Har du noen gang blitt ordentlig skremt?

[Lotte :o)]

...eller skremt noen skikkelig?

Jeg har skremt min pappa, uten å ville det, egentlig. Jeg var ca 17 år, og sto på badet en morgen. Jeg fant ut at jeg skulle ta en sånn gjørmemaske i ansiktet, sånn som stivner helt i løpet av 15 min. Jeg så jo ikke ut med den der maska ;(

Pappa satt på kjøkkenet, og ante fred og ingen fare. Han satt med avisen. Jeg gikk til kjøkkenbenken, hentet et glass vann, og tok en ledig del av avisen (bilag/reklame). Etter en kort stund kikker han på meg, over aviskanten - og setter i et HYL, og rygger/hopper bakover! Han satt på stolen, og var i ferd med å deise i gulvet med stol og avis...

Og du dæven så sint han ble!... Fyttigrisen som jeg fikk passet mitt påskrevet! Jeg hadde klint inn ansiktet mitt med brun gørr, og han holdt på å dø av hjertestans, etc. Jeg måtte da faen meg ha vett til å VARSLE han, når jeg fant det for godt å rense huden min...! *hehe*

[AneM1365380603]

Uffda. Stakkars mann, he he. Jeg tok noe lignende på min mor, og hun klamret seg til veggen mens hun laget merkelige lyder. Jeg skal aldri mer skremme noen slik :-/

Jeg tror ikke jeg er blitt skremt på den måten, men jeg var ikke høy i hatten da stefaren til min berømte venninne fortalte spøkelseshistorier på en hyttetur.

[morsan]

*S* Jeg husker ikke i farta om jeg har skremt noen, men jeg husker en gang jeg ble så skremt at jeg nesten begynte å gråte;-)

Jeg var i tenårene, og var hjemme alene, midt på lyse dagen. Jeg lå på en sofa i stua og leste og smånynnet litt for meg selv.

Søsteren min kom hjem, og hørte trallingen, og skjønte at jeg ikke hadde hørt at noen kom. Så hun snek seg inn på sofaen og hoppet frem og sa "bø!". Trodde nesten jeg skulle dø av hjerteattakk*he he*

Jeg flirer jo bare av det nå, og det høres jo unektelig helt bagatellmessig ut, men så skremt har jeg aldri blitt verken før eller siden. ;-)

[AneM1365380603]

*S* Jeg husker ikke i farta om jeg har skremt noen, men jeg husker en gang jeg ble så skremt at jeg nesten begynte å gråte;-)

Jeg var i tenårene, og var hjemme alene, midt på lyse dagen. Jeg lå på en sofa i stua og leste og smånynnet litt for meg selv.

Søsteren min kom hjem, og hørte trallingen, og skjønte at jeg ikke hadde hørt at noen kom. Så hun snek seg inn på sofaen og hoppet frem og sa "bø!". Trodde nesten jeg skulle dø av hjerteattakk*he he*

Jeg flirer jo bare av det nå, og det høres jo unektelig helt bagatellmessig ut, men så skremt har jeg aldri blitt verken før eller siden. ;-)

Det er faktisk ikke gøy i det hele tatt å bli skremt på den måten, så jeg skjønner reaksjonen din kjempegodt. Det er en spøk som kun gleder spøkefuglen ;o)

[Gjest prust]

Uff - det er fælt å bli så skremt - skjønner at faren din ble sint!

Mannen min skremte meg en gang for mange år siden, og det var fælt: Vi bodde på internat, og hadde knøttsmå rom. Vi hadde akkurat blitt sammen, og satt på mitt rom og hadde det riktig så koselig. Så ringte telefonen på ganga (dette var jo lenge før mobiltelefonens tid), og det var til meg. Jeg gikk ut for å prate, og pratet en god stund.

Da jeg kom inn igjen på rommet, var det tomt. Jeg tenkte at min kjære ikke hadde giddet å vente, og gått ned til seg selv. Vel - jeg satte meg ned for å lese en stund (kanskje 10 minutter). Så reiste jeg meg og gikk bort til skapet for å hente noe (et vanlig klesskap, med hyller på ene sida, og til å henge tøy på andre sida).

Da jeg åpnet skapet, så jeg plutselig min store kjærest sitte sammenkrøpet i bunnen av skapet - og så sa han forsiktig "PIP!"

Jeg skvatt så utrolig - og hoppet bakover og landet i senga, o fikk virkelig hjertebank og ble skikkelig redd!!!!!

Uff!!!!!

[Lotte :o)]

*S* Jeg husker ikke i farta om jeg har skremt noen, men jeg husker en gang jeg ble så skremt at jeg nesten begynte å gråte;-)

Jeg var i tenårene, og var hjemme alene, midt på lyse dagen. Jeg lå på en sofa i stua og leste og smånynnet litt for meg selv.

Søsteren min kom hjem, og hørte trallingen, og skjønte at jeg ikke hadde hørt at noen kom. Så hun snek seg inn på sofaen og hoppet frem og sa "bø!". Trodde nesten jeg skulle dø av hjerteattakk*he he*

Jeg flirer jo bare av det nå, og det høres jo unektelig helt bagatellmessig ut, men så skremt har jeg aldri blitt verken før eller siden. ;-)

Å, jeg kjenner følelsen av å bli skremt! Har jobbet nattevakt sammen noen særdeles "festlige" mannfolk

[Lotte :o)]

Uff - det er fælt å bli så skremt - skjønner at faren din ble sint!

Mannen min skremte meg en gang for mange år siden, og det var fælt: Vi bodde på internat, og hadde knøttsmå rom. Vi hadde akkurat blitt sammen, og satt på mitt rom og hadde det riktig så koselig. Så ringte telefonen på ganga (dette var jo lenge før mobiltelefonens tid), og det var til meg. Jeg gikk ut for å prate, og pratet en god stund.

Da jeg kom inn igjen på rommet, var det tomt. Jeg tenkte at min kjære ikke hadde giddet å vente, og gått ned til seg selv. Vel - jeg satte meg ned for å lese en stund (kanskje 10 minutter). Så reiste jeg meg og gikk bort til skapet for å hente noe (et vanlig klesskap, med hyller på ene sida, og til å henge tøy på andre sida).

Da jeg åpnet skapet, så jeg plutselig min store kjærest sitte sammenkrøpet i bunnen av skapet - og så sa han forsiktig "PIP!"

Jeg skvatt så utrolig - og hoppet bakover og landet i senga, o fikk virkelig hjertebank og ble skikkelig redd!!!!!

Uff!!!!!

*grrr* Da hadde nok Lotte vært passpåskriver, om dette hadde skjedd meg... ;o)

[Gjest prust]

Det er faktisk ikke gøy i det hele tatt å bli skremt på den måten, så jeg skjønner reaksjonen din kjempegodt. Det er en spøk som kun gleder spøkefuglen ;o)

Ei som har kontor i samme etasje som meg på jobb, skremte meg sånn her en dag.

Vi holdt på med oppussing - og jeg skulle sjekke hvordan det var blitt på et av kontorene. Jeg banket på, ingen svarte, og døra var låst. Jeg gikk for å hente nøkkel, og i det jeg låste opp og åpnet, spratt hun frem fra innsiden, og ropte "BØØØØØØ!!!!"

Jeg skvatt skikkelig, men fikk sånn hysterisk latteranfall - kunne liksom ikke bli sint på henne, siden jeg nesten ikke kjenner henne - men jeg ble egentlig skikkelig sint - og syntes det var utrolig teit oppførsel av ei voksen dame.....

[AneM1365380603]

Ei som har kontor i samme etasje som meg på jobb, skremte meg sånn her en dag.

Vi holdt på med oppussing - og jeg skulle sjekke hvordan det var blitt på et av kontorene. Jeg banket på, ingen svarte, og døra var låst. Jeg gikk for å hente nøkkel, og i det jeg låste opp og åpnet, spratt hun frem fra innsiden, og ropte "BØØØØØØ!!!!"

Jeg skvatt skikkelig, men fikk sånn hysterisk latteranfall - kunne liksom ikke bli sint på henne, siden jeg nesten ikke kjenner henne - men jeg ble egentlig skikkelig sint - og syntes det var utrolig teit oppførsel av ei voksen dame.....

''Jeg skvatt skikkelig, men fikk sånn hysterisk latteranfall - kunne liksom ikke bli sint på henne, siden jeg nesten ikke kjenner henne - men jeg ble egentlig skikkelig sint - og syntes det var utrolig teit oppførsel av ei voksen dame.....''

Det holder jeg med deg i. Hun mangler jo litt antenner som skremmer folk hun ikke kjenner skikkelig.

[Gjest prust]

''Jeg skvatt skikkelig, men fikk sånn hysterisk latteranfall - kunne liksom ikke bli sint på henne, siden jeg nesten ikke kjenner henne - men jeg ble egentlig skikkelig sint - og syntes det var utrolig teit oppførsel av ei voksen dame.....''

Det holder jeg med deg i. Hun mangler jo litt antenner som skremmer folk hun ikke kjenner skikkelig.

Hun er litt rar - jeg fikk dårlig førsteinntrykk av henne - men har bestemt meg for å prøve å like henne likevel, siden vi nå torlig skal se hverandre hver dag og spise lunsj sammen de neste årene.....

[AneM1365380603]

Hun er litt rar - jeg fikk dårlig førsteinntrykk av henne - men har bestemt meg for å prøve å like henne likevel, siden vi nå torlig skal se hverandre hver dag og spise lunsj sammen de neste årene.....

Det var som da jeg møtte en nettvenninne for første gang. Vi dro på butikken, og hun og datteren løp mellom hyllene mens de ropte "Bø" til hverandre. Det var et utrolig syn, men jeg syntes nå de var søte begge to

Du kan tro jeg har minnet henne på dette i ettertid, he he.

[Gjest prust]

Det var som da jeg møtte en nettvenninne for første gang. Vi dro på butikken, og hun og datteren løp mellom hyllene mens de ropte "Bø" til hverandre. Det var et utrolig syn, men jeg syntes nå de var søte begge to

Du kan tro jeg har minnet henne på dette i ettertid, he he.

Morsomt!!!!!

[pekkaline]

Denne tråden kan jeg bidra i.

Jeg var i min barndom temmelig mørkredd. Det var en kveld jeg hadde vært en tur hos min kusine. Jeg skulle komme hjem klokka 21:00 (min far var streng på klokkeslett). Jeg var sen og måtte forte meg. På veien måtte jeg går gjennom en skog jeg ikke likte, og det var mørkt. Jeg "hørte" alltid så mye rart så jeg gikk fort og trallet for å ikke høre de skumle lydene av at noen gikk bak meg. Når jeg så kommer rundt en sving så hopper min søster ut RETT foran meg og skriker UÆÆÆ.

Hun sier det enda, "jeg har aldri sett noen løpe så kvikt noen gang før eller siden". Jeg trippet et par tripp og føy avgårde. Jeg kom hylskrikende inn hjemme og skremte vannet av foreldrene mine. Gjett hvem som fikk straff da ja... Fy fanken så skremt jeg ble. Og min søster angrer den dag i dag.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Ja det har jeg, og det har satt såpass preg at jeg ikke kan feks se skrekkfilm lenger eller tulle rundt med søvnmønsteret mitt osv for ikke å erte i gang mareritt osv. :-(

[Gjest Elextra]

Denne tråden kan jeg bidra i.

Jeg var i min barndom temmelig mørkredd. Det var en kveld jeg hadde vært en tur hos min kusine. Jeg skulle komme hjem klokka 21:00 (min far var streng på klokkeslett). Jeg var sen og måtte forte meg. På veien måtte jeg går gjennom en skog jeg ikke likte, og det var mørkt. Jeg "hørte" alltid så mye rart så jeg gikk fort og trallet for å ikke høre de skumle lydene av at noen gikk bak meg. Når jeg så kommer rundt en sving så hopper min søster ut RETT foran meg og skriker UÆÆÆ.

Hun sier det enda, "jeg har aldri sett noen løpe så kvikt noen gang før eller siden". Jeg trippet et par tripp og føy avgårde. Jeg kom hylskrikende inn hjemme og skremte vannet av foreldrene mine. Gjett hvem som fikk straff da ja... Fy fanken så skremt jeg ble. Og min søster angrer den dag i dag.

*lol* det var slemt gjort, ja!

[pekkaline]

*lol* det var slemt gjort, ja!

ja, men enda verre: Vi skulle følge våre kusiner et stykke på vei hjem en mørk kveld. Det var stummende mørkt faktisk og vi gikk og småpratet, alle var mørkredde. Plutselig står faren til kusinene rett foran oss med et BRØL samtidig som han holder lommelykten under haka slik at det blir et skummelt ansikt. Han skulle møte dem for idioten visste jo at de var mørkredde.

Kjenner at jeg kan bli sur den dag i dag pga den tankesløse handlingen. *huff*

[Gjest Elextra]

ja, men enda verre: Vi skulle følge våre kusiner et stykke på vei hjem en mørk kveld. Det var stummende mørkt faktisk og vi gikk og småpratet, alle var mørkredde. Plutselig står faren til kusinene rett foran oss med et BRØL samtidig som han holder lommelykten under haka slik at det blir et skummelt ansikt. Han skulle møte dem for idioten visste jo at de var mørkredde.

Kjenner at jeg kan bli sur den dag i dag pga den tankesløse handlingen. *huff*

Huff!

Men er ikke du en av de som tror på diverse overnaturlige ting, eller husker jeg feil?

Da har man jo uendelig mange flere grunner til å bli skremt, hadde i så fall stadig vært vettskremt, jeg.

[pekkaline]

Huff!

Men er ikke du en av de som tror på diverse overnaturlige ting, eller husker jeg feil?

Da har man jo uendelig mange flere grunner til å bli skremt, hadde i så fall stadig vært vettskremt, jeg.

*Jo jeg er en av "dem" *. Det blir ikke akkurat bedre når folk skremmer meg i tillegg til disse uforklarlige tingene som skjedde/skjer.

[jubalong70]

*LOL* Synes jeg ser ham.

Jeg kan ikke huske å ha blitt slik skremt selv, men mor skremte ei venninne.

Venninna sto i en mørk vaskekjeller. Mor gikk helt normalt inn der og sier hei. Roper ikke eller noe.

Venninna holdt på å gå i bakken. Hun skvatt og tisset seg ut!!!!

Vi har ledd endel av den historien

[Debra-irl]

JEPP. Og så til de grader også. Altså;

Jeg hadde sovnet på sofaen som står langs vinduet. Bodde i 1 etasje den gangen. Gubbelure hadde glemt nøkkel, og banket på vinduet. Jeg våknet litt seint av den bankinga, så gubben trodde jeg ikke hadde hørt ham, så han kom på den "geniale" ideen om å krabbe inn kjellervinduet.

Så i dét jeg åpner døra ut til den ytterste gangen, så blir jeg møtt av en høy mørkkledd mann. Jeg skreik så jæ..... fra dypet av magen, jeg hørte sjøl at jeg var vettskremt.

Og HAN holdt jo på å dø han også fordi han trodde jo jeg lå på sofaen.

Herregud som vi har ledd av det i ettertid. Men dæven så sinna jeg var med en gang.......