Gå til innhold

Når vi blir besteforeldre


Anbefalte innlegg

Skrevet

40-åringer er middelaldrede - bortsett fra meg selv, da... ;)

Glem nå endelig ikke meg også!!!!

  • Svar 63
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • morsan

    8

  • Lillemus

    2

  • trollemor;o)

    2

  • Lotte :o)

    2

Populære dager

Mest aktive i denne tråden

Skrevet

Jeg leste også feil og fikk nesten safta i halsen her ;-))

Syns nok det var i tidligste laget ja.

Huff og huff, satser på det blir minst 10 år til iallefall (og helst noen flere år enn det også ;-))

Skrevet

Jeg kan ikke helt se for meg at jeg skal kunne betegne meg selv som eldre jeg heller ;)

Fortsatt synes jeg førtiåringer er "gamle" og jeg er 38.............

Å, hold nu grisepraten for Dem selv! ;-)

Skrevet

Jeg kan ikke helt se for meg at jeg skal kunne betegne meg selv som eldre jeg heller ;)

Fortsatt synes jeg førtiåringer er "gamle" og jeg er 38.............

*haha*

Skrevet

Å, hold nu grisepraten for Dem selv! ;-)

Føler De Dem tråkket på tærne, frue? ;-)

Skrevet

Jeg skal ha rosa gå-stol med sølv-stjerner på!

Stilig!!

Jeg tror igrunnen vi blir litt kulere enn eldregenerasjonen som er nå ;) Jeg kommer til å gå med trange olabukser til jeg blir 100! Skinnjakke kan jeg heller ikke tenke meg å gi slipp på ;)

Skrevet

Min forrige plan, var å sette meg på motorsyklen da jeg ble 40, og bare kjøre av sted. Ser ikke ut som om det kommer til å gå slik, men du verden hvor artig det var å fantasere om det..

Det var i en periode hvor jeg vel hadde gitt opp alt som heter mannfolk.

Som sagt.. Skulle sette meg på syklen å kjøre. Når jeg kom hjem igjen som sånn ca 75, skulle jeg sitte på gamlehjemmet og drikke vin, mens jeg snakket om elskerne mine som jeg hadde plukket opp diverse steder i europa og på andre kontigent...

Kanskje ikke den ideelle bestemor, men... litt må man da unne seg. :)

Skrevet

Men du ser da riktig så ungdommelig ut, morsan *kremt*

Ja, nemlig! Og derfor vil jeg ha meg frabedt påstander om at quinder over 40 år er gamle!

Skrevet

Ja, nemlig! Og derfor vil jeg ha meg frabedt påstander om at quinder over 40 år er gamle!

De er gamle (helt til jeg blir 40) !!

Skrevet

De er gamle (helt til jeg blir 40) !!

*gnir seg i hendene over tanken på å si "velkommen etter, gamla!"* ;-)

Skrevet

*gnir seg i hendene over tanken på å si "velkommen etter, gamla!"* ;-)

Får håpe hukommelsen din ikke varer i 1 år og 8 mnd til ;-P

Skrevet

Får håpe hukommelsen din ikke varer i 1 år og 8 mnd til ;-P

*noterer i klanderen for juli 2010: Husk å erte togli for at hun endelig har blitt en gammal røy* :-)

Skrevet

*noterer i klanderen for juli 2010: Husk å erte togli for at hun endelig har blitt en gammal røy* :-)

:-))))

Skrevet

Hehe, jeg har faktisk tenkt på å skrive slikt brev selv. Og da ikke bare i forbindelse med svigermorrollen, men også om morsrollen (til store/voksne barn).

Merkelig at man kan ha så selektiv hukommelse!? Hadde vært morsomt om de hadde såpass åpent forhold at de kunne gå gjennom brevet sammen.

Tror jaggu jeg skal skrive et slikt brev selv!

Husk å skrive øverst at du må ta brevet på alvor, da :-)

Gjest Elextra
Skrevet

Husk å skrive øverst at du må ta brevet på alvor, da :-)

Hehe, skal jeg følge tradisjonen vil jeg vel da tenke at jeg var fryktelig umoden og ... et eller annet da jeg skrev brevet? (er jo bare en førtis)

Gjest svigerdatter og kommende svigermor
Skrevet

Ja, er det ikke underlig hvordan slike ting glemmes?

Husker min mor klaget litt over både sin mor og sin svigermor. Og enkelte av de tingene hun helt konkret klaget over har også irritert meg når det gjelder henne - hun oppfører seg omtrent nøyaktig slik hun sa sin mor eller svigermor gjorde! Jeg har naturligvis ikke unnlatt å minne henne på dette, men forklaringen er selvfølgelig at situasjonen er heeeelt annerledes :o)

Å være svigermor har jo ikke bare med seg selv å gjøre... Min svigermor var en helt fantastisk dame. Jeg var bare 16 år da jeg kom inn i familien.ble mor som 17-åring. Vi hadde en skikkelig prat,der ho spurte meg om hvordan jeg ville bli behandla i familien...som en av hennes egne...eller som "svigerdatter" (litt negativt laddet,men ho brukte seg og sin svigermor som eksempel)...

Jeg valgte første alternativet.Mange år gikk så det suste..Ho passa jenta mi ofte og de fikk et nært forhold. I dag sier dattra mi at farmor pressa henne til å være bestevenner,og "indokterinerte" henne med at farmor er så snill, og farmor er så lur, farmor er så klok,du er heldig som er bestevenn med meg.....nå synes jeg svigermor har forandra seg, ho er utrolig gjerrig,gjør forskjell på barnebarna (siden minste barnebarnet alltid er det beste,eller skal jeg si det eneste guttebarnebarnet) Dessuten holder ho på enda med det bestevennstyret, og sier at før i tiden,da var jeg bestevenn med henne ...nå er jeg bestevenn med DEG...

Vårt barn ble jo favorisert i mange år før det kom flere barnebarn til,men i dag er ho veldig lei seg fordi farmor ikke er like entusiastisk...Det farmor forventer er at siden de var"bestevenner " da hun var liten,skal farmor få vite alle hemmeligheter osv...men det er ærlig talt ikke alt en forteller til besteforeldre/foreldre. viss det er noe nytt med barnebarnet,så blir farmor sjokka og VELDIG lei seg fordi ho ikke har ringt å fortalt det... (at det går an...) Dette er nyheter som evt kjærester,at ho bruker ppillen, at ho sliter med et fag i skolen osv.

Eldstejenta vår har og¨så fortalt hvor skuffa farmor ble da ho ringte å fortalte ho fikk G i et fag...Mormor driter i sånne ting...sier at sånne ting ikke har noe med deres personlige forhold å gjøre,og at ho er like stolt av henne om ho stryker eller får S... (de har et veldig,veldig godt forhold)

Vi har også små barn nå, men etter som tiden har gått ønsker vi ikke ha den samme kontakten den veien,for det er så mange forventninger i forhold til barna..mormor derimot er kjempegrei,og tar imot barnebarna på en skikkelig fordomsfri og real måte,gir like store presanger osv.

Jeg har også oppdaget at svigermor rett og slett "løy" da jeg kom inn i familien,for at jeg skulle like henne...nå når vi har div samtaler kan hun si at...nei sånn har jeg ALDRI gjort./ment..det var bare noe jeg sa den gangen for å støtte deg...osv.du var jo så ung,og trengte at noen "tok vare på deg". Dette gjør meg så forbanna. Jeg har rett og slett mistet tilliten.

Svigers er over 70 år...og det er SÅ langt å reise til oss.(de kjører til osloområdet fra midt norge flere ganger i året)men tenk 2,5 timer tar det å reise til oss. og de er her omtrent 3 ganger i året. mens datteren som bor bare en halvtime derifra blir besøkt 2-3 ganger i uka.(stakkars folk). de passer gjerne barnebarn, men vi synes de er for gamle til å styre med barn nå...og i dagesvis.i tillegg kjenner de jo ikke barna våre noe særlig,siden de ikke gjør den store innsatsen for å bli kjent. Når vi en sjelden gang kommer ei helg for at de skal bli kjent med våres barn så er dattra invitert med sine 3 barn,deriblant favorittgutten i familien.

Jeg må si at jeg som svigerdatter har forandret meg til å bli litt trollete/"ekte svigerdatter" på grunn av dette...-og får som ventelig svar fra ei snerpete svigermor som ALDRI har blitt motsagt. Klart dette fører til litt ubehageligheter,men jeg er villig til å ta dem fremfor at mine barn skal sitte å høre på alt det svigers vil putte i dem...Jeg vil oppdra barna mine selv,og styre det meste selv...-og da ser dere det blir litt krasj.. (når ho er vant med å bestemme) Ho vil egentlig bare være alene med barna,i hytta eller på rommet,tilogmed på badet...så jeg har fått helt noooiiia av det greiene der....Viss ikke ho kan leke med barna mens vi er tilstede,får ho i alle fall ikke ta dem med alene. Og med en gang de er alene driver ho å forteller hvor flink ho er ,og at de kan være bestevenner osv...UUUUrgh

Jeg håper at jeg kan være så storsynt når jeg en gang blir svigermor at jeg klarer å holde fingrene tilbake og ikke støte fra meg svigersønnene mine (har 3 døtre), nå har jeg jo ingen garanti for ikke å få svigerdøtre....(har hørt de kan være sææære ) Nei nå ble dette innlegget altfor langt,,,men det er interessant tema...hehe.

Gjest Elextra
Skrevet

Å være svigermor har jo ikke bare med seg selv å gjøre... Min svigermor var en helt fantastisk dame. Jeg var bare 16 år da jeg kom inn i familien.ble mor som 17-åring. Vi hadde en skikkelig prat,der ho spurte meg om hvordan jeg ville bli behandla i familien...som en av hennes egne...eller som "svigerdatter" (litt negativt laddet,men ho brukte seg og sin svigermor som eksempel)...

Jeg valgte første alternativet.Mange år gikk så det suste..Ho passa jenta mi ofte og de fikk et nært forhold. I dag sier dattra mi at farmor pressa henne til å være bestevenner,og "indokterinerte" henne med at farmor er så snill, og farmor er så lur, farmor er så klok,du er heldig som er bestevenn med meg.....nå synes jeg svigermor har forandra seg, ho er utrolig gjerrig,gjør forskjell på barnebarna (siden minste barnebarnet alltid er det beste,eller skal jeg si det eneste guttebarnebarnet) Dessuten holder ho på enda med det bestevennstyret, og sier at før i tiden,da var jeg bestevenn med henne ...nå er jeg bestevenn med DEG...

Vårt barn ble jo favorisert i mange år før det kom flere barnebarn til,men i dag er ho veldig lei seg fordi farmor ikke er like entusiastisk...Det farmor forventer er at siden de var"bestevenner " da hun var liten,skal farmor få vite alle hemmeligheter osv...men det er ærlig talt ikke alt en forteller til besteforeldre/foreldre. viss det er noe nytt med barnebarnet,så blir farmor sjokka og VELDIG lei seg fordi ho ikke har ringt å fortalt det... (at det går an...) Dette er nyheter som evt kjærester,at ho bruker ppillen, at ho sliter med et fag i skolen osv.

Eldstejenta vår har og¨så fortalt hvor skuffa farmor ble da ho ringte å fortalte ho fikk G i et fag...Mormor driter i sånne ting...sier at sånne ting ikke har noe med deres personlige forhold å gjøre,og at ho er like stolt av henne om ho stryker eller får S... (de har et veldig,veldig godt forhold)

Vi har også små barn nå, men etter som tiden har gått ønsker vi ikke ha den samme kontakten den veien,for det er så mange forventninger i forhold til barna..mormor derimot er kjempegrei,og tar imot barnebarna på en skikkelig fordomsfri og real måte,gir like store presanger osv.

Jeg har også oppdaget at svigermor rett og slett "løy" da jeg kom inn i familien,for at jeg skulle like henne...nå når vi har div samtaler kan hun si at...nei sånn har jeg ALDRI gjort./ment..det var bare noe jeg sa den gangen for å støtte deg...osv.du var jo så ung,og trengte at noen "tok vare på deg". Dette gjør meg så forbanna. Jeg har rett og slett mistet tilliten.

Svigers er over 70 år...og det er SÅ langt å reise til oss.(de kjører til osloområdet fra midt norge flere ganger i året)men tenk 2,5 timer tar det å reise til oss. og de er her omtrent 3 ganger i året. mens datteren som bor bare en halvtime derifra blir besøkt 2-3 ganger i uka.(stakkars folk). de passer gjerne barnebarn, men vi synes de er for gamle til å styre med barn nå...og i dagesvis.i tillegg kjenner de jo ikke barna våre noe særlig,siden de ikke gjør den store innsatsen for å bli kjent. Når vi en sjelden gang kommer ei helg for at de skal bli kjent med våres barn så er dattra invitert med sine 3 barn,deriblant favorittgutten i familien.

Jeg må si at jeg som svigerdatter har forandret meg til å bli litt trollete/"ekte svigerdatter" på grunn av dette...-og får som ventelig svar fra ei snerpete svigermor som ALDRI har blitt motsagt. Klart dette fører til litt ubehageligheter,men jeg er villig til å ta dem fremfor at mine barn skal sitte å høre på alt det svigers vil putte i dem...Jeg vil oppdra barna mine selv,og styre det meste selv...-og da ser dere det blir litt krasj.. (når ho er vant med å bestemme) Ho vil egentlig bare være alene med barna,i hytta eller på rommet,tilogmed på badet...så jeg har fått helt noooiiia av det greiene der....Viss ikke ho kan leke med barna mens vi er tilstede,får ho i alle fall ikke ta dem med alene. Og med en gang de er alene driver ho å forteller hvor flink ho er ,og at de kan være bestevenner osv...UUUUrgh

Jeg håper at jeg kan være så storsynt når jeg en gang blir svigermor at jeg klarer å holde fingrene tilbake og ikke støte fra meg svigersønnene mine (har 3 døtre), nå har jeg jo ingen garanti for ikke å få svigerdøtre....(har hørt de kan være sææære ) Nei nå ble dette innlegget altfor langt,,,men det er interessant tema...hehe.

Skjønner du har det tøft. Selv skjønner jeg hvor heldig jeg er med min egen svigermor, som ikke er noen bestevenn, men som holder respektfull avstand samtidig som hun er høyst tilstedeværende.

Får håpe du husker tankene dine nå om du engang selv blir svigermor! :)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...