Svigerforeldre ødelegger samlivet vårt

[Gjest VKF]

Vi hadde stort sett bare gamle damer som gymlærere, dvs damer på rundt 40...;-)

Nå kom jeg til å tenke på noe. Da jeg var 15 år, skulle jeg på kino med ei veninne. Det som skjedde var at faren min også hadde lyst til å se den filmen. Han var 40 år.

Da truet jeg med med å avlyse med min venninne. Jeg synes det var kjempeflaut at en slik gamling skulle på kino og jeg kunne ikke vise meg der samtidig med han.

Det endte med at han ikke dro og den episoden nevner han rett som det er:-)

[morsan]

Nå kom jeg til å tenke på noe. Da jeg var 15 år, skulle jeg på kino med ei veninne. Det som skjedde var at faren min også hadde lyst til å se den filmen. Han var 40 år.

Da truet jeg med med å avlyse med min venninne. Jeg synes det var kjempeflaut at en slik gamling skulle på kino og jeg kunne ikke vise meg der samtidig med han.

Det endte med at han ikke dro og den episoden nevner han rett som det er:-)

:-)

[tonie]

Grønn te med ekte honning i er veldig godt, det burde du prøve.

Jeg blir kvalm av te, men jeg aner ikke hvorfor det skjer. Kaffe går helt utmerket, og jeg liker det:)

[Gjest egoisten?]

Oj, du har fått mange svar, dette må være den lengste tråden på Dol.

Jeg tror du må tillate din mann å ha kontakt med sine foreldre. Du kan vel la han besøke de med deres sønn, noen få dager i året.?

Jeg tipper at noe av hatet du føler er sikkert at du ikke kjenner deg godt mottatt av de. Det er skikkelig vondt, Det skjønner jeg. Men samtidig kan du nok ikke be din mann om å kutte sin familie.

Du kan sikkert også oppsøke familierådgivning for å prate om dette med noen, siden du har så sterke følelser rundt dette.

Alene eller sammen med din mann.

Masse lykke til og håper det ordner seg.

Takk for fine svar.

I går kom han hjem. Vi har nå pratet en del, eller rettere sagt kranglet. Han mener at jeg ikke gir han nok frihet, at han skal ha mulighet til å reise bort når det passer han. Men det verste synes jeg er at han har pratet om våre problemer til foreldrene sine. Jeg er sikker på at de vil at det skal være slutt mellom oss. Dette fordi han fortalte at faren hadde sagt at de ikke følte seg velkommen hjemme hos oss, at de ikke visste hva de skulle si til meg osv. Dette synes jeg er et stort tilittsbrudd, at han forteller sine foreldre som jeg misliker så sterkt om våre problemer. Dette fortalte jeg han, da klikket han helt og sa at han ikke vil leve sammen med meg mer. At han ville at det skulle være slutt. Det vil ikke jeg. Jeg mener vi må prate om problemene, men det er han ikke interessert i. Jeg har nå ringt å bestillt time til familieterapaut, men det tar fra 6 til 8 uker før vi får komme inn.

[Gjest ikke bortskjemt]

Takk for fine svar.

I går kom han hjem. Vi har nå pratet en del, eller rettere sagt kranglet. Han mener at jeg ikke gir han nok frihet, at han skal ha mulighet til å reise bort når det passer han. Men det verste synes jeg er at han har pratet om våre problemer til foreldrene sine. Jeg er sikker på at de vil at det skal være slutt mellom oss. Dette fordi han fortalte at faren hadde sagt at de ikke følte seg velkommen hjemme hos oss, at de ikke visste hva de skulle si til meg osv. Dette synes jeg er et stort tilittsbrudd, at han forteller sine foreldre som jeg misliker så sterkt om våre problemer. Dette fortalte jeg han, da klikket han helt og sa at han ikke vil leve sammen med meg mer. At han ville at det skulle være slutt. Det vil ikke jeg. Jeg mener vi må prate om problemene, men det er han ikke interessert i. Jeg har nå ringt å bestillt time til familieterapaut, men det tar fra 6 til 8 uker før vi får komme inn.

Reise bort når det passer han? Det var egoistisk av ham for slik full frihet kan man jo ikke ha når man har barn og kone. Det får da være grenser

Når det gjelder dine svigerforeldre så bør du legge deg flat og si deg villig til å gjøre det du kan for at du skal tenke mere positivt synes jeg.

Familieterapi er sikkert lurt.

[Lillemus]

''da må jeg jo kjøpe meg en ny!''

Ha! Akkurat som jeg 'måtte' kjøpe termokanne kun beregnet for vann! ;-) Ikke mye synd på deg, med andre ord! Løp&kjøp!!

Termokanne beregnet kun på vann kan man jo bruke til så mange, presskanne kun til kaffe blir hos meg brukt høyst 3 ganger i året.

[morsan]

Termokanne beregnet kun på vann kan man jo bruke til så mange, presskanne kun til kaffe blir hos meg brukt høyst 3 ganger i året.

Da bør du begynne å ha gjester oftere:-)

[Lillemus]

Da bør du begynne å ha gjester oftere:-)

Jeg har gjester oftere, men da tedrikkende gjester. ) Og de er mye enklere - har jo alltd 2-3-4 sorter te i huset og koker bare opp vann i vannkokeren så ordner de seg selv. )

[Colette]

Takk for fine svar.

I går kom han hjem. Vi har nå pratet en del, eller rettere sagt kranglet. Han mener at jeg ikke gir han nok frihet, at han skal ha mulighet til å reise bort når det passer han. Men det verste synes jeg er at han har pratet om våre problemer til foreldrene sine. Jeg er sikker på at de vil at det skal være slutt mellom oss. Dette fordi han fortalte at faren hadde sagt at de ikke følte seg velkommen hjemme hos oss, at de ikke visste hva de skulle si til meg osv. Dette synes jeg er et stort tilittsbrudd, at han forteller sine foreldre som jeg misliker så sterkt om våre problemer. Dette fortalte jeg han, da klikket han helt og sa at han ikke vil leve sammen med meg mer. At han ville at det skulle være slutt. Det vil ikke jeg. Jeg mener vi må prate om problemene, men det er han ikke interessert i. Jeg har nå ringt å bestillt time til familieterapaut, men det tar fra 6 til 8 uker før vi får komme inn.

Jeg er enig i det vanligvis er en uting å snakke med sine foreldre om problemer i parforholdet. Men i dette tilfellet? Det er jo ifg. deg de som er problemet, og som ødelegger samlivet deres.

Hvordan skal man kunne løse problemer uten å snakke med de det gjelder?

[pekkaline]

''Det startet allerede tidlig i forholdet vårt. Da jeg var på besøk der, måtte jeg flytte med fra stolen jeg satt i for at katten skulle ligge der. Jeg måtte hilse på hunden deres, og de nektet å ta den ut. Jeg er veldig allergisk, derfor har jeg aldri hatt noe forhold til dyr. Jeg er skikkelig redd hunder. Svigerfar snakker så vidt til meg hvis kona hans ikke er der. Svigermor overser meg fullstendig, hvis hun sier noe så er det kun om dyr eller om folk jeg ikke kjenner. De har det også skikkelig møkkete hjemme, skittent og rotete. De har aldri tilbydt seg å hjelpe oss med noe som helst. Jeg blir psykisk syk av dette,''

Du vet i allefall hva som gjør deg syk. Da har du noe håndfast å jobbe med.

1. Din frykt for dyr:

Det er ditt første møte med svigerforeldrene dine og den blir fryktpreget pga av dyrene. De vet kansklje lite om allergier, og dyrene er for dem nesten som små barn. Dette er noe dere begge må snakke om, og forklare for hverandre.

2. svigerforeldrene: Samtalen flyter ikke, de kjenner deg ikke og du føler deg oversett. Øv deg på å snakke om deg selv og dine interesser, og spør dem om de sine interesser.

3. Skitt og lort: Det er kanskje din oppfatning mere enn andres. Forståelig nok pga din allergi. Hunde og kattehår baller fort på seg, og du tåler det ikke. Det har blitt forsterket i ghodet ditt at det er mye skitt pga dette tenker jeg.

4 hjelpeånden: De har aldri tilbudt seg og hjelpe, men har dere bedt om det? Kan det tenkes at de ikke vil trenge seg på? De kjenner deg så lite. Hjelper dere dem? Husarbeide kunne din mann hjulpet dem med før dere skal dit kanskje?

5. Prøv å se deg og din mann ovenifra. Se på dem som to fremmede som er som dere. Prøv å se tingenes tilstand. Se dere snakke om problemene som om du ikke kjente dem. Din mann har det sikkert ikke greit når det er som det er han heller. Du lider veldig her, det er vondt å høre, men samtale betyr fortsatt alt, og måten den blir gjort på.

6. Du vil ha ekteskapet, da må du også finne den gyldne middelvei når det gjelder hans foreldre. Jeg anbefaler deg å be moren hans på kaffe en dag slik at bare dere to snakker for å bli kjent. Så treffer du begge neste gang, uten din mann, til sist samles dere alle.

TTT En må begynne en plass.

[Gjest Ebbas]

Gul Lipton kjøper jeg ene og alene fordi min ene søster var døssjokkert over at det ikke gikk an å ha "vanlig te" (dvs gul Lipton) i hus når hun en sjelden gang vil ha te istedenfor kaffe...;-)

Så som du skjønner er jeg den perfekte vertinne, som både har gul lipton for henne, ymse te både i pose og løs vekt for andre, både suketter og sukker, termokanne kun for varmt vann samt ymse kaffelageprodukter;-)

Og så lillemus, da gitt, og sikkert andre tedrikkere óg, som ikke engang gidder å kjøpe én lusen, ekstra presskanne a kroner 139 på Jernia, samt presskannekaffe i porsjonspakninger, slik at en holder seg fersk og fin for gjestene! ;-) *hrmf*

http://www.jernia.no/Produkter/Produktvisning?key=207711

http://www.friele.no/produkter/friele_presskanne_kaffe/

''Gul Lipton kjøper jeg ene og alene fordi min ene søster var døssjokkert over at det ikke gikk an å ha "vanlig te" (dvs gul Lipton) i hus når hun en sjelden gang vil ha te istedenfor kaffe...;-) ''

Hahahaha! Det er for meg et mysterium at noen liker Yellow Label tea - men jeg har jo lagt merke til at de som sverger til denne varianten faktisk ikke liker _annen_ type te..

Med andre ord er kanskje ikke Yellow Label å regne som te, så dermed kan vi dele opp i fire forskjellige produkter som man kan servere gjester:

* Kaffe

* Te

* Lipton Yellow Label (må ikke forveksles med 'te')

* Pulverkaffe (må ikke forveksles med 'kaffe')

:-)

[frosken]

''Gul Lipton kjøper jeg ene og alene fordi min ene søster var døssjokkert over at det ikke gikk an å ha "vanlig te" (dvs gul Lipton) i hus når hun en sjelden gang vil ha te istedenfor kaffe...;-) ''

Hahahaha! Det er for meg et mysterium at noen liker Yellow Label tea - men jeg har jo lagt merke til at de som sverger til denne varianten faktisk ikke liker _annen_ type te..

Med andre ord er kanskje ikke Yellow Label å regne som te, så dermed kan vi dele opp i fire forskjellige produkter som man kan servere gjester:

* Kaffe

* Te

* Lipton Yellow Label (må ikke forveksles med 'te')

* Pulverkaffe (må ikke forveksles med 'kaffe')

:-)

Jeg vil gjerne få gjøre oppmerksom på at listen må suppleres noe; verken kaffe eller pulverkaffe er noe for de av oss som kun drikker "ordentlig kaffe", dvs. nymalt kaffe tilberedt enten med espressokanne eller tilsvarende apparatur i kombinasjon med varm melk tilberedt på en adekvat måte...*s*

[Elis31]

Takk for fine svar.

I går kom han hjem. Vi har nå pratet en del, eller rettere sagt kranglet. Han mener at jeg ikke gir han nok frihet, at han skal ha mulighet til å reise bort når det passer han. Men det verste synes jeg er at han har pratet om våre problemer til foreldrene sine. Jeg er sikker på at de vil at det skal være slutt mellom oss. Dette fordi han fortalte at faren hadde sagt at de ikke følte seg velkommen hjemme hos oss, at de ikke visste hva de skulle si til meg osv. Dette synes jeg er et stort tilittsbrudd, at han forteller sine foreldre som jeg misliker så sterkt om våre problemer. Dette fortalte jeg han, da klikket han helt og sa at han ikke vil leve sammen med meg mer. At han ville at det skulle være slutt. Det vil ikke jeg. Jeg mener vi må prate om problemene, men det er han ikke interessert i. Jeg har nå ringt å bestillt time til familieterapaut, men det tar fra 6 til 8 uker før vi får komme inn.

Det at han mener at han skal kunne reise bort når det passer han, trenger ikke å bety at han mener at han skal reise bort så ofte. Også sier man gjerne litt ting i sinne som man ikke mener. Jeg håper du kan bli fortrolig med at han kan besøke familien sin, selvfølgelig med barnet deres, som er deres barnebarn. Jeg synes det er litt rart at du mente at han ikke kunne ha med deres barn, grunnet at det var jul. At det er jul er jo desto større grunn til at han sikker vil at de skal få hilse på barnebarnet.

Du sier at det har skjedd mye annet som du ikke har fortalt om her. Dessverre er det sikkert mang en svigedatter som ikke har følt seg akseptert av svigerfamilien. Det beste middelet er nok å heve seg over det, og forhåpentligvis ha en mann som bidrar til å mildne konflikten og ikke øke den.

Håper det ordner seg for dere. Og at dere får god hjelp hos familierådgivningen. Og husk vil han ikke gå, kan det være god hjelp for deg å gå alene.

[Gjest uenig - har også allergi]

Tusen takk for det :-) Det var hyggelig å høre, og det er nok faktisk sant også, tror jeg :-)

For meg ser det ut til at mange mennesker synes det er greit å bruke sykdom som en unnskyldning. Da har man ikke noen egen mening- det er sykdommen som gjør at man må ta de valgene man tar. Og da blir det jo enkelt og greit på en måte :-)

Hm - kanskje jeg skal ta med meg legeærklæring fast i håndvesken? Slik at jeg skal slippe å tenke på at personer tror jeg lyver om allergien?

Blïr ganske overgitt over dere...

[Faure]

Hm - kanskje jeg skal ta med meg legeærklæring fast i håndvesken? Slik at jeg skal slippe å tenke på at personer tror jeg lyver om allergien?

Blïr ganske overgitt over dere...

''Blïr ganske overgitt over dere...''

Forstår det. Folk her inne har en tendens til å tro at de vet bedre. Ganske arrogante mennesker.

[Gjest Uenig - har også allergi]

Jøje meg, dette var interessant...Jeg er en slik "ond" svigermor, som har en svigerdatter som hater meg som pesten i over 10 år, enda jeg aldri har gjort henne noe vondt, annet enn å være en svigermor. Trådstarteren må være en klon... Hun har unngått meg konsekvent fra den dagen hun og min sønn ble sammen, hun snakker nesten aldri til meg når jeg kommer, men går opp i 2.etg helt til jeg drar, hilser aldri, er aldri hyggelig. De første årene kom sønnen min hjem i blant (Hun var aldri med) etter 10 min ringte hun og maste om at han måtte komme hjem.I år har han vært hjemme hos meg en gang...jeg ble bestemor uten at jeg engang visste det, (holdt svangerskapet hemmelig..JA, det ER mulig...! de giftet seg i hemmelighet...alt fordi hun mente at det var en privatsak...!! I alle år har jeg latt være å kritisere for ikke å såre sønnen min...jeg får aldri meg meg barnebarnet mitt med meg på turer osv..da finner hun på unnskyldninger for at han ikke kan være med. Jeg får rett og slett ikke være den bestemoren jeg så inderlig ønsker å være. Jeg har også flere andre voksne barn og barnebarn, og hyggelige svigerdøtre som jeg er glad i som om de skulle vært mine egne barn, som jeg omgås flittig og stortrives sammen med. Nå nylig ble det fullstendig skjærings med min "kalde" svigerdatter fordi hun påstod at jeg ikke hjalp til nok, at jeg ikke kjøpte noen ting til barnebarnet i forhold til hennes foreldre, og at jeg gjorde forskjell på barnebarna...Dessuten fikk jeg ikke ha med meg noen av de andre barnebarna hvis jeg skulle besøke HENNES barn, fordi bestemors oppmerksomhet BARE skulle brukes på hennes barn når jeg kom til dem!! Da sprakk jeg!! Jeg fortalte henne at jeg ikke lot meg diktere på den måten, og at jeg har plass til ALLE mine barnebarn samtidig...det fikk henne til å flippe ut fullstendig,hun fortalte meg at hun har hatet meg fra dag en... nå har hun sendt en sms der hun nektet meg å se mine barnebarn noe mer der i gården...Sønnen min, som i alle år har vært mellom barken og veden og sikkert har hatt det kjempetøft, har nå valgt å "støtte " sin kone, dvs - for å få litt fred fra kjefting og gnål har han valgt å melde seg helt ut av dette, og vil ikke engang snakke med meg....jeg vet at hun truer med å ta med ungene og forlate ham, og at han ikke skal få se ungene noe mer han heller hvis han ikke støtter henne...stakkars gutt, jeg kan gråte blod for det dilemma hun har satt ham i...Julaften kjørte jeg bort med presanger, tre timer senere lå alle presangene utenfor huset mitt ved søplekassa...hun hadde kjørt dem hit igjen fordi "ingen presanger fra meg skulle inn i hennes hus" Stakkars unger...for et traume! Å oppleve at bestemors julepresanger bare havner i søpla..jeg har vært sykemeldt i mange måneder nå...synes dette er så fryktelig...bare griner og griner og klarer ikke å fungere i det hele tatt. Det er så vondt, så vondt...jeg sendte også en sms der jeg skrev at jeg har det fryktelig og vil løse ting... men fikk bare til svar: "hehe..bare grin så mye du vil, jeg bryr meg ikke"...Så dette er en annen variant, fra en "slem" svigermor som gjør livet "surt" for sin svigerdatter...Jeg vet at hun hater meg så inderlig at hun gjerne hadde sett meg død..Hvorfor? Jo...Hun LIKER meg ikke...! (Hallooo?) Det er lett å se ensidig på saker....vær forsiktig med å velge side eller dømme for fort...takk for alle de som har gangsyn nok her inne til å forstå at det gjerne er to sider av en sak...

Men har du ikke gjort NOE galt selv da? Feks i begynnelsen tenker jeg?

Selv har jeg et relativt godt forhold til min svigermor - men hun er ikke akkurat min yndlingsperson. Men det er fordi hun skal ommøblere i huset vårt, skapene osv. Og så er hun altfor fokusert på mat (usunn sådann). Mens jeg er mer oppdratt til sunn mat og mosjon mm. Men jeg takler det jo greit og tar det for det det er. (Sier minst mulig - bare spiser som jeg pleier selv om hun maser om at jeg må ta mer).

Svigermor er også en veldig frittalende person som kan virke ganske firkantet på mange - mens jeg er oppvokst i et hjem hvor man har sagt for lite til hverandre... sier ikke at det ene er mer riktig eller galt enn det andre men det forklarer jo hvorfor jeg syns det er uvant.

Hvis du ikke har gjort noe så høres svigerdatteren din lite god ut - nærmest ondskapsfull... Men nå har vi jo ikke hørt HENNES versjon da.

Hvorfor skal du ta med andre barn på besøk til dem forresten?

[Gjest Uenig - har også allergi]

Men det er allikevel ikke grunnlag for å "hate" svigerforeldre som ikke tar "nok" hensyn!

Og til og med forlange at deres egen sønn skal holde seg unna fordi hun ikke kommer overens med dem?

Som om ikke dette var nok, så går hun på antidepressiva og pga dem, og mener at de ødelegger livet hennes??

Dette er totalt irrasjonell oppførsel og kan ikke forsvares med fornuft.

Nei det er jeg enig i - kommentaren var til dem som mistenker alle som sier de har allergi for å "fake" fordi de ikke liker personene...

[Gjest Uenig - har også allergi]

Vet du hva jeg har lest/blitt opplyst om? Jo, det merkelige faktum at røyk ikke inneholder allergener. Dvs. at man ikke kan være allergisk mot røyk og få allergiske reaksjoner. Men at man kan føle ubehag/overfølsomhet, det er vel en helt annen ting:-)

Vel - jeg får astmaanfall av røyk ihvertfall. Så jeg kaller det "allergi".

Men har påvist allergi på mange andre ting da. (Si fra hvis du vil se legeattesten...)

[Gjest Uenig - har også allergi]

Jeg vil gjerne legge til en ting: Det er noe som aldri slutter å forundre meg- og ikke minst ergre meg, dessverre. Det er mange som sliter daglig med mer eller mindre alvorlige sykdommer. Som de bærer alene, og tar ansvar for, så godt de kan. Og de prøver å skape seg en så god livskvalitet som mulig, ut fra de forutsetningene de har.

En gruppe som skiller seg ut fra dette er astma- og allergipasienter. De forventer hele tiden at omverdenen skal innrette seg etter deres sykdom - selv om omverdenen kanskje ikke en gang er klar over at det finnes noen sykdom. Jeg mener at folk som er syke - selv må ta konsekvensene av det. Og for allergikere/astmatikere, så betyr det da at de må unngå alt det de ikke tåler, og rett og slett holde seg unna.

Er dette en merkelig tankegang fra min side?

Jeg er 100% frisk så lenge jeg ikke er i nærheten av bla gresspollen, hund, røyk eller mye støv.

Jeg er ikke interressert i å bli syk og unngår derfor det jeg ikke tåler. Jeg forventer ikke at noen hiver ut dyr eller slutter å røyke i sitt eget hjem, men da bør de ikke bli sure om jeg ikke besøker dem, selv om de tilhører svigerfamilien.

Men jeg forventer at de ikke tar med hunden sin på besøk til andre om jeg kommer og ikke røyker inne hos andre om jeg (eller mine barn som har astma) kommer. Det er vanlig folkeskikk mener nå jeg! Eller skal de styre det slik at vi ikke kan besøke felles familie fordi de på død og liv må ha med hunden og/eller røyke inne?

[Gjest Uenig - har også allergi]

Ok. Jeg er av den klare oppfatning at folk som ikke tåler mitt innemiljø, dessverre bare må holde seg unna. Og det er deres ansvar å undersøke om det er noe i huset de ikke tåler, hvis de er allergiske/astmatiske- og ikke mitt. Enhver må ta konsekvensene av sin egen helse.

Og da er vi tilbake til mitt spørsmål. Hvorfor skal denne gruppen med pasienter ofte få det til å føles som om det er omgivelsene som må ta ansvar? Og føle skyld når sykdomsreaksjoner oppstår?

Hva om din egen datter eller barnebarn ble sterkt allergisk mot katter?