Ta bladet fra munnen.

[Gjest rød tråd]

Jeg er kvinne,mor,søster,tante og venn.

Men jeg er også datter av en far som har misbrukt meg.

Endelig skal jeg stikke hull på ballongen,jeg skal puste inn frisk luft!

Men barna mine kjenner ikke historien,hvordan kan jeg gjøre dette mest mulig skånsomt for barna?

Jeg ønsker ikke at de skal skamme seg.

[Gjest Ellipse]

Jeg tror ikke de vil skamme seg, skammen er nok din...

Hvordan du skal gå fram for å fortelle det, kommer mye an på hvor gamle barna er. Det viktigste er vel at de er modne nok for å ta imot et så alvorlig/sterkt/vondt budskap. Tenker jeg da, uten at jeg er noen som helst ekspert...

Håper noen med mer kunnskap og erfaring kan svare deg. Vil bare si at jeg synes du er modig og tøff. Det vil nok barna dine også synes, tror jeg, hvis de forstår seg på temaet.

Stå på!

[Gjest rød tråd]

Jeg tror ikke de vil skamme seg, skammen er nok din...

Hvordan du skal gå fram for å fortelle det, kommer mye an på hvor gamle barna er. Det viktigste er vel at de er modne nok for å ta imot et så alvorlig/sterkt/vondt budskap. Tenker jeg da, uten at jeg er noen som helst ekspert...

Håper noen med mer kunnskap og erfaring kan svare deg. Vil bare si at jeg synes du er modig og tøff. Det vil nok barna dine også synes, tror jeg, hvis de forstår seg på temaet.

Stå på!

Takk for gode ord:)

Om barna ikke tåler å høre det,har jeg selvsagt begått en utilgivelig stor feil.

Men jeg er redd det er noe som må komme frem!

Håper vi klarer oss gjennom det,barna må beskyttes.

[tjohei]

Må de vite om det. Burde man ikke skåne barna for den slags? Det er noe som har skjedd mellom deg og din far.

[Gjest J31!]

Jeg lurer på hvorfor du vil fortelle det.. det er selvsagt opp til deg.. men hva har du å vinne på det?

Jeg vet ting om mamma, og foreldrene mine.. det skulle jeg gjerne vært foruten. Men det er min erfaring da..

[Gjest rød tråd]

Jeg lurer på hvorfor du vil fortelle det.. det er selvsagt opp til deg.. men hva har du å vinne på det?

Jeg vet ting om mamma, og foreldrene mine.. det skulle jeg gjerne vært foruten. Men det er min erfaring da..

Det er desverre slik at om jeg slipper bomba,så vil det ikke være mulig å skjerme ungene for det...

Å da er det bedre at jeg forteller om det enn sladder bladenen!

[pusi]

Jeg ville bare ønske deg lykke til )

[frosken]

Takk for gode ord:)

Om barna ikke tåler å høre det,har jeg selvsagt begått en utilgivelig stor feil.

Men jeg er redd det er noe som må komme frem!

Håper vi klarer oss gjennom det,barna må beskyttes.

Du sier ikke noe om barnas alder; jeg synes dette er et vesentlig moment i forhold til hva som som bør formidles og på hvilken måte.

Du sier heller ikke noe om hvorfor barna skal informeres; er det fordi du er redd for at din far skal forgripe seg på dem?

Hvis det er snakk om relativt unge barn, så synes jeg ikke de skal informeres såfremt det ikke er for å beskytte dem selv.

[Gjest rød tråd]

Du sier ikke noe om barnas alder; jeg synes dette er et vesentlig moment i forhold til hva som som bør formidles og på hvilken måte.

Du sier heller ikke noe om hvorfor barna skal informeres; er det fordi du er redd for at din far skal forgripe seg på dem?

Hvis det er snakk om relativt unge barn, så synes jeg ikke de skal informeres såfremt det ikke er for å beskytte dem selv.

Det er et heller dårlig formulert innlegg fra min side;)

Hovedmålet med dette er ikke å fortelle det til barna,men det vil komme frem(barna er 11 og 14 år)

[frosken]

Det er et heller dårlig formulert innlegg fra min side;)

Hovedmålet med dette er ikke å fortelle det til barna,men det vil komme frem(barna er 11 og 14 år)

I såfall ville jeg forsøkt å formidle dette til barna på en måte som ikke involverer mye emosjoner fra din side. Fortell det de må kjenne til, men utelat unødvendige detaljer. Jeg mener at det går an å formidle klar fordømmelse og avstand fra det din far gjorde mot deg, men uten at barna i noen stor grad eksponeres for den emosjonelle smerten dette har innebåret for deg. Jeg synes de er så unge at de skal slippe i altfor stor grad å bli overveldet av din smerte.

[Gjest rød tråd]

I såfall ville jeg forsøkt å formidle dette til barna på en måte som ikke involverer mye emosjoner fra din side. Fortell det de må kjenne til, men utelat unødvendige detaljer. Jeg mener at det går an å formidle klar fordømmelse og avstand fra det din far gjorde mot deg, men uten at barna i noen stor grad eksponeres for den emosjonelle smerten dette har innebåret for deg. Jeg synes de er så unge at de skal slippe i altfor stor grad å bli overveldet av din smerte.

Jeg er helt enig med deg:)

Jeg skal selvsagt ikke grave de ned sammen med meg!

Det er ikke hva jeg forteller som vil bli det mest smertefulle!

Det eneste jeg ønsker er å ta vare på barna mine oppi denne vanskelige prosessen

[frosken]

Jeg er helt enig med deg:)

Jeg skal selvsagt ikke grave de ned sammen med meg!

Det er ikke hva jeg forteller som vil bli det mest smertefulle!

Det eneste jeg ønsker er å ta vare på barna mine oppi denne vanskelige prosessen

Lykke til:-)

Kanskje kan det være et poeng å informere noen voksne personer som kjenner barna godt og som evt. kan være en ekstraressurs for barna i denne perioden dersom de skulle få lyst til å snakke med noen andre om det i tillegg til deg.

[Gjest rød tråd]

Lykke til:-)

Kanskje kan det være et poeng å informere noen voksne personer som kjenner barna godt og som evt. kan være en ekstraressurs for barna i denne perioden dersom de skulle få lyst til å snakke med noen andre om det i tillegg til deg.

God ide:)

Skal bygge opp et solid nettverk før jeg går i gang.

[jasåsånnerdet]

Hvor lang tid tok det før du innså det som hadde skjedd? Fortrengte du det? Ble du bedre av å snakke om det? Forsvant angsten/de vonde tankene, osv. da?

[Gjest rød tråd]

Hvor lang tid tok det før du innså det som hadde skjedd? Fortrengte du det? Ble du bedre av å snakke om det? Forsvant angsten/de vonde tankene, osv. da?

Dette har jeg jobbet med i mange år,men sårene er der fremdeles...

Det gikk ikke opp for meg at det var noe galt før jeg 11-12 år.

(han begynte å forgripe seg på min lillesøster som er tre år yngre enn meg)

[henrikke71]

Ville bare ønske deg lykke til, jeg syns det er fantastisk modig av deg å ta tak i dette, og det viser at du respekterer og har tillit til barna dine. De vil jo bli lei seg på dine vegne og føle hat mot din far, men de vil også bli sterkere knyttet til deg fordi du viser ærlighet og sårbarhet ved å dele dette med dem.

Jeg ville kanskje ha ventet et par år med å fortelle 11-åringen, men nå kjenner du jo dine egne barn best, det er jo stor forskjell på modenhet hos barn. Men jeg syns 11 høres litt ungt ut i denne sammenhengen.