sobril

[Gjest anna karine]

Det viktigste for deg er ikke om det kalles misbruk eller ikke. Jeg ville ikke tenkt på meg som en misbruker i ditt sted. Men likevel er det lurt å tenke over om medisinbruken er formålstjenlig i forhold til å gi en et best mulig liv.

Min erfaring er at etter en lengre stund på 30 mg sobril hver dag begynner jeg å få en forhøyet angst. Da har den på en måte gjort sin nytte. Enten må jeg videre opp i dose eller jeg har mindre angst uten. Den mister sin virkning og det er slik at langvarig bruk av benzo kan gi økt angst. Det er en kjensgjerning. Noen opplever ikke dette. De sier i hvertfall det, og det er jo ikke lett å etterprøve.Kanskje er det slik for dem, deres kropp og system. Imidlertid er det tøft å slutte for mange. Man får gjerne forhøyet angst en lengre periode ved nedtrapping. Og det kan være tøft å komme seg gjennom. Det er da mange tenker at sobrilen fortsatt hjelper dem og har god effekt.

Så hvis jeg var deg og fortsatt slet veldig med angst og smerte på denne dosen som du har gått på i mange år nå, ville jeg snakket med legen om det kunne være en tanke å prøve en nedtrapping. Du vet jo selv også om du er oftere i nærheten av 35 mg enn 20 mg og hvordan du fungerer på den laveste dosen. Selv fikk jeg angstabstinens de dagene jeg prøvde å holde det nede. Da må en nok være tålmodig rundt forhøyet angst, men muligheten er der for at du kunne hatt det bedre uten enn med.

Men legen kjenner deg som person og derfor er det noe jeg ville tatt opp med han. Har legen din foreslått å kutte ned noen gang, eller synes han det er helt greit slik det er?

[Shova]

Det viktigste for deg er ikke om det kalles misbruk eller ikke. Jeg ville ikke tenkt på meg som en misbruker i ditt sted. Men likevel er det lurt å tenke over om medisinbruken er formålstjenlig i forhold til å gi en et best mulig liv.

Min erfaring er at etter en lengre stund på 30 mg sobril hver dag begynner jeg å få en forhøyet angst. Da har den på en måte gjort sin nytte. Enten må jeg videre opp i dose eller jeg har mindre angst uten. Den mister sin virkning og det er slik at langvarig bruk av benzo kan gi økt angst. Det er en kjensgjerning. Noen opplever ikke dette. De sier i hvertfall det, og det er jo ikke lett å etterprøve.Kanskje er det slik for dem, deres kropp og system. Imidlertid er det tøft å slutte for mange. Man får gjerne forhøyet angst en lengre periode ved nedtrapping. Og det kan være tøft å komme seg gjennom. Det er da mange tenker at sobrilen fortsatt hjelper dem og har god effekt.

Så hvis jeg var deg og fortsatt slet veldig med angst og smerte på denne dosen som du har gått på i mange år nå, ville jeg snakket med legen om det kunne være en tanke å prøve en nedtrapping. Du vet jo selv også om du er oftere i nærheten av 35 mg enn 20 mg og hvordan du fungerer på den laveste dosen. Selv fikk jeg angstabstinens de dagene jeg prøvde å holde det nede. Da må en nok være tålmodig rundt forhøyet angst, men muligheten er der for at du kunne hatt det bedre uten enn med.

Men legen kjenner deg som person og derfor er det noe jeg ville tatt opp med han. Har legen din foreslått å kutte ned noen gang, eller synes han det er helt greit slik det er?

Et kjempeflott og informativt svar)

[Gjest anna karine]

''Min konklusjon er; Går du i årevis på 30 mg sobril hver dag og fortsatt har betydelig angst i hverdagen, ville jeg prøvd en nedtrapping i samråd med lege for å se om angsten på sikt faktisk kunne blitt bedre. Hvis jeg var helt angstfri på dosen, ja da spiller det forsåvidt ikke så veldig stor rolle hva en gjør. Livskvalitet er det viktigste.''

Et flott innlegg og jeg er helt enig;) Men jeg forsvarer fremdeles min mors rett til 15 mg Sobril om kvelden, hun er over 80 og har brukt samme dose i 40 år, noe som fremdeles fungerer perfekt;)

Jeg vet hun er avhengig, men hun har aldri misbrukt sin medisin, og vi barn har aldri opplevd noe negativt med denne medisineringen. Tvert i mot, så ønsker vi henne å sove litt på sine eldre dager;)

Helt enig med deg i at en ikke skal begynne med en nedtrapping på en så godt voksen kvinne. Avhengighet er ikke bare fysisk heller. Mange har også en psykisk avhengighet. Og man skal ikke kimse av den alltid.

Noen går på en bitteliten sobrildose om kvelden og roer seg ved tanken på og opplevelsen av den. Kanskje har den reell effekt, kanskje ikke. Men uansett har de en roligere og mer fredfull kveld. Når det er snakk om eldre mennesker synes jeg det kan være helt greit.

Personlig digresjon. Jeg grøsser av og til når jeg tenker på hvordan mange eldre mennesker kan få bråseponert div. medisiner ved at de sendes på ulike sykehjem. Min egen mormor fikk fjernet en anselig dose medisiner rett før hun døde, og det ganske så brått, og hadde en enorm angst. Nye leger forsvinner og kommer til. Det var medisiner en ikke skal bråseponere, men jeg tror slett ikke hun er alene om å oppleve det. Jeg er glad for at det i min familie kryr av folk som jobber i helsevesenet. Vi fikk etterhvert roet ned med nettopp sobril. Og da var de gniten på mengde også. Men de fikk nå passet påskrevet og dosen kom opp til et nivå som gav henne en roligere tid før hun døde! Det er mange ansvarsfulle leger rundt om, men det er mye rart som skjer likevel.

[Shova]

Helt enig med deg i at en ikke skal begynne med en nedtrapping på en så godt voksen kvinne. Avhengighet er ikke bare fysisk heller. Mange har også en psykisk avhengighet. Og man skal ikke kimse av den alltid.

Noen går på en bitteliten sobrildose om kvelden og roer seg ved tanken på og opplevelsen av den. Kanskje har den reell effekt, kanskje ikke. Men uansett har de en roligere og mer fredfull kveld. Når det er snakk om eldre mennesker synes jeg det kan være helt greit.

Personlig digresjon. Jeg grøsser av og til når jeg tenker på hvordan mange eldre mennesker kan få bråseponert div. medisiner ved at de sendes på ulike sykehjem. Min egen mormor fikk fjernet en anselig dose medisiner rett før hun døde, og det ganske så brått, og hadde en enorm angst. Nye leger forsvinner og kommer til. Det var medisiner en ikke skal bråseponere, men jeg tror slett ikke hun er alene om å oppleve det. Jeg er glad for at det i min familie kryr av folk som jobber i helsevesenet. Vi fikk etterhvert roet ned med nettopp sobril. Og da var de gniten på mengde også. Men de fikk nå passet påskrevet og dosen kom opp til et nivå som gav henne en roligere tid før hun døde! Det er mange ansvarsfulle leger rundt om, men det er mye rart som skjer likevel.

Absolutt!

Kan ikke tenke meg noe verre enn unge leger som på død og liv skal remedisinere gamle mennesker. De forsøkte seg på min mor, men hun sa klart i fra, for 20 år siden;)

[Bookworm]

Kunne veldig lett misforstås.

Ja dere om det... Jeg svarte kontant på mandolinas bastante svar om at så lenge legen hadde foreskrevet medisinen så var et ikke misbruk, det er ikke nødvendigvis riktig på generell basis, men jeg mente ingenting om trådstarter, da hadde jeg svart henne, ikke mandolina.

[Shova]

Ja dere om det... Jeg svarte kontant på mandolinas bastante svar om at så lenge legen hadde foreskrevet medisinen så var et ikke misbruk, det er ikke nødvendigvis riktig på generell basis, men jeg mente ingenting om trådstarter, da hadde jeg svart henne, ikke mandolina.

Men det Mandolina sier er jo sant! Går man regelmessig på reseptbelagte legemidler, så er man jo ikke nødvendigvis hverken avhengig eller misbruker...

[Bookworm]

Men det Mandolina sier er jo sant! Går man regelmessig på reseptbelagte legemidler, så er man jo ikke nødvendigvis hverken avhengig eller misbruker...

''så er man jo ikke nødvendigvis hverken avhengig eller misbruker...''

det er jo ikke det jeg sier heller, men jeg sier at man _kan_ misbruke medikamenter selv om de er foreskrevet fra legen. Jeg sier ikke at alle gjør det, men det er jo helt klart at det skjer.

[Dorthe]

Men det Mandolina sier er jo sant! Går man regelmessig på reseptbelagte legemidler, så er man jo ikke nødvendigvis hverken avhengig eller misbruker...

Det er klart man blir avhengig av medisin som man tar i de dosene legene foreskriver. Men det er da ikke viktig i det hele tatt. Jeg trenger de medisinene, legen foreskriver dem på blå resept og jeg spiser dem og har det bra.

[Shova]

''så er man jo ikke nødvendigvis hverken avhengig eller misbruker...''

det er jo ikke det jeg sier heller, men jeg sier at man _kan_ misbruke medikamenter selv om de er foreskrevet fra legen. Jeg sier ikke at alle gjør det, men det er jo helt klart at det skjer.

Det skjer helt sikkert.

Men se hva trådstarter snakker om før du svarer i hytt og vær.

Du sårer mer enn du gavner.

[Gjest benzor]

Jeg vet ikke hvor en skal sette grensen mellom terapeutisk dose og misbruk. Det er et vanskelig område også for legestanden og det er mye uenighet her. Men jeg er helt sikker på at det må regnes som misbruk det mange mennesker får lovlig foreskrevet fra legene sine.

Mange mennesker klarer ikke slutte på et benzo og en del leger anser det som like greit å la dem fortsette på medisinen. Men mange har gått så lenge på en dose av et benzo til at de har noen virkelig effekt av medisinene. Problemet er abstinensen som settes inn om de ikke får den vanlige dosen. Jeg synes derfor ikke at det i alle tilfeller kan kalle en terapeutisk dose.

Hvem som har reell effekt fortsatt av medisinen eller ikke, ja det er ikke lett å svare på. Men mange som har kommet seg av en medisin etter mange år på en foreskrevet dosering, uten at de har økt dosen for den del, vil fortelle at de fungerer hundre ganger bedre uten, bare de kom seg gjennom den forferdelige angstabstinensperioden. Så for noen fungerer det å gå i årevis på en dose. For andre er det med på å opprettholde angsten, for langvarig bruk av en dose benzo kan gi økt angst. Man må av medisinen en lang stund for å kunne vurdere om en er blant dem som kommer i den kategorien. Jeg tror personlig det gjelder mange.

Min konklusjon er; Går du i årevis på 30 mg sobril hver dag og fortsatt har betydelig angst i hverdagen, ville jeg prøvd en nedtrapping i samråd med lege for å se om angsten på sikt faktisk kunne blitt bedre. Hvis jeg var helt angstfri på dosen, ja da spiller det forsåvidt ikke så veldig stor rolle hva en gjør. Livskvalitet er det viktigste.

Når man sliter med angst og må bruke beroligende midler for å fungere, skal man altså seponere og angsten blir mindre??. Hvordan får du dette til å rime. Hvor blir da angsten av? har den forsvunnet i løpet av noen år? angst er jo grunnen til at en begynner med benzo preparater? Begynner jo ikke for moro skyld. Den som er plaget av angst og holder den i sjakk med berolgende midler for å fungere i hverdagen vil få det mye verre uten.

[Bookworm]

En oppklaring til deg; det har blitt litt diskusjon nedover i tråden her vedrørende misbruk av medisiner som legen skriver ut.

Jeg skrev mitt svar til en annen her, på helt generelt grunnlag, ikke med tanke på deg i det hele tatt. Jeg mener _ikke_ at du misbruker medisiner på noen som helst måte, og jeg mener heller ikke at du ikke har behov for medisinene du bruker.

Jeg svarte på en bastant kommentar om at så lenge man får medisiner foreskrevet av lege, så kan det ikke misbrukes, men svaret mitt var som sagt ikke rettet til deg.

Det var ikke meningen at jeg skulle sette deg i noen vanskeligere situasjon enn den du er i, og jeg beklager at tråden din ble brukt til dette.

[Missimo]

Når man sliter med angst og må bruke beroligende midler for å fungere, skal man altså seponere og angsten blir mindre??. Hvordan får du dette til å rime. Hvor blir da angsten av? har den forsvunnet i løpet av noen år? angst er jo grunnen til at en begynner med benzo preparater? Begynner jo ikke for moro skyld. Den som er plaget av angst og holder den i sjakk med berolgende midler for å fungere i hverdagen vil få det mye verre uten.

I begynnelsen av et benzoforbruk så vil disse pillene hjelpe mot angsten, helt klart. Men når det har gått en stund må en ha høyere dose for at det skal kunne fungere på samme måten. Det er da det er snakk om avhengighet. Slike piller er svært avhengighetsdannende, og bare et fåtall klarer å bruke disse uten å måtte øke dosen.

En annen skummel bivirkning av disse er at de gir angst etter en stund. En får altså angst av å bruke benzo. Jeg har snakket med mange som har fått mye mindre angst etter å ha sluttet også undertegnende. Det er klart det er mest behagelig å gå på sånne piller, men det løser ingenting. For å kunne ta tak i angsten og gjøre noe med problemet, må en nødvendigvis kutte ut pillene og ta tak i problemet. Jeg kan skrive under på at først når jeg slutta, så forsto jeg - og kjente igjen problemene. Og jeg gikk ikke på veldig høye doser.

En kan selvsagt nekte for at det fungerer sånn for en selv, men faktum er at det er svært få som ikke får et avhengighetsproblem etter langvarig bruk av benzo. Angstens natur er jo tanken "hva hvis" og å slutte på noe som gir en slags "trygghet" da er for mange veldig vanskelig.

[Missimo]

Jeg kan godt forstå at du trenger noe beroligende når du sliter som du gjør og har mistet en viktig person i livet ditt. Samtidig så stiller jeg meg litt spørrende til om det er forsvarlig å gå på benzo (såpass høye doser) når du jobber i barnevernet (eller forsåvidt med mennesker generelt). Og videre så vil jo bruk av benzo forhindre deg i å sørge ferdig og du kan havne i en ond sirkel. Jeg synes at du tar sobril altfor ofte (hver dag) og for høye doser. Den er ment å ta ved enkelttilfeller hvor ting blir altfor vanskelige. Dersom det er altfor vanskelig hele tida, så bør du prate med legen din om å starte på en annen medisin som ikke er avhengighetsdannende.

Hadde du skrevet at du tar sobril kun nå i en periode hadde jeg ikke reagert. Men du skriver at du har tatt den lenge. Det gjør noe med følelsene og personligheten å ta et benzo i så høye doser så lenge. En forandrer seg og mister ofte kontroll over sin egen situasjon. En blir på en måte distansert fra sine egne problemer og kan ikke ta tak i dem på en skikkelig måte, samtidig som høye og jevnlige doser fører til mer angst. Spør du om min mening er det da bedre å kjenne på sine problemer og den reelle angsten en har så kan en altså gjøre noe med det, i stedet for angst som også er produsert av benzobruk.

Du sier du alltid har slitt og jeg forstår hvor vanskelig det er. Det kan virke som du prøver å holde ut jobben og livet ditt ved å utsette problemene dine med benzobruk. Hva med å ta en pause i livet, trappe ned på medisinene og ta tak i problemet ditt? Nå har jeg selvsagt ikke fasiten, men er redd du har kommet inn i en litt ond sirkel. Går du til noe behandling feks?

[Missimo]

Det er nettopp det - måten du gjør det på betyr ikke at alle andre gjør det samme.

Jeg også bruker medisiner på den måten legen foreskriver dem, eller helst litt mindre (hvis det ikke er snakk om antiniotikekur eller noe), men det finnes pilleavhengige og narkomane der ute som absolutt ikke tenker på den måten - og smertepasienter, når jeg tenker meg om...

Og angsten og smertene kan rive en sånn i stykker at om en ikke får bedre hjelp, så er pillene det eneste som døyver. Da er veien til et pillemisbruk utrolig kort.

[ink1365380698]

I begynnelsen av et benzoforbruk så vil disse pillene hjelpe mot angsten, helt klart. Men når det har gått en stund må en ha høyere dose for at det skal kunne fungere på samme måten. Det er da det er snakk om avhengighet. Slike piller er svært avhengighetsdannende, og bare et fåtall klarer å bruke disse uten å måtte øke dosen.

En annen skummel bivirkning av disse er at de gir angst etter en stund. En får altså angst av å bruke benzo. Jeg har snakket med mange som har fått mye mindre angst etter å ha sluttet også undertegnende. Det er klart det er mest behagelig å gå på sånne piller, men det løser ingenting. For å kunne ta tak i angsten og gjøre noe med problemet, må en nødvendigvis kutte ut pillene og ta tak i problemet. Jeg kan skrive under på at først når jeg slutta, så forsto jeg - og kjente igjen problemene. Og jeg gikk ikke på veldig høye doser.

En kan selvsagt nekte for at det fungerer sånn for en selv, men faktum er at det er svært få som ikke får et avhengighetsproblem etter langvarig bruk av benzo. Angstens natur er jo tanken "hva hvis" og å slutte på noe som gir en slags "trygghet" da er for mange veldig vanskelig.

Mitt liv hadde betydd total isolasjon uten benzo. Og jeg bruker 15 mg valium om dagen. Har brukt valium siden 1980. Og klart jeg er avhengig, men jeg er også avhengig av de andre medisinene jeg tar. - som har mye "farligere" bivirkninger. Jeg velger et slags liv med benzo framfor et "ikke liv". Jeg er så glad for at de finnes. En velkjent psykiater sa til meg at psykiatrien ville vært hjelpeløs uten. Og se bare her på forumet hvor mange som bruker dem. Det kommer fram hver gang det er en benzo diskusjon. Men heldige er jo de som får hjelp av ssri, og ikke blir avhengig av dem. Jeg hadde forferdelige abstineneser da jeg måtte slutte på ssri på grunn av forferdelige anfall.

[Gjest anna karine]

Når man sliter med angst og må bruke beroligende midler for å fungere, skal man altså seponere og angsten blir mindre??. Hvordan får du dette til å rime. Hvor blir da angsten av? har den forsvunnet i løpet av noen år? angst er jo grunnen til at en begynner med benzo preparater? Begynner jo ikke for moro skyld. Den som er plaget av angst og holder den i sjakk med berolgende midler for å fungere i hverdagen vil få det mye verre uten.

Det er nå slik etter mitt syn, at å bruke sobril og benzo har en bakside. Hvis ikke hadde det ærlig talt ikke vært slik en krise å bli avhengig. Ikke er det spesielt dyre medisiner heller.

Hvis det var slik at alle med angst kunne bruke for eksempel 45 mg sobril hver dag over flere år, kanskje resten av livet og fortsatt ha god nytte av medisinen, ja ha en større livskvalitet og mindre angst for resten av livet på denne dosen, da hadde ikke det vært slik en krise. Mange går jo på AD hele livet også. Samfunnsmessig er sikkert de medisinene like dyre. Men jeg tror slett ikke det er så enkelt.

Problemet med benzo er at etter en stund gir benzo angst. De har sin besøkelsestid. Gode for en stund, men det er en grunn til at de skal brukes i en begrenset periode og at det advares mot avhengighetsfare.

Når noen som har gått på sobril i mange år ikke får dosen sin får de angst. Prøver de å trappe ned får de hvertfall angst. Og tenker at dette er medisinen for meg. Det er den som gjør at jeg kommer meg ut. Den er bra for meg og den virker godt ennå. Jeg sier ikke at du blir angstfri når du slutter med sobril. Jeg tror grunnlidelsen kan være der like fullt. Noen av oss blir aldri helt bra. Men det som hjalp en periode er i lengden med på å forhøye angsten, og da er det like greit og bedre å prøve seg uten for en lengre periode. Da må de fleste regne med en lengre periode hvor de ikke fungerer spesielt godt. At jeg har opplevd hvor mye mer jeg er i balanse hjelper meg til å holde ut seponeringen, for jeg har seponert høye doser sobril og xanor mange ganger, siden livet mitt har vært tøft i lengre tid. Det tar tid å få alle abstinenser ut av kroppen. Og angstabstinens er noe av det verste en kan kjenne på. Jeg har etterhvert god kjennskap til når det begynner å tippe og bli et problem for meg mer enn den støtten sobril kan være i en lengre tid. Legen vet jeg tar ansvar selv og har sett meg gjøre det over mange år, og lar meg få styre mye selv. Noen kan kanskje reagere på at jeg blir avhengig opp til flere ganger. På xanor er det forøvrig en planlagt avhengighet for en periode på 8 mnd. Forhåpentligvis blir livet mitt mindre ekstremt etterhvert. Jeg har vært uten benzo noen måneder nå. Jeg har stor respekt for medisinene og for hvor tøft det er å trappe ned.

Så har ikke du prøvd å slutte en lengre periode, eksempelvis et år, kan faktisk ikke du vite om det jeg sier er sant også for deg. Mange er enige med meg og har opplevd dette. Men jeg har ikke noen fasit for hvordan kroppen til hvert enkelte menneske fungerer selvsagt. Jeg tror det spiller en rolle hvor stor den daglige dosen er. Det er et mindre problem med de som tar en liten kveldsdose med 10 mg hver dag, eller noen som bruker 30- 45 mg sobril hver dag. Det siste tror jeg ikke er bra på en flekk.

Mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg regner det absolutt ikke som misbruk.

[ink1365380698]

Det er nå slik etter mitt syn, at å bruke sobril og benzo har en bakside. Hvis ikke hadde det ærlig talt ikke vært slik en krise å bli avhengig. Ikke er det spesielt dyre medisiner heller.

Hvis det var slik at alle med angst kunne bruke for eksempel 45 mg sobril hver dag over flere år, kanskje resten av livet og fortsatt ha god nytte av medisinen, ja ha en større livskvalitet og mindre angst for resten av livet på denne dosen, da hadde ikke det vært slik en krise. Mange går jo på AD hele livet også. Samfunnsmessig er sikkert de medisinene like dyre. Men jeg tror slett ikke det er så enkelt.

Problemet med benzo er at etter en stund gir benzo angst. De har sin besøkelsestid. Gode for en stund, men det er en grunn til at de skal brukes i en begrenset periode og at det advares mot avhengighetsfare.

Når noen som har gått på sobril i mange år ikke får dosen sin får de angst. Prøver de å trappe ned får de hvertfall angst. Og tenker at dette er medisinen for meg. Det er den som gjør at jeg kommer meg ut. Den er bra for meg og den virker godt ennå. Jeg sier ikke at du blir angstfri når du slutter med sobril. Jeg tror grunnlidelsen kan være der like fullt. Noen av oss blir aldri helt bra. Men det som hjalp en periode er i lengden med på å forhøye angsten, og da er det like greit og bedre å prøve seg uten for en lengre periode. Da må de fleste regne med en lengre periode hvor de ikke fungerer spesielt godt. At jeg har opplevd hvor mye mer jeg er i balanse hjelper meg til å holde ut seponeringen, for jeg har seponert høye doser sobril og xanor mange ganger, siden livet mitt har vært tøft i lengre tid. Det tar tid å få alle abstinenser ut av kroppen. Og angstabstinens er noe av det verste en kan kjenne på. Jeg har etterhvert god kjennskap til når det begynner å tippe og bli et problem for meg mer enn den støtten sobril kan være i en lengre tid. Legen vet jeg tar ansvar selv og har sett meg gjøre det over mange år, og lar meg få styre mye selv. Noen kan kanskje reagere på at jeg blir avhengig opp til flere ganger. På xanor er det forøvrig en planlagt avhengighet for en periode på 8 mnd. Forhåpentligvis blir livet mitt mindre ekstremt etterhvert. Jeg har vært uten benzo noen måneder nå. Jeg har stor respekt for medisinene og for hvor tøft det er å trappe ned.

Så har ikke du prøvd å slutte en lengre periode, eksempelvis et år, kan faktisk ikke du vite om det jeg sier er sant også for deg. Mange er enige med meg og har opplevd dette. Men jeg har ikke noen fasit for hvordan kroppen til hvert enkelte menneske fungerer selvsagt. Jeg tror det spiller en rolle hvor stor den daglige dosen er. Det er et mindre problem med de som tar en liten kveldsdose med 10 mg hver dag, eller noen som bruker 30- 45 mg sobril hver dag. Det siste tror jeg ikke er bra på en flekk.

Mvh

Har holdt opp i 15 mnd under hvert svangerskap jeg har hatt. Etter siste 15 mnd opphold sa det pang og veggen møtte meg solid. En kroppslig utmattelse og velig svimmelhet pluss mye andre rare symptomer i øyne, kvalme etc. Psykiateren jeg har vært i kontakt med senere kalte dette for somatisert angst. (men jeg vet ikke, hadde ikke vondt i sjelen eller indre uro, kun kroppslig pluss da redsel for hva det var. Det var jo vondt, men det tok kroppen hvis du forstår ikke sjelen, den gangen for 14 år siden. Men det var da jeg bebynte å bruke valium daglig. Hadde ikke holdt ut de hodeplagene uten. Så gikk det 10 år. Jeg jobbet og levde OK på 7,5 -10 mg valium daglig, menså prøvde jeg AD (bare for å ikke ha det uprøvd) og nå sitter jeg her. Med masse angst(sjelelig og kroppslig), depresjon og masse annet udefinerbare plager. Og jeg bruker mere valium enn før, AD som ikke virker bra, men som jeg ikke greier slutte med og zyprexa 2,5 mg som jeg legger på meg og får høyt blodsukker av.(men de virker på angst og depresjon) Hadde jeg holdt meg til valium den gangen i 2004, hadde jeg hatt et helt annet liv i dag. Er blitt kronisk syk av AD. Ufør.

[ink1365380698]

Har holdt opp i 15 mnd under hvert svangerskap jeg har hatt. Etter siste 15 mnd opphold sa det pang og veggen møtte meg solid. En kroppslig utmattelse og velig svimmelhet pluss mye andre rare symptomer i øyne, kvalme etc. Psykiateren jeg har vært i kontakt med senere kalte dette for somatisert angst. (men jeg vet ikke, hadde ikke vondt i sjelen eller indre uro, kun kroppslig pluss da redsel for hva det var. Det var jo vondt, men det tok kroppen hvis du forstår ikke sjelen, den gangen for 14 år siden. Men det var da jeg bebynte å bruke valium daglig. Hadde ikke holdt ut de hodeplagene uten. Så gikk det 10 år. Jeg jobbet og levde OK på 7,5 -10 mg valium daglig, menså prøvde jeg AD (bare for å ikke ha det uprøvd) og nå sitter jeg her. Med masse angst(sjelelig og kroppslig), depresjon og masse annet udefinerbare plager. Og jeg bruker mere valium enn før, AD som ikke virker bra, men som jeg ikke greier slutte med og zyprexa 2,5 mg som jeg legger på meg og får høyt blodsukker av.(men de virker på angst og depresjon) Hadde jeg holdt meg til valium den gangen i 2004, hadde jeg hatt et helt annet liv i dag. Er blitt kronisk syk av AD. Ufør.

Og jeg hadde ikke abstinenser ved å slutte på valium i hvert svangerskap, (hadde da brukt de i 14 år) men ikke daglig og aldri mere enn 5 mg om dagen. Hadde angst under svangerskapet som før, og skulle gjerne ha brukt litt valium, men det turde jeg ikke. Så angsten forsvant ikke med de lange oppholdene.

[Missimo]

Mitt liv hadde betydd total isolasjon uten benzo. Og jeg bruker 15 mg valium om dagen. Har brukt valium siden 1980. Og klart jeg er avhengig, men jeg er også avhengig av de andre medisinene jeg tar. - som har mye "farligere" bivirkninger. Jeg velger et slags liv med benzo framfor et "ikke liv". Jeg er så glad for at de finnes. En velkjent psykiater sa til meg at psykiatrien ville vært hjelpeløs uten. Og se bare her på forumet hvor mange som bruker dem. Det kommer fram hver gang det er en benzo diskusjon. Men heldige er jo de som får hjelp av ssri, og ikke blir avhengig av dem. Jeg hadde forferdelige abstineneser da jeg måtte slutte på ssri på grunn av forferdelige anfall.

Skjærer ikke alle over en kam her, men det er nok slik for de fleste benzobrukere at de blir avhengig og får økt angst som følge av det. Det skjer noe kjemisk i kroppen når en bruker benzo langvarig, det kan sammenlignes med røyking. En får abstinenser etter kort tid uten. Vet du feks hva som er årsaken til angsten din i dag? Er den angsten litt også pga benzobruk? Dette finner du ikke ut uten å trappe ned. Jeg har masse erfaring med dette selv og jeg har snakket med mange som har slutta, som sier at de blir bedre etterpå.

Føler du at du blir noe bedre på sikt av denne bruken da?