Fadder når ikke medlem av statskirken

[Gjest Psyk av alt]

Jeg synes det er helt greit at de ikke ønsker å være faddere.

Vi valgte en fadder til vår yngste som ikke er medlem i statskirken. Hun ble valgt fordi vi føler hun har de rette verdiene, selv om hun ikke er kristen.

For oss er livsverdiene viktigere enn religionen.

For henne som fadder var det viktig å påpeke at hun ikke ønsket å ta del i den "kristne oppdragelsen", og det var vi absolutt inneforstått med. Den delen skal vi klare selv, samt at han har andre faddere som også kan ta seg av det.

Ble hun godkjent som fadder av presten selv om hun ikke er medlem av statskirken?

[Gjest Psyk av alt]

Jeg synes problemstillingen virker søkt.

Når noen står meg så nær at jeg vurderer dem som faddere for mitt barn, da vet jeg på forhånd hvordan de stiller seg til kirken, og jeg ville ikke spurt hvis de ikke var positive.

Hva med en fadder som ikke kan stå inne for den religiøse biten og dermed fraskriver seg fadderskapet?

[Gjest Psyk av alt]

Jeg har selv stått fadder uten å være medlem av statskirken - den ene gangen har vært fadder. Det endte ikke særlig bra, jeg mista kontakten med fadderbarnet og familien. I ettertid har jeg brukt manglende medlemsskap som argument. Men egentlig er det vel helt andre grunner som gjør at jeg har trukket meg.

Så hva ville jeg ha tenkt om andre: At de har en årsak de ikke ønsker å gå ut med, som det ikke er noen grunn til å presse dem i forhold til.

Jeg lurer på om det praktiseres forskjellig rundt om i landet. De fleste prester godtar ikke en fadder som ikke er medlem av statskirken.

[candyqueen_83]

''En fadder påtar ser en ansvarsfull oppgave. Fadderen skalfor det første være vitne om at barnet er døpt med ne kristen dåp. For det andre lover fadderen å be for barnet og lære barnet å be. Dessuten skal fadderen hjelpe barnet til å bli kjent med bibelfortellingene og oppmuntre det til å gå til nattverd. I en sum skal fadderen hjelpe til at barnet ”skal bli hos Kristus når det vokser opp”.''

Jeg hadde definitivt takket nei.

Unnskyld meg. Ingen faddere som driver med dette da. Ingen av mine faddere hvertfall. Og ingen jeg vet er faddere.

[Gjest Psyk av alt]

Unnskyld meg. Ingen faddere som driver med dette da. Ingen av mine faddere hvertfall. Og ingen jeg vet er faddere.

Og hvorfor velger man da en dåp i regi av den norske kirke? Er det ikke da bedre med et ikke-religiøst alternativ? På nett sidene til den norske kirke står det at dåp uten tro er utenkelig.

[candyqueen_83]

Og hvorfor velger man da en dåp i regi av den norske kirke? Er det ikke da bedre med et ikke-religiøst alternativ? På nett sidene til den norske kirke står det at dåp uten tro er utenkelig.

Okei. Jeg tror nok folk er faddere for å kunne følge opp barna litt ekstra, og for å ha det koselig med dem. Ikke for å belære om kristen tro.

[også en mor]

Ble hun godkjent som fadder av presten selv om hun ikke er medlem av statskirken?

Mine baren har flere faddere som ikke er medlemmer av statskirken. Har aldri vært noe problem. Men det kommer gjerne litt an på hvor "firkantet" presten i den gjeldende kirken er?

[Gjest erlas]

Om det var manglende tro så ville jeg vært takknemlig for at personen sa nei. Hele vitsen med fadderskap er jo at du skal be for barnet og helst også lære det opp i kristen tro. For meg er det viktigst at fadderen ber for barnet mitt.

Jeg kan godt be en som er meldt ut av statskirka til fadder men da måtte vedkommende tilhørt en annen kristen meninghet som f.eks frikirken, pinsemenighet, bapriskirka. Ville aldri harr en humaenetiker til fadder nei.

[jubalong70]

Ble hun godkjent som fadder av presten selv om hun ikke er medlem av statskirken?

Det ble aldri noe spørsmål om det. Presten fikk navn på alle faddere. Vi sa ikke noe spesielt om det heller...

[Tinkebøtta]

Dersom en potensiell fadder man selv føler h*n ikke kan innestå for de forpliktelser som medfølger fadderrollen i en kristen dåp synes jeg det er helt riktig og ærlig å takke nei til denne oppgaven.

For den som skal velge en fadder vil nok valget om hvem som kan egne seg avhenge av ens egen tro/ikke tro.

Personlig ville jeg aldri vurdert å velge en fadder som sto utenfor statskirken. Jeg døper barna nettopp fordi jeg vil at de skal ha en tilhørighet til kristne tradisjoner og verdier.

Hvis noen derimot døper barnet sitt kun på grunn av tradisjon eller bare av hensyn til familie/slekt blir problemstillingen en annen. For disse kan det kanskje være riktig å velge en person som står barnet nær og deler ens eget (alternative?) livssyn. Men jeg stiller spørsmål ved om det da egentlig er riktig å gi barnet en kristen dåp i utgangspunktet....?

[Gjest Klaudia]

Dette hadde jeg syntes var ganske barnslig av vedkommende og viser sterk mangel på toleranse for andres livssyn.