NHD- Barn og ekstrem sjenanse

[Rith]

Har en datter som nærmer seg 6, hun er ekstremt sjenert og tilbakeholden.

Dette fører til at hun blir litt glemt i barnehagen, at hun finner seg i veldig mye fra andre barn uten å ta igjen, og at hun trekker seg unna barn som er frempå.

Hun er veldig klar på dette selv, og uttrykker at hun syns det er et problem å være så sjenert. Hun føler seg litt alene i barnehagen, og har inntil nylig måttet ha bamse for å ha noe å ty til.

Bestemoren hennes er for henne den nærmeste personen etter oss foreldrene, når hun ikke har sett henne på en uke er hun også sjenert ovenfor henne!!

Vi foreldre har hele tiden vært flinke til å gi ros, bygge opp selvtillit, og presse på for at hun skal gjennomføre ting. F.eks gå på en fritidsaktivitet.

Vi snakker også med henne om det, og både jeg og faren hadde samme problemet da vi var små. (Og i litt andre former nå)

Når det dukker opp tilfeller i barnehagen der andre barn er slemme mot henne så har vi begynt å si at hun skal gjøre akkurat det samme mot dem som dem gjør mot henne! (Har lest dine innlegg/svar om selvhevding og det å ta igjen)

En annen ting er at hun har et ekstremt sinne her hjemme! Det er for bagateller, slik som at klærne ikke sitter riktig osv. Jeg antar at det skyldes at andre ting bygger seg opp i henne og at hun ikke tør vise det for andre enn oss. Tror du det kan være slik?

Jeg har sagt at hun kan bruke sinnet sitt på de som er slemme mot henne i barnehagen i stedet, og at dem da ikke vil våge å gjøre henne noe mer.

Nå starter hun på skolen til høsten, og jeg ser det som et stort problem at hun ikke tør å si fra om ting. Hun vil møte helt nye voksne, det er en veldig stor overgang fra barnehagen, og hun trenger veldig lang tid før hun føler seg trygg.

Er det noe annet vi foreldre kan gjøre for henne?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dere gjør svært mye riktig.

Dette handler mye om selvhevding. Kan dere spille rollespill? Det har jeg god erfaring med hos pasienter med slike problemer. La jenta spille begge rollene. La henne være den slemme, mens du spiller henne. Lær henne så hva du ville gjort om du var henne. Bytt så på rollene der du spille den slemme og hun er seg selv. La henne trene på å ta igjen.

Jeg tror også at det er en fordel og styrker selvtilliten om en er litt aktiv og tøff fysisk. Tar dere henne med på langrenn, alpint, skøyter om vinteren? Er dere på tur i marka om sommeren? Bader dere i sjøen selv om det er litt kaldt ?

[Rith]

Dere gjør svært mye riktig.

Dette handler mye om selvhevding. Kan dere spille rollespill? Det har jeg god erfaring med hos pasienter med slike problemer. La jenta spille begge rollene. La henne være den slemme, mens du spiller henne. Lær henne så hva du ville gjort om du var henne. Bytt så på rollene der du spille den slemme og hun er seg selv. La henne trene på å ta igjen.

Jeg tror også at det er en fordel og styrker selvtilliten om en er litt aktiv og tøff fysisk. Tar dere henne med på langrenn, alpint, skøyter om vinteren? Er dere på tur i marka om sommeren? Bader dere i sjøen selv om det er litt kaldt ?

Tusen takk for svar! Er nemlig veldig rådvill til tider!

Jeg har forsøkt å snu på rollene, og hun ser rimelig dumt på meg når jeg står midt på gulvet og tramper med bena. Det skal vi forsøke mer, det gjør dem kanskje mer bevist på hvordan dem oppfører seg?

Ja hun er med oss på langrenn og skøyter, hun er en liten perfeksjonist som helst skal klare alt før hun har prøvd. Da skal vi utfordre henne mer innen fysiske aktiviteter. Så får vi håpe hun ikke ender opp med ekstremsport. Hehe

[AneM1365380603]

Jeg ville begynt med å styrke selvtilliten hennes der hun allerede er god. Da tenker jeg på personlige egenskaper som snillhet, godhet, omsorg for andre, at hun deler med andre, er snill med småbarn, f eks. At hun tegner fint, kan bokstaver, og sånt som går på prestasjon er også noe hun trenger å høre, men det kommer litt mer i andre rekke.

Ikke si at hun er god på noe hun vet hun ikke kan, for de er så flinke til å gjennomskue falsk skryt. Da blir det litt mer mot sin hensikt.

Jeg er veldig opptatt av sjenerte barn pga ei jeg kjenner som vokste opp slik. Hun ble ofte stemplet som sur siden hun så veldig sur ut. Hun var ikke sur, bare sjenert. Det var så lett å overse henne, og da fikk hun understreket at hun var lite verdt.

Jeg ville bedt alle dine nærmeste om å gi henne litt ekstra oppmerksomhet. Hun trenger det! Det er mye man kan spørre et barn om. Om hun ikke svarer, så setter hun likevel pris på oppmerksomheten.

Alle sjenerte barn som kommer hit får alltid masse ekstra oppmemerksomhet. De som ikke er sjenerte henvender seg til meg uansett. Det er en stor glede å se når de begynner å bli varm i trøya.