Nei og nei! :-(

[Gjest si det rett ut kanskje?]

Huff, nå ble det ikke noe å glede seg til jul for likevell.

Jeg som skulle feire jul alene sammens med sønnen min, nettopp for å slippe å sitte å mistrives på julaften sammens med min mor.

Vi er visstnok alle invitert til min bror(noen jeg ikke offisielt har hørt noe om). Og min mor skulle lage mat + +. Men jeg sa vi ville være her hjemme. Grunnen til dette er at min mor er alkoholiker. Og jeg er så utrolig lei av å sitte i slike sammengenher og misstrives. Det har jeg gjort i over 20år nå. Ikke har jeg noen mye kontakt med min bror sånn generellt heller, og vi snakes omtrent aldri, verken ringes eller ved besøk.Og han bryr seg ikke så hardt om alkoholproblemet til mamma.

Men da jeg fortalte mamma at jeg ville være hær i stedet for å dra til min bror, spurte hun om hun kunne komme til meg å være julaften. Jeg ble helt satt ut, og visste ikke akkurat da hva jeg skulle si. Så det ble et nokså svakt "ja".....Men jeg _vil_jo ikke feire jula med henne!

Hvordan fortelle dette til min mor, at det er faktisk _hun_ som er grunnen til at jeg vil være alene?

Jeg har prøvd å hjelpe henne mange ganger, men uten hell. Og innerst inne tror jeg hun skjønner det, men vil likevell ikke innrømme noe.

Huff, det gikk bra helt til nå.....

[Lillemus]

Auda. Vanskelig situasjon ja, men hva gjør man... Føler med deg. *Klem*

Det beste er nok å si det rett ut, men det er i alle fall ikke lett!

[Gjest Ulvinnen]

Hvis du ikke vil si det rett ut til moren din at det er hun som er problemet, så kan du si at du ikke har samvittighet til å "stjele" henne fra din bror. Ikke minst siden moren din etter planen skal lage middagen der julaften.

Og så har du gledet deg til en julaften bare med din sønn, siden dere skal ha kvalitets mor-sønn-tid sammen.

[tonie]

Ja, jeg tror det rette er å bare si det rett ut. Da gir du henne forhåpentligvis også en grunn til å ta seg sammen og søke hjelp.

[Gjest si det rett ut kanskje?]

Ja, jeg tror det rette er å bare si det rett ut. Da gir du henne forhåpentligvis også en grunn til å ta seg sammen og søke hjelp.

Ja, kanskje det er det "enkleste". Men så kommer den dårlige sammvittigheten. Vi snakker ho heller ikke så mye sammens, og har likssom ikke så godt forhold.Derfor ble jeg så paff over at hun selv ville. Dessuten er jeg sint på henne ennå, etter hun påstod for litt siden at det er _min_ feil at hun drikker. :-(

Så egentlig sunes jeg ikke at jeg skylder henne så mye..

[Gjest si det rett ut kanskje?]

Hvis du ikke vil si det rett ut til moren din at det er hun som er problemet, så kan du si at du ikke har samvittighet til å "stjele" henne fra din bror. Ikke minst siden moren din etter planen skal lage middagen der julaften.

Og så har du gledet deg til en julaften bare med din sønn, siden dere skal ha kvalitets mor-sønn-tid sammen.

Jeg _kunne_ jo komme med den undskyldningen. Men hvordan takle måten hun kanskje vil reagere på? At hennes datter ikke vil feire julaften med henne?

Hvis jeg forklarer det på en litt "pen" måte kanskje?

[Gjest si det rett ut kanskje?]

Auda. Vanskelig situasjon ja, men hva gjør man... Føler med deg. *Klem*

Det beste er nok å si det rett ut, men det er i alle fall ikke lett!

Nei, det kommer ikke til å bli lett. Men for å "redde" min egen jul og faktisk _kose_ meg masse med sønnen, i stedet for å sitte å se mamma gå ut og bare bli fullere og fullere for hver gang hun kommer inn igjen, og en bror som omtrent ikke ser jeg er der.Jeg nekter å oppleve dette i år også.

Jeg må vel bare bite sammen tennene, og forklare henne dette.

[tonie]

Ja, kanskje det er det "enkleste". Men så kommer den dårlige sammvittigheten. Vi snakker ho heller ikke så mye sammens, og har likssom ikke så godt forhold.Derfor ble jeg så paff over at hun selv ville. Dessuten er jeg sint på henne ennå, etter hun påstod for litt siden at det er _min_ feil at hun drikker. :-(

Så egentlig sunes jeg ikke at jeg skylder henne så mye..

Nei, ikke sant? Du skylder barnet ditt å se til at han får en koselig og trygg jul. Det kan være vanskelig å få til med en forfyllet bestemor som svimer rundt.

[Gjest undika]

Nei, det kommer ikke til å bli lett. Men for å "redde" min egen jul og faktisk _kose_ meg masse med sønnen, i stedet for å sitte å se mamma gå ut og bare bli fullere og fullere for hver gang hun kommer inn igjen, og en bror som omtrent ikke ser jeg er der.Jeg nekter å oppleve dette i år også.

Jeg må vel bare bite sammen tennene, og forklare henne dette.

Du kan kreve at hun ikke rører en dråpe alkohol om hun vil være hos deg. Da bestemmer hun seg muligens for en annen løsning.

[Gjest togli]

Går det an å fortelle henne rett ut at i ditt hjem er det alkoholfritt og at moren din ikke kommer inn dersom hun har drukket?

[Gjest mora2]

Nei, det kommer ikke til å bli lett. Men for å "redde" min egen jul og faktisk _kose_ meg masse med sønnen, i stedet for å sitte å se mamma gå ut og bare bli fullere og fullere for hver gang hun kommer inn igjen, og en bror som omtrent ikke ser jeg er der.Jeg nekter å oppleve dette i år også.

Jeg må vel bare bite sammen tennene, og forklare henne dette.

Kjenner igjen den der, utrolig ofte enkelte på do i løpet av den kvelden... ;0)

Jeg tror det beste er om du sier det rett ut.

Men jeg er redd hun likevel vil smulge med seg noe inn...

Jeg ville snakket med henne.

Vær ærlig. Og vær bestemt...

Det er ikke din feil at hun drikker.

*klem*

[Gjest Anonymiusen]

Jeg er i en lignende situasjon.Derfor føler jeg at jeg kan uttale meg på grunnlag av det.Min mor er pillemisbruker,og det er jeg vokst opp med.Julen var ikke alltid like kjekk,men vi klarte oss.

Min mor vet i dag at er hun ruset når hun ringer meg,legger jeg på.Dette er hun inneforstått med.Det samme er med besøk.Hun er ikke velkommen til oss når hun er ruset.

I dag er jeg voksen med egen familie.Jeg kan sette mine egne grenser for hva jeg tillater og hva jeg misliker.Som barn kunne jeg ikke det.Aldri i livet om mine barn skal oppleve rus slik jeg gjorde det.Aldri!!

Kjenner igjen det du sier om samvittighet.Den gnager i deg som et rovdyr.Men da tenker jeg på, at i alt for mange år har vi tatt hensyn til henne som har forvoldt oss så mye smerte.Nå er det nok.Når jeg må sette mine grenser for henne,og kjenner at det psykisk faktisk gjør meg vondt,tenker jeg bare tilbake på alle de gangene hun har skuffet.Og da klarer jeg det.

Dette klarer du også!!

Heldigvis har hun de siste årene klart å holde misbruket sitt til et absolutt "levelig"nivå.Hun er redd for å miste oss barna,og for ikke å snakke om barnebarna.

Så kjære medsøster.Sett dine grenser.Si tydelig i fra hvordan du vil ha det,og hvordan du opplever situasjonen.Dette betinger selvsagt at du har en mor som forstår til tross for sitt misbruk.

Har hun ikke innsikt,tror jeg det kan bli vanskelig.

Hos oss endret misbruket karakter(til det bedre) da barnebarna begynte å komme.Men vi setter som sagt hardt mot hardt.Noe annet tror jeg ikke nytter.

Jula skal være etter mitt skjønn,rusfri.La ungene få glede seg og være trygge små mennesker.

[Nikki]

Om du ikke klarer å si det som det er for din egen del, så si det som det er for sønnen din sin del! Vil du at han skal ha samme minner om julefeiring som det du gjør? Han vil jo oppleve en beruset mormor, og det vet du av erfaring hvordan føles.

At det er vanskelig er åpenbart, men jeg synes gjerne det er lettere å kjempe på vegne av andre enn seg selv. Så kjemp for barnet ditt!

[hattifnatt1]

stakkars deg.

å si det rett ut er nok det verst nå,men på lengre sikt et beste.fordi hun da vet at du har satt en grens,kanskje det gjør at de gangene dere møtes i fremtiden vil bli bedre.men ja jeg skjønner det må være veldig vanskelig..

[Gjest Ikkenaanei]

Denne situasjonen kjenner jeg meg litt igjen i. Forskjellen er at h*n ikke er alkoholiker men tåler rett og slett ikke alkohol selv i små mengder.

Jeg har sagt klart ifra at dersom det blir alkoholinntak ved slike anledninger kommer ikke jeg og mine barn.

Alle skjønner dette og julaften er derfor alkoholfri hos oss - til alles fornøyelse.