NHD: Johannesurt- tenåring- skadelig?

[Gjest ikkeidagheller2]

Gutt 16 år. Han har ingen søvnproblemer, og er ofte blid hjemme.

Men klarer ikke konsentrere seg i det hele tatt på skolen. Sitter der og gjør absolutt ingenting. Er tilsynelatende likegyldig til skoleprestasjoner og har masse ugyldig fravær. Dette har vart et halvt års tid.

Han tåler ikke snakk om skolen hjemme. Slik snakk fører til at humøret blir dårlig, og han vil isolere seg. Når han er i det humøret, har han ingen positive tanker om fremtiden og kan snakke om at han ønsker dø. Han mener han har hatt et forferdelig liv (som er vanskelig å forstå fordi slik vi ser det så har han hatt normal oppvekst hos vanlige, ressurssterke foreldre).

Skolen hentydet depresjon, og han skal til utredning hos BUP.

Går det ann å være deprimert når man også er tilsynelatende blid og fornøyd? Han sitter feks og ler høylydt av et TV program akkurat nå.

Kan Johannesurt hjelpe han mens vi venter på å komme inn til BUP? Dersom han ikke er deprimert og tar johannesurt - er dette skadelig på noen måte?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Diagnosen/problemene er uklare. Prinsippielt er jeg mot å gi medisiner før en har en diagnose.

[Gjest ikkeidagheller2]

Diagnosen/problemene er uklare. Prinsippielt er jeg mot å gi medisiner før en har en diagnose.

Takk for svar.

Vanskelig å få frem alt skriftlig. Men han var på inntakssamtale hos BUP. De mente også det var vanskelig å få "tak i" problemet. Men de mente han kan virke deprimert- og han skulle få tilbud (det er ventetid ).

Han hadde ingen ugyldig fravær før i høst, da han plutselig begynte vegre seg for skole/skolearbeid. Sosiallæreren mente gutten var "mørk" og kanskje suicidal. Derfor anbefalte de BUP. Hjemme kan han bli så mørk og tung og ligge timesvis i senga midt på dagen. Da er han matt i øynene og mener livet ikke er noe verdt. Men dette er gjerne utløst av snakk om skole eller lekser.

Han sier selv at han ikke klarer konsentrere seg på skolen, og mht lekser. Han ligger langt etter i alle fag. Lese og skrivevansker.

Når det ikke er snakk om skole, så er han tilsynelatende blid og fornøyd. Dvs vi har en blid gutt i helger.

Kan man være deprimert men allikevel blid og fornøyd såfremt problemene ikke diskuteres?

Tiden går og han taper mer og mer mht til skolen. Vi har ingen tilbud ennå- annet enn johannesurt som man kan få kjøpt reseptfritt på apoteket. Kan det være skadelig om en evt ikke-deprimert person spiser dette?

Hvilke tanker får du som fagperson mht gutten?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for svar.

Vanskelig å få frem alt skriftlig. Men han var på inntakssamtale hos BUP. De mente også det var vanskelig å få "tak i" problemet. Men de mente han kan virke deprimert- og han skulle få tilbud (det er ventetid ).

Han hadde ingen ugyldig fravær før i høst, da han plutselig begynte vegre seg for skole/skolearbeid. Sosiallæreren mente gutten var "mørk" og kanskje suicidal. Derfor anbefalte de BUP. Hjemme kan han bli så mørk og tung og ligge timesvis i senga midt på dagen. Da er han matt i øynene og mener livet ikke er noe verdt. Men dette er gjerne utløst av snakk om skole eller lekser.

Han sier selv at han ikke klarer konsentrere seg på skolen, og mht lekser. Han ligger langt etter i alle fag. Lese og skrivevansker.

Når det ikke er snakk om skole, så er han tilsynelatende blid og fornøyd. Dvs vi har en blid gutt i helger.

Kan man være deprimert men allikevel blid og fornøyd såfremt problemene ikke diskuteres?

Tiden går og han taper mer og mer mht til skolen. Vi har ingen tilbud ennå- annet enn johannesurt som man kan få kjøpt reseptfritt på apoteket. Kan det være skadelig om en evt ikke-deprimert person spiser dette?

Hvilke tanker får du som fagperson mht gutten?

Dette høres ikke ut som en typisk depresjon. Dette tror jeg har noe med skolen å gjøre. Løsningen må finnes på det området.

Johannesurt vil nok ikke skade, men ikke ha store forhåpninger til at det løser problemene.

[Gjest alenemoren]

Min sønn har slitt mye med skole, trivsel osv. Er egentlig faglig ok, men karakterene har rast ned det siste året og har fått mye negative tilbakemeldinger fra skolen om oppførsel, likegyldighet osv. osv. Skulking, røyking, hærverk og mye annen negativ utagering har også oppstått.

Min sønn har fått en dag arbeidstrening - dvs han har en dag i bedrift i uka. Vet om en som har 2 dager. Dette er alfa/omega for min sønns motivasjon for å ORKE de 4 andre dagene på skolen. Fredag er hans "skolefrie" dag, og noe han ser veldig frem til. Kanskje dette kan være noe for din sønn også? Dersom problemet primært ligger i skolen, må jo dette utredes, men i mellomtiden (det tar jo sånn tid!), så kan et "avbrekk" fra skolen være et nødvendig pusterom for at gutten din kan få motivasjon til å være der. Etter 6 mnd med arbeidstrening ser ting lysere ut. Plutselig har det skjedd en endring som ingen helt kan sette fingeren på hvordan har skjedd. Det er iallefall veldig positivt.

Min sønn er også under utredning, går i retning ADHD. Ingen skulle tro han kan ha det, men om så blir diagnosen, så er det ok. Det viktigste er at han får den hjelpen han trenger til å konsentrere seg og fokusere på det han skal. Skolen sier de mener han er deprimert eller "noe" de ikke får tak i. De har aldri sett noe lignende sier de.... I løpet av sin 20 år gamle karriere har de ALDRI sett noe lignende. Slike utsagn kjenner jeg meg ikke igjen i, og det bekymrer meg. Blir han sett for den han er? Hvordan tilrettelegger DE for at han skal trives? Får han egentlig en reell ny sjans når han prøver bittelitt? Roser de og er positive? Det er nok mye som spiller inn på ungenes trivsel, det er ikke sikkert alt ligger i guttene......

[Gjest ikkeidagheller2]

Min sønn har slitt mye med skole, trivsel osv. Er egentlig faglig ok, men karakterene har rast ned det siste året og har fått mye negative tilbakemeldinger fra skolen om oppførsel, likegyldighet osv. osv. Skulking, røyking, hærverk og mye annen negativ utagering har også oppstått.

Min sønn har fått en dag arbeidstrening - dvs han har en dag i bedrift i uka. Vet om en som har 2 dager. Dette er alfa/omega for min sønns motivasjon for å ORKE de 4 andre dagene på skolen. Fredag er hans "skolefrie" dag, og noe han ser veldig frem til. Kanskje dette kan være noe for din sønn også? Dersom problemet primært ligger i skolen, må jo dette utredes, men i mellomtiden (det tar jo sånn tid!), så kan et "avbrekk" fra skolen være et nødvendig pusterom for at gutten din kan få motivasjon til å være der. Etter 6 mnd med arbeidstrening ser ting lysere ut. Plutselig har det skjedd en endring som ingen helt kan sette fingeren på hvordan har skjedd. Det er iallefall veldig positivt.

Min sønn er også under utredning, går i retning ADHD. Ingen skulle tro han kan ha det, men om så blir diagnosen, så er det ok. Det viktigste er at han får den hjelpen han trenger til å konsentrere seg og fokusere på det han skal. Skolen sier de mener han er deprimert eller "noe" de ikke får tak i. De har aldri sett noe lignende sier de.... I løpet av sin 20 år gamle karriere har de ALDRI sett noe lignende. Slike utsagn kjenner jeg meg ikke igjen i, og det bekymrer meg. Blir han sett for den han er? Hvordan tilrettelegger DE for at han skal trives? Får han egentlig en reell ny sjans når han prøver bittelitt? Roser de og er positive? Det er nok mye som spiller inn på ungenes trivsel, det er ikke sikkert alt ligger i guttene......

Takk for at du delte din historie.

Ikke så greit- når barnet sliter med et eller annet. Du skriver din sønn utredes for ADHD. BUP sa min sønn kanskje kunne virke deprimert. Men de mente ikke det var så alvorlig- i alle fall poengterte de ventetiden.

Deprimert...?? Men han er jo blid hjemme- såfremt vi ikke snakker om skolen. Tror NHD har rett i sine svar her. Løsningen må ligge i skolen på noe vis.

[Gjest ikkeidagheller2]

Dette høres ikke ut som en typisk depresjon. Dette tror jeg har noe med skolen å gjøre. Løsningen må finnes på det området.

Johannesurt vil nok ikke skade, men ikke ha store forhåpninger til at det løser problemene.

Takk for svar.

Jeg tror du har rett.

Foreløpig får johannesurt bare ligge i skapet.