Gjest Psyk av alt Skrevet 10. november 2008 Skrevet 10. november 2008 Om du spurte en venn eller et medlem av familien om vedkommende kunne være fadder for ditt barn, kristendåp, og denne svarte nei pga manglende tro, ikke medlemsskap i statskirken...hva ville du tenkt? Og hva mener du om at en fadder trekker seg ut av fadderskapet pga utmelding av statskirken? Svært interessert i å høre din mening! Mvh 0 Siter
Glimtipper Skrevet 10. november 2008 Skrevet 10. november 2008 ''En fadder påtar ser en ansvarsfull oppgave. Fadderen skalfor det første være vitne om at barnet er døpt med ne kristen dåp. For det andre lover fadderen å be for barnet og lære barnet å be. Dessuten skal fadderen hjelpe barnet til å bli kjent med bibelfortellingene og oppmuntre det til å gå til nattverd. I en sum skal fadderen hjelpe til at barnet ”skal bli hos Kristus når det vokser opp”.'' Jeg hadde definitivt takket nei. 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 10. november 2008 Skrevet 10. november 2008 Jeg ville ikke takket ja til å være fadder om jeg ikke var medlem av statskirken. Var jeg først fadder, ville jeg ikke trukket meg selv om jeg meldte meg ut av statskirken, med mindre jeg vet at foreldrene hadde store forventninger til min religiøse oppfølging. 0 Siter
....AV Skrevet 10. november 2008 Skrevet 10. november 2008 Jeg har sagt nei til å være fadder for min søsters barn på grunn av manglende tro. Hun var nok forberedt for hun er veldig klar over mitt standpunkt, men ble nok bittelitt skuffet likevel. Men hun respekterte det og vi har et godt forhold og jeg er glad i og følger opp begge barna hennes. Jeg hadde nok ikke trukket meg fra et fadderskap jeg hadde sagt ja til i første omgang. Hovedsaken for meg er jo at jeg ikke ønsker å lære barnet om den kristne tro og derfor ikke ønsker å love noe jeg ikke har tenkt å holde. Hvis jeg en gang hadde hatt ett annet standpunkt, ville jeg nok følt meg forpliktet til å følge opp på et vis. 0 Siter
Gjest Gulla Wiltersen Skrevet 10. november 2008 Skrevet 10. november 2008 ''En fadder påtar ser en ansvarsfull oppgave. Fadderen skalfor det første være vitne om at barnet er døpt med ne kristen dåp. For det andre lover fadderen å be for barnet og lære barnet å be. Dessuten skal fadderen hjelpe barnet til å bli kjent med bibelfortellingene og oppmuntre det til å gå til nattverd. I en sum skal fadderen hjelpe til at barnet ”skal bli hos Kristus når det vokser opp”.'' Jeg hadde definitivt takket nei. Jeg avstår fra fadder - går heller for en dugandes modder ;-) 0 Siter
kakki1365380609 Skrevet 10. november 2008 Skrevet 10. november 2008 Jeg fikk ikke lov av presten å være fadder siden jeg er utmeldt av statskirken. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 10. november 2008 Skrevet 10. november 2008 Jeg har sagt nei til å være fadder for min søsters barn på grunn av manglende tro. Hun var nok forberedt for hun er veldig klar over mitt standpunkt, men ble nok bittelitt skuffet likevel. Men hun respekterte det og vi har et godt forhold og jeg er glad i og følger opp begge barna hennes. Jeg hadde nok ikke trukket meg fra et fadderskap jeg hadde sagt ja til i første omgang. Hovedsaken for meg er jo at jeg ikke ønsker å lære barnet om den kristne tro og derfor ikke ønsker å love noe jeg ikke har tenkt å holde. Hvis jeg en gang hadde hatt ett annet standpunkt, ville jeg nok følt meg forpliktet til å følge opp på et vis. Vanskelig dette med å være fadder og så melde seg ut av statskirken pga manglende tro. Føler selvsagt et ansvar og følger opp barna. Men å fortsette å være fadder er meget vanskelig for meg. Ref. Glimtipper. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 10. november 2008 Skrevet 10. november 2008 Jeg fikk ikke lov av presten å være fadder siden jeg er utmeldt av statskirken. Sier du det? Logisk. Lurer på hva prasten sier om fadderskap når man er utmeldt...burde være samme sak. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 10. november 2008 Skrevet 10. november 2008 Jeg fikk ikke lov av presten å være fadder siden jeg er utmeldt av statskirken. Det ble klønete forulert. Det jeg mener er at siden du ikke fikk lov å være fadder fordi du er utmeldt burde det heller ikke være lov å fortsette å være fadder om man melder seg ut. Når man tidligere, før man meldte seg ut, har påtatt seg fadderskap. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 10. november 2008 Skrevet 10. november 2008 Jeg avstår fra fadder - går heller for en dugandes modder ;-) :-) 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 10. november 2008 Skrevet 10. november 2008 ''En fadder påtar ser en ansvarsfull oppgave. Fadderen skalfor det første være vitne om at barnet er døpt med ne kristen dåp. For det andre lover fadderen å be for barnet og lære barnet å be. Dessuten skal fadderen hjelpe barnet til å bli kjent med bibelfortellingene og oppmuntre det til å gå til nattverd. I en sum skal fadderen hjelpe til at barnet ”skal bli hos Kristus når det vokser opp”.'' Jeg hadde definitivt takket nei. Ja, det er ganske kraftig kost for en ikke-kristen. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 10. november 2008 Skrevet 10. november 2008 Jeg ville ikke takket ja til å være fadder om jeg ikke var medlem av statskirken. Var jeg først fadder, ville jeg ikke trukket meg selv om jeg meldte meg ut av statskirken, med mindre jeg vet at foreldrene hadde store forventninger til min religiøse oppfølging. Som sagt tidligere; jeg mener at om man ikke legger vekt på det religiøse aspektet ved en dåp, som egentlig er hele greie, burde man finne et annet alternativ. 0 Siter
Gjest bikku Skrevet 10. november 2008 Skrevet 10. november 2008 Jeg har selv stått fadder uten å være medlem av statskirken - den ene gangen har vært fadder. Det endte ikke særlig bra, jeg mista kontakten med fadderbarnet og familien. I ettertid har jeg brukt manglende medlemsskap som argument. Men egentlig er det vel helt andre grunner som gjør at jeg har trukket meg. Så hva ville jeg ha tenkt om andre: At de har en årsak de ikke ønsker å gå ut med, som det ikke er noen grunn til å presse dem i forhold til. 0 Siter
....AV Skrevet 10. november 2008 Skrevet 10. november 2008 Vanskelig dette med å være fadder og så melde seg ut av statskirken pga manglende tro. Føler selvsagt et ansvar og følger opp barna. Men å fortsette å være fadder er meget vanskelig for meg. Ref. Glimtipper. Ja, vanskelig er det, det er jeg enig i. Jeg ville nok satset på en mellomting, f.eks. kjøp av bøker om emnet el., men ville jo hatt store problemer med bønne-delen. 0 Siter
Gjest bikku Skrevet 10. november 2008 Skrevet 10. november 2008 Jeg har selv stått fadder uten å være medlem av statskirken - den ene gangen har vært fadder. Det endte ikke særlig bra, jeg mista kontakten med fadderbarnet og familien. I ettertid har jeg brukt manglende medlemsskap som argument. Men egentlig er det vel helt andre grunner som gjør at jeg har trukket meg. Så hva ville jeg ha tenkt om andre: At de har en årsak de ikke ønsker å gå ut med, som det ikke er noen grunn til å presse dem i forhold til. Tillegg: En utmeldelse trenger ikke ha noe med manglende tro å gjøre. Jeg er utmeldt, men troende. Mitt forhold til Gud defineres ikke gjennom rammene til den norske statskirken 0 Siter
Gjest Gulla Wiltersen Skrevet 10. november 2008 Skrevet 10. november 2008 Jeg ville aldri døpt barna mine. De må velge selv om de vil stå i et trossamfunn når de blir voksne nok til det. Jeg håper at en som skulle bedt meg være fadder i en kristen dåp hadde trodd at jeg måtte takket nei fordi jeg ikke deler religionen og ikke kan påta meg de forpliktelsene det innebærer å være fadder - ikke fordi jeg ikke er interessert i ungen. 0 Siter
Lillemus Skrevet 10. november 2008 Skrevet 10. november 2008 ''Om du spurte en venn eller et medlem av familien om vedkommende kunne være fadder for ditt barn, kristendåp, og denne svarte nei pga manglende tro, ikke medlemsskap i statskirken...hva ville du tenkt?'' Jeg hadde ikke spurt noen jeg visste ikke var medlem av statskirken, må må jo være medlem av statskirken eller et annet kirkesamfunn som "godtar" den kristne dåp for å kunne være fadder. ) Men jeg hadde selvfølgelig ikke blitt sur om jeg spurte om en ville være fadder og vedkommende svarte nei takk. ''Og hva mener du om at en fadder trekker seg ut av fadderskapet pga utmelding av statskirken?'' Mulig jeg hadde blitt litt mer såret der, for de aller fleste av oss (?) har vel det aspektet med å oppdra et barn i den kristne tro egentlig fint lite med fadderskap å gjøre, sånn rent praktisk? Så jeg hadde nok lurt litt på om det egentlig kunne ligge andre grunner bak enn en utmelding av statskirken. 0 Siter
Atene Skrevet 10. november 2008 Skrevet 10. november 2008 Jeg synes problemstillingen virker søkt. Når noen står meg så nær at jeg vurderer dem som faddere for mitt barn, da vet jeg på forhånd hvordan de stiller seg til kirken, og jeg ville ikke spurt hvis de ikke var positive. 0 Siter
jubalong70 Skrevet 10. november 2008 Skrevet 10. november 2008 Jeg synes det er helt greit at de ikke ønsker å være faddere. Vi valgte en fadder til vår yngste som ikke er medlem i statskirken. Hun ble valgt fordi vi føler hun har de rette verdiene, selv om hun ikke er kristen. For oss er livsverdiene viktigere enn religionen. For henne som fadder var det viktig å påpeke at hun ikke ønsket å ta del i den "kristne oppdragelsen", og det var vi absolutt inneforstått med. Den delen skal vi klare selv, samt at han har andre faddere som også kan ta seg av det. 0 Siter
Gjest anna k Skrevet 10. november 2008 Skrevet 10. november 2008 Tillegg: En utmeldelse trenger ikke ha noe med manglende tro å gjøre. Jeg er utmeldt, men troende. Mitt forhold til Gud defineres ikke gjennom rammene til den norske statskirken Jeg er fortsatt innmeldt. Men min gudstro defineres likevel heller ikke fullstendig gjennom rammene for kirkens offisielle tro:o) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.