Gjest best wishes Skrevet 7. november 2008 Skrevet 7. november 2008 Har en venninne som er utrolig somlete av seg. Det begynner å gå meg på nervene å hele tiden måtte vente på henne. Det tar hundre år for henne å komme igang med noe, enten det er å skifte, eller å lage et måltid. Finnes det hjelp for folk som er somlete, eller må jeg bare tilpasse meg hennes ”modus”? 0 Siter
Lillemus Skrevet 7. november 2008 Skrevet 7. november 2008 Avtale en halvtime tidligere enn det du gidder komme. 0 Siter
tonie Skrevet 7. november 2008 Skrevet 7. november 2008 Jeg tror det beste er at du tilpasser deg. Jeg har i alle fall tilpasset meg somlepavene jeg har i min nærhet. Det blir ikke så frustrerende da. Menneh, det er klart, det skader ikke å innimellom bare dra og droppe å vente på somlepaven. Særlig når det er noe de veldig gjerne vil ha med seg;) 0 Siter
GoodTimes Skrevet 7. november 2008 Skrevet 7. november 2008 Avtale en halvtime tidligere enn det du gidder komme. Da jeg flyttet sammen med han som er mannen min nå, ble vi noen uker seinere bedt til en gammel kompis av han som jeg ikke hadde truffet før. Vi skulle være der halv åtte. Jeg som er presis av meg, begynt eå trippe da klokka ble sju, og endelig kom han seg i yttertøyet og vi gikk avgårde. Fem over halv åtte ringte vi på døra. Ingen kom. Så ringte vi en gang til. Da kompisen åpnet, sto han i underbuksa og lurte på hvorfor vi kom så tidlig. - Du sa halv åtte, sa mannen min. - Ja, til DEG, ja! sa kompisen. Mannen min er blitt mye mer presis nå. Men jeg sitter fremdeles med kåpa på og venter når vi skal gå (jeg sier at han skylder meg sju år av livet mitt). Så innser jeg jo at jeg er håret for mye presis også, da ... 0 Siter
Lillemus Skrevet 7. november 2008 Skrevet 7. november 2008 Da jeg flyttet sammen med han som er mannen min nå, ble vi noen uker seinere bedt til en gammel kompis av han som jeg ikke hadde truffet før. Vi skulle være der halv åtte. Jeg som er presis av meg, begynt eå trippe da klokka ble sju, og endelig kom han seg i yttertøyet og vi gikk avgårde. Fem over halv åtte ringte vi på døra. Ingen kom. Så ringte vi en gang til. Da kompisen åpnet, sto han i underbuksa og lurte på hvorfor vi kom så tidlig. - Du sa halv åtte, sa mannen min. - Ja, til DEG, ja! sa kompisen. Mannen min er blitt mye mer presis nå. Men jeg sitter fremdeles med kåpa på og venter når vi skal gå (jeg sier at han skylder meg sju år av livet mitt). Så innser jeg jo at jeg er håret for mye presis også, da ... Jeg begynte til slutt å ta den varianten når eksen og skulle treffe noen andre, på kino f.eks. Han ble temmelig fornærmet da han oppdaget det, men vi kom i alle fall presis! ;o) 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 7. november 2008 Skrevet 7. november 2008 Vi har et vennepar som er såpass kronisk somlete at vi konsekvent inviterer dem en halvtime tidligere enn alle andre. Da kommer de som regel ti minutter etter resten av selskapet.. 0 Siter
Gjest best wishes Skrevet 7. november 2008 Skrevet 7. november 2008 Vi har et vennepar som er såpass kronisk somlete at vi konsekvent inviterer dem en halvtime tidligere enn alle andre. Da kommer de som regel ti minutter etter resten av selskapet.. Å invitere dem tidligere er jo greit nok, men hva med alle de andre situasjonene. Å skulle lage mat, eller skifte etter trening tar jo evigheter. Skal jeg sende henne inn i garderoben en time før meg? Eller ta med egen mat, så hun somle med sin egen mat? ARG, jeg blir så j--- irritert. hva skal jeg gjøre? 0 Siter
henrikke71 Skrevet 7. november 2008 Skrevet 7. november 2008 Jeg har en venninne som hadde for vane å dukke opp en halv time til tre kvarter for sent til en avtale. Det kunne være hvis vi avtalte å møtes på kafé, eller t.o.m hvis jeg inviterte henne til mat. Jeg fortalte henne til sist at det faktisk var litt trist og ganske irriterende å ikke bli prioritert høyere enn det. Utrolig nok tok hun det veldig tungt, det skulle åpenbart bare det til at jeg sa ifra til henne. (Jeg syns jo selv dette er opplagt). Siden det har hun vært, om ikke presis, så hvertfall innenfor "normalt" forsinket:-) 0 Siter
Bookworm Skrevet 7. november 2008 Skrevet 7. november 2008 Jeg har prøvd i 13 år å "kurere" en kronisk somlepave - men det finnes ikke håp! 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 7. november 2008 Skrevet 7. november 2008 Å invitere dem tidligere er jo greit nok, men hva med alle de andre situasjonene. Å skulle lage mat, eller skifte etter trening tar jo evigheter. Skal jeg sende henne inn i garderoben en time før meg? Eller ta med egen mat, så hun somle med sin egen mat? ARG, jeg blir så j--- irritert. hva skal jeg gjøre? ''Å skulle lage mat, eller skifte etter trening tar jo evigheter. Skal jeg sende henne inn i garderoben en time før meg? '' Hvis det er veldig frustrerende, får du jo bare si ifra. F.eks at "nå er jeg straks klar, og går om xx minutter". ''Eller ta med egen mat, så hun somle med sin egen mat?'' Enten får du la være å komme på mat til henne, eller spise litt på forhånd sånn at du orker ventingen. 0 Siter
Gjest prust Skrevet 7. november 2008 Skrevet 7. november 2008 Jeg må innrømme at jeg tenderer til å være litt somlete selv - dvs jeg beregner alltid riktig tid, men det er ut fra at alt går helt knirkefritt, dvs jeg legger ikke inn noen buffer... Fikk en reprimande fra ei god venninne for mange år siden angående dette, og hun sa at jeg faktisk stjal av tida hennes når jeg gang etter gang kom for seint til avtaler. Samtalen gjorde inntrykk på meg, og jeg hadde ikke helt sett på det på den måten - og jeg har prøvd å skjerpe meg, selv om det er vanskelig. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.