Ang unnvikende pf og prognose

[Gjest engla]

Jeg vet hva jeg sliter med, og trenger hjelp til.Men spørsmålet er om noen i hele tatt kan hjelpe meg, spesielt etter alt som har skjedd her på forumet siste mnd, og det at jeg tillot meg å uberettiget bli sint på en hjelper.

Sannheten er at jeg er dønn ulykkelig, men at jeg prøver å skyve det unna meg hele tiden. Jeg har problemer med å trives i mitt eget hjem, gjøre det som jeg alltid har vært så glad i, glede meg over ungene.. Det siste skremmer meg veldig og gjør meg veldig vondt.

Jeg har fått det bedre på mange områder. Men likevel har jeg det verre enn jeg hadde det før jeg møtte den hersens veggen for snart 2,5 år siden. Jeg fungerte iallefall mye bedre før, og jeg hadde glede av livet. Det har jeg ikke lenger. Men jeg prøver, og gjør mitt beste for at det skal være bra. Jeg ser bare ikke særlig bedring, bare forverring.

Så jeg sliter oppriktig med det å ha et håp og prognose å forholde meg til. Spesielt etter alt som har skjedd her inne den siste mnd. Det var helt klart med på å komplisere og gjøre ting verre.

Ikke har jeg en behandler å forholde meg til heller. Og om jeg får en, vet jeg heller ikke. Og dersom jeg skulle få en; kan h*n virkelig hjelpe meg?

Ingen har visst svar på det.

Ved å følge et sånn dagavdeligsopplegg vil du sikkert oppleve tøffe - men viktige - tørner. Alle vindtyper så og si: motvind, medvind, orkan, storm, vindstille. Et slikt opplegg vil koste mye, men du er jo innstilt på å jobbe hardt. Sånn sett er det veldig god match! For du vil jo bli bra/bedre koste hva det koste vil (slik jeg forstår deg). Personlig tror jeg det å stå face to face med gruppemedlemmene og -lederne (terapeutene), vil oppleves langt sterkere enn hva det er på et nettsted.

Om du får en god beskrivelse ("anbefaling") fra din tidligere terapeut (det kan han sikkert ta seg tid til), så vil det sikkert være fordelaktig mht. å få plass. Dvs. at de vil se behovet og får vite litt mer om deg. Også kan det være vel og bra om du får fastlegen til å skrive litt mer enn overfladiske og generelle stikkord i henvisningen han skriver. For henvisning fra lege kommer du ikke utenom. Mener å huske du var uten fastlege nå (?) eller måtte bytte (eller noe sånn). I så fall er det sikkert ennå viktigere det første punktet med "anbefaling".

Merker også at du ofte til tross for noen til tider heidundranes kraftsalver av følelser som løper løpsk iblant, evner å korrigere din oppfattelse av innlegg og dine egne motsvar ved nærmere ettertanke. Eks. dette med offerrollen som du plent ut først benektet og avfeide på det sterkeste. Basta bom! Du var jo ikke klar over det selv, før noen påpekte det. Snakket rett fra levra og ropte det til deg så og si. Så du ikke kunne holde deg for ørene og først reagerte du med å bli skikkelig snurt og i forsvarsposisjon. Angrep er det beste forsvar osv.

Men så en ting til. Du slår så mange ganger fast at du alltid utenom her ikke oppfører deg slik du egentlig er, som du viser (tør vise) her. Men kanskje kan det være slik at også noe kommer ut andre steder også - bare at du ikke er noe oppmerksom på det eller ser det/har oppdaget det selv? Man tør jo gjerne være mer seg selv med sine nærmeste. Hva med ovenfor barna? Opponerte eller ga du heller aldri uttrykk for dine følelser overfor din eksmann?

Spør _ikke_ for å egge deg opp til ny "følelsesdans". Innspillet er bare 100% godt ment. Noen ganger er det en del som skjer som vi ikke klarer se. Jeg blir spørrende fordi det virker som to totalt forskjellige atferdsmåter. Det blir for meg rent svart-hvitt. Verden er gjerne en kombinasjon, derfor innspillet.

[Gjest J31!]

Ved å følge et sånn dagavdeligsopplegg vil du sikkert oppleve tøffe - men viktige - tørner. Alle vindtyper så og si: motvind, medvind, orkan, storm, vindstille. Et slikt opplegg vil koste mye, men du er jo innstilt på å jobbe hardt. Sånn sett er det veldig god match! For du vil jo bli bra/bedre koste hva det koste vil (slik jeg forstår deg). Personlig tror jeg det å stå face to face med gruppemedlemmene og -lederne (terapeutene), vil oppleves langt sterkere enn hva det er på et nettsted.

Om du får en god beskrivelse ("anbefaling") fra din tidligere terapeut (det kan han sikkert ta seg tid til), så vil det sikkert være fordelaktig mht. å få plass. Dvs. at de vil se behovet og får vite litt mer om deg. Også kan det være vel og bra om du får fastlegen til å skrive litt mer enn overfladiske og generelle stikkord i henvisningen han skriver. For henvisning fra lege kommer du ikke utenom. Mener å huske du var uten fastlege nå (?) eller måtte bytte (eller noe sånn). I så fall er det sikkert ennå viktigere det første punktet med "anbefaling".

Merker også at du ofte til tross for noen til tider heidundranes kraftsalver av følelser som løper løpsk iblant, evner å korrigere din oppfattelse av innlegg og dine egne motsvar ved nærmere ettertanke. Eks. dette med offerrollen som du plent ut først benektet og avfeide på det sterkeste. Basta bom! Du var jo ikke klar over det selv, før noen påpekte det. Snakket rett fra levra og ropte det til deg så og si. Så du ikke kunne holde deg for ørene og først reagerte du med å bli skikkelig snurt og i forsvarsposisjon. Angrep er det beste forsvar osv.

Men så en ting til. Du slår så mange ganger fast at du alltid utenom her ikke oppfører deg slik du egentlig er, som du viser (tør vise) her. Men kanskje kan det være slik at også noe kommer ut andre steder også - bare at du ikke er noe oppmerksom på det eller ser det/har oppdaget det selv? Man tør jo gjerne være mer seg selv med sine nærmeste. Hva med ovenfor barna? Opponerte eller ga du heller aldri uttrykk for dine følelser overfor din eksmann?

Spør _ikke_ for å egge deg opp til ny "følelsesdans". Innspillet er bare 100% godt ment. Noen ganger er det en del som skjer som vi ikke klarer se. Jeg blir spørrende fordi det virker som to totalt forskjellige atferdsmåter. Det blir for meg rent svart-hvitt. Verden er gjerne en kombinasjon, derfor innspillet.

Takk skal du ha for utdypende svar og tips ift dagbehandling. Det tar jeg med meg. Tror jeg kommer til å skrive en "egensøknad" også. For jeg tror absolutt det har noe for seg.

Jeg tror som deg at det vil bli tøffere å stå face to face. Men jeg er så motivert for dette, at den kostnaden er jeg villig til å ta på meg. Vet det kan være enklere å si det enn å gjennomføre det. Men jeg vet jeg kan når jeg vil.

Dessuten har jeg endel erfaring fra å ta opp ubehag med feks bup og behandleren jeg hadde. Jeg tok det forøvrig ut på samme måte hos han en gang, slik jeg har gjort her (men jeg forstår at det kan bli tøffere i en gruppe).

Og da er vi inne på det du etterspør. For nei, jeg har ikke tatt det ut ovenfor andre i livet mitt. Ikke slik som dette. Jeg er vokst opp med at det er 'forbudt'.. Og jeg tror det er derfor jeg har blitt såpass "skremt" av det, fordi det er nytt for meg..

Men jeg mener å forstå hva du mener;o)