanskje du kan betale inn litt ekstra innimellom? Ikke nødvendivis hver mnd.

Og det vil jo antagelig bli enklere å betale litt mer etter hvert ettersom lønna di øker for hvert år.

Og når ungene dine blir store så treger du kanskje ikke et så stort og dyrt hjem som du trenger i dag. (Om du da virkelig trenger det i dag. Et annet alternativ er jo å se etter noe rimeligere i dag og heller bruke pengene på deg og ungene.)