Luksusfellen

[mosj]

Ja, men jeg har jobbet såpass mye og er godt forsikret, så det går nok bra :-) grunnlaget for tryda er da ganske god. Bedre føre var, vettu :-)

Du fikk mye pes, men sånn er d jo i dette landet. Er faktisk langt på vei enig med deg, ikke at de som er ufør fortjener det men at man er sin egen lykkes smed og når man har en lang utdannelse og jobber hardt må man få nyte fruktene av det, og slippe misunnelse fra de som bare vil ha godene, ikke strevet.

[Bookworm]

Utsagnet var ikke rettet mot noen. og empati er det landet vårt kommer til å gå under på. Vi er så runde i kantene og forståelsesfulle, at vi til slutt triller.

Det jeg mente var at hver og en er sin egen lykkes smed. Javel, du er sikkert syk og klarer ikke å jobbe. Vel, da får du leve et nøkternt liv da.

Jeg har jobbet og slitt meg gjennom mange år med utdannelse og jobb. Jeg fortjener faktisk å ha det mer økonomisk romslig enn en person på trygd. Så ond går det faktisk an å bli.

Jeg rakk faktisk å få meg en god utdannelse før jeg ble syk jeg også, og jobbet sikkert like hardt som deg. Min sorg er at jeg ikke får brukt dette til noe nytting lenger.

Jeg skal love deg at jeg sørger mer over at jeg ikke kan gjøre nytte for meg og jobbe, enn jeg sørger over at jeg har dårligere råd enn jeg skulle hatt...

Jeg skjønner du er hard og uempatisk, og skjønner det er et valg du har tatt å være slik, men da får du også reaksjoner.

[Bookworm]

Nei, men man må justere forbruket etter inntekt.Hvis du er trygdet kan du se langt etter to sydenturer i året, ny flattv osv. Kommer man seg i jobb, får man raskere bedre råd, og trenger ikke misunne naboen.

Man ligger som man reder. Nytter ikke at det ikke er noen sin "feil" at man er blitt syk og trygdet. sånn er det, og så får man innrette økonomien sin etter det.

Men hvorfor mener du at alle som må leve et nøkternt liv, nødvendig må misunne de som har bedre råd? Noen gjør nok det, og har konkurranse med naboen om finest bil, flest sydenturer og diverse.

Jeg er takknemlig for at siden ting gikk som det gikk med meg, så har jeg likevel til livets opphold og klarer meg helt greit. Ingen sydenturer og flott bil - men jeg har et helt greit liv.

[Bookworm]

Hva forventer du da? to mill i året for å være trygdet? hvis du er trygdet, så er du trygdet og da må du innrette forbruket etter det. Med verdens beste trygdeordning bør det gå bra. Neppe mye til overs, men det er jo ikke meningen heller.

Når/hvis du en gang begynner å jobbe, så får du bedre økonomi. Men også mindre tid til DOL. Sånn er livet. Ferdig med det.

Jeg forventer langt fra to millioner kroner i året som trygdet - MEN jeg forventer at folk skal tro på at det er sykdom som er årsaken til at jeg ikke jobber, og ikke fordi jeg ikke gidder!!

Og sleivspark med hva jeg velger å fylle dagen min med når jeg er hjemmeværende, kan du spare deg for!

[fyrlykt]

Jeg er så glad jeg og mannen min er fornuftige.

Vi kjøper aldri på krita. Vi har alminnelige inntekter, men klarer likevel å legge til side litt penger. Jeg var heldig å arve et lite beløp, så jeg fikk betalt ned studielånet. Andre ufornuftige hadde kanskje brukt pengene til å kjøpe ny bil, men for å slippe utgiften til studielån prioriterte jeg den. Vi har begge solgt hver vår leilighet og har derfor vært heldig stilt. I stedet for å sløse bort pengene vi fikk til overs på masse dyre møbler, nye biler, sydentur osv, valgte vi å sette pengene inn i lånet på nyhuset, så nå har vi bare litt over en mill i lån, noe vi fint greier. Vi har fleksilån så vi velger litt selv hvordan vi vil betale, vi betaler så mye vi klarer, så med det tempoet nå er lånet betalt ned innen 12 år.... Vi har leilighet i kjelleren som vi har mulighet til å leie ut om det skulle bli dårlige tider. Vi har to biler, en litt eldre hverdagsbil og en litt finere som er et par år gammel. Vi ville aldri kjøpt en splitter ny bil, de taper seg så fort. Og aldri ta opp billån. Vi kjøpte fra sparepengene. Og enda har vi sparepenger.

Vi er ikke rike, men vi lever nøkternt. Handler for toppen 1000 i mat i uka, får mye bra mat til det, så vi sulter ikke. Shopper ikke klær hele tiden men klarer oss på det vi har.

Det er greit nok å sette tæring etter næring, men jeg må innrømme at jeg ikke skjønner hva folk på død og liv skal samle penger på bok for? Når skal pengene dere jobber og sliter for brukes? Når dere er død og arvingene danser rundt gullkalven?

Nei, jeg bruker penger, jeg reiser, jeg kjøper meg ny bil når jeg har lyst, jeg kjøper flatskjerm og biff på en onsdag, og koooser meg.

Kniper det så drar jeg kreditkortet og betaler tilbake når knipa er over... uten at jeg må søke om gjeldssanering av den grunn.

[fyrlykt]

''Det er vår egen fortjeneste eller feil at økonomien er som den er.''

Det er ikke nødvendigvis det, vet du - hva du enn måtte tro, så er de fleste trygdede det av en grunn, SYKDOM, og ikke fordi de ikke gidder å jobbe....

Klart at de som er ufør er det pga sykdom, men vi som ikke er ufør får vel lov til å lyte luksuslivet likevel? Vi deler jo av våre goder med dere ved å finansiere trygden deres, så da kan vi vel også få nyte overskuddet til oss selv.

Eller??

[fyrlykt]

Jeg beundrer de som søker hjelp for de forskjellige problemer de måtte ha, men jeg beundrer overhodet ikke mennesker som stiller opp på TV og viser det fram for gud og hvermann...

Hva er galt med å stille opp på TV? Det kan jo være lærdom for oss andre i det?

[Gjest livsnyter77]

Det er greit nok å sette tæring etter næring, men jeg må innrømme at jeg ikke skjønner hva folk på død og liv skal samle penger på bok for? Når skal pengene dere jobber og sliter for brukes? Når dere er død og arvingene danser rundt gullkalven?

Nei, jeg bruker penger, jeg reiser, jeg kjøper meg ny bil når jeg har lyst, jeg kjøper flatskjerm og biff på en onsdag, og koooser meg.

Kniper det så drar jeg kreditkortet og betaler tilbake når knipa er over... uten at jeg må søke om gjeldssanering av den grunn.

Ja, hva skal en med masse penger på bok når en ikke skal få glede av de...

Griske arvinger?

Greit å ha en reserve i tilfelle dårlige tider, men det må kunne gå an å nyte litt av godene og

[Janna]

uff, dette var ureflektert og tyder på at du har hatt det lett i livet...

He, he hvis det var meg du siktet til, så vokste jeg opp med en enslig mor. Fikk sjelden noe uten å måtte betale det selv. Flyttet hjemmefra som 15 åring og har klart meg selv siden det. så ting har ikke vært enkelt.

Men motgang gir pågangsmot, mener når jeg. De som har hatt det lett i livet er de som har fått alt i hendene gjennom oppveksten. De gadd ikke å ta skikkelig utdanning, for mor og far hjalp jo til. Sjokket kommer i 30 årene når de har brukt opp foreldrene sine som buffere. Høyt forbruk og lite respekt for pengers verdi og tilbakebetaling fører dem rett inn i luksusfella.

Livet er ikke enkelt. Sånn er det bare. Vi kan ikke tylle oss inn i rosenrød bomull og synes synd på alle. Det er synd på folk som er syke, men en nøktern livsstil er noe som følger med.

Vi må alle kjempe for å overleve i dette samfunnet. Noen gjør kloke valg, andre mindre kloke valg.

[Bookworm]

Klart at de som er ufør er det pga sykdom, men vi som ikke er ufør får vel lov til å lyte luksuslivet likevel? Vi deler jo av våre goder med dere ved å finansiere trygden deres, så da kan vi vel også få nyte overskuddet til oss selv.

Eller??

Selvfølgelig skal dere få nyte alt dere vil og kan. Jeg skriver i et innlegg lenger nedi tråden her, at jeg ikke er misunnelig på de som har mer enn meg, jeg er fornøyd med at siden ting ble som det ble med helsen min, at jeg har såpass med penger at jeg kan leve et ok liv.

Det jeg kommenterte hovedsakelig her var utsagnet: "giddet å kommet seg ut av trøgda".