Ang bekymringer og bekymringstid (nhd)

[Gjest J31!]

Først: jeg beklager at jeg maser. Men: jeg prøver å komme på rett kjøl og handle deretter.

Jeg tror at mitt største problem er dette med grubling og indre fokus. Jeg har og erfart at det hjelper å ha et ytre fokus.

Men jeg føler at jeg stadig mislykkes og havner i feil spor, og tror derfor at jeg er nødt til å jobbe hardt med akkurat dette.

Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal få det til, over tid. Er jeg for utålmodig? Hva gjør jeg feil (sett utenfra)?

Jeg har lært at man skal utsette bekymringene og ta dem frem en gang om dagen og til fast tid. Men akkurat dette får jeg ikke til; Jeg greier å skyve tankene vekk - men ikke det å ta dem frem i det faste tidspunktet. Er det derfor jeg mislykkes?

Så hva gjør jeg, for å kunne lykkes med dette som helt klart forringer livet i stor grad for både barna og meg?

Jeg blir svært takknemlig for svar/råd ift dette.

[Gjest xbellax]

Konkret hva er det som hindrer deg i å sette deg ned med en skrivebok å jobbe med tankene dine?

Jeg blir litt forundret over denne gruble-greien din, du strever nå og da er det normalt å gruble. Du har tidligere fått gode råd på hva som kan hjelpe deg men jeg tenker at dersom du forestiller deg en grublefri hverdag i perioder hvor du sliter slik som nå -så tror jeg du må realitetsorientere deg en anelse. Det er normalt, det er vondt, men det går over. Skriv ned tankene dine, enten du er i gruble-modus eller ei, følg dem ..altså skriv ned løsninger og spørsmål.

[Miamarian]

Jeg har laget meg min egen variant av dette rådet. Når grublingen virkelig kommer tar jeg frem "dagboken" min og skriver ned det som opptar meg. Endel av det du velger å skrive innlegg om her på Dol kunne også vært noe en skriver ned i en bok og således får gjort noe med. Dette med å gruble til bestemte tider gjør jeg ikke i det hele tatt. Men det har faktisk roet meg ned noenganger hvor jeg har vært veldig oppløst og utafor så har det faktisk hjulpet å skrive ting ned.

Jeg bruker også boka til å skrive ned mål for uka og gjøremål etc.Alt fra husarbeid til å feks legge noe fra meg og heller ta det opp i terapitimen og lignende. Samt at jeg evaluerer daglig. Det er veldig motiverende og nyttig for meg i grunn.

Og ens egen prosess og fremgang blir konkretisert og synligjort. Nå har jo ikke jeg fasiten og det finnes mange måter a takle ting på. NHD har heller ikke fasiten for hvordan du skal takle ditt liv.

[Miamarian]

Jeg har laget meg min egen variant av dette rådet. Når grublingen virkelig kommer tar jeg frem "dagboken" min og skriver ned det som opptar meg. Endel av det du velger å skrive innlegg om her på Dol kunne også vært noe en skriver ned i en bok og således får gjort noe med. Dette med å gruble til bestemte tider gjør jeg ikke i det hele tatt. Men det har faktisk roet meg ned noenganger hvor jeg har vært veldig oppløst og utafor så har det faktisk hjulpet å skrive ting ned.

Jeg bruker også boka til å skrive ned mål for uka og gjøremål etc.Alt fra husarbeid til å feks legge noe fra meg og heller ta det opp i terapitimen og lignende. Samt at jeg evaluerer daglig. Det er veldig motiverende og nyttig for meg i grunn.

Og ens egen prosess og fremgang blir konkretisert og synligjort. Nå har jo ikke jeg fasiten og det finnes mange måter a takle ting på. NHD har heller ikke fasiten for hvordan du skal takle ditt liv.

Forøvrig er det tider da jeg faller ut av å bruke boka og jeg har det ofte dårligere i den perioden. Men så tar jeg den alltid frem igjen etterhvert. Merker at når jeg er flinkere til å også bruke den i dårlige perioder så hjelper det meg.

[Gjest J31!]

Konkret hva er det som hindrer deg i å sette deg ned med en skrivebok å jobbe med tankene dine?

Jeg blir litt forundret over denne gruble-greien din, du strever nå og da er det normalt å gruble. Du har tidligere fått gode råd på hva som kan hjelpe deg men jeg tenker at dersom du forestiller deg en grublefri hverdag i perioder hvor du sliter slik som nå -så tror jeg du må realitetsorientere deg en anelse. Det er normalt, det er vondt, men det går over. Skriv ned tankene dine, enten du er i gruble-modus eller ei, følg dem ..altså skriv ned løsninger og spørsmål.

Takk for svar..

Det som hindrer meg i skrive en slik bok, er at jeg ikke vet hvordan jeg skal få det til. Hvordan jeg skal jobbe med disse tankene alene. Jeg har prøvd på det, men det blir så jeg gir opp når jeg ikke får det til.

Ja, jeg strever forferdelig. Jeg prøver, jeg feiler, jeg er trassig, jeg prøver å komme meg på rett kjøl jeg, jeg får det ikke til osv osv.

Men jeg tror det skyldes at jeg ikke har vært "flink pike" og fulgt enkelte råd. Jeg vikler meg selv inn i disse grubleriene, bl.a ved å være her inne for mye. Jeg så det funka bra da jeg fulgte råd om å være her maks to ganger om dagen i viss antall tid, men så skled det ut.

Hvis du ser for deg et garnnøste.. jeg føler at jeg tuller meg inn i det, og så blir det flokete. Til slutt finner jeg ikke enden og så blir jeg værende inne i virrvarret..

Jeg blir forvirret, føler jeg har så mange 'oppgaver' på en gang at jeg blir stående og spinne. Jeg er selv er skyld i det, fordi jeg ikke er tålmodig nok og vil gjøre alt på en gang. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få denne tålmodigheten som trengs. Det ender bare med at jeg ikke får til noen ting. Og når jeg ikke gjør det, blir jeg som en unge som på trass bare gir f til slutt, for så å "se" dette selv igjen (slik jeg har gjort de par siste dagene). Men da er jo hjelpere lei av meg, tror jeg. Det blir som å syte og klage - en bare snakker og snakker om det, sier at en skal handle og så gjør en ikke det likevel (men det skyldes jo alt dette).

Jeg vet ikke hva jeg gjør "feil", og hvor jeg skal være hen i dag. Hva jeg bør forholde meg til. Hva jeg bør fokusere mest på, sett utenfrå. Jeg tror kansje jeg like greit kan gi opp, fordi jeg ikke får det til. Og ved å få forskjellige svar, blir jeg forvirra.

Du skriver at det er normalt å gruble. Er det egentlig det? Mener du at jeg bare skal gjøre det? Jeg skjønner ikke helt.. behandleren min sa jeg ikke skulle gjøre det, og at jeg skulle følge det såkalte "grublerådet". Det er derfor jeg er opptatt av det. For han har tross alt møtt meg i RL, og således kjenner han meg på en annen måte enn dere. Men jeg får det jo ikke til ;( og da tror jeg ikke noen kan hjelpe meg mer heller. Fordi jeg ikke er i stand til å "handle" mer. Derfor tror jeg ikke at tiden er inne for mer terapi heller..

Jeg er frustrert, fortvilet, lei meg.. fordi jeg bare mislykkes for tiden. Fordi jeg ikke er "flink pike" og gjør det jeg skal. Jeg befinner meg i et kaos.

Så ja, jeg kan like godt gi opp. For hvordan kan noen hjelpe et så håpløst tilfelle?

[Gjest J31!]

Jeg har laget meg min egen variant av dette rådet. Når grublingen virkelig kommer tar jeg frem "dagboken" min og skriver ned det som opptar meg. Endel av det du velger å skrive innlegg om her på Dol kunne også vært noe en skriver ned i en bok og således får gjort noe med. Dette med å gruble til bestemte tider gjør jeg ikke i det hele tatt. Men det har faktisk roet meg ned noenganger hvor jeg har vært veldig oppløst og utafor så har det faktisk hjulpet å skrive ting ned.

Jeg bruker også boka til å skrive ned mål for uka og gjøremål etc.Alt fra husarbeid til å feks legge noe fra meg og heller ta det opp i terapitimen og lignende. Samt at jeg evaluerer daglig. Det er veldig motiverende og nyttig for meg i grunn.

Og ens egen prosess og fremgang blir konkretisert og synligjort. Nå har jo ikke jeg fasiten og det finnes mange måter a takle ting på. NHD har heller ikke fasiten for hvordan du skal takle ditt liv.

Jeg har tenkt mye på svaret ditt.

Hvordan gjør du det? Vil du forklare meg nærmere hvordan du får det til, så hadde jeg satt stor pris på det! Så far jeg tenke over det. Jeg har nemlig prøvd på det, men lykkes ikke alene..

Forøvrig har jeg hatt nytte av å lagre mine innlegg på mail først, før jeg sender dem inn her. På den måten får jeg tenkt meg mer om. Iallefall har jeg hatt nytte av det når jeg virkelig har gjort det. Det kan og anbefales til andre.

[Gjest J31!]

Konkret hva er det som hindrer deg i å sette deg ned med en skrivebok å jobbe med tankene dine?

Jeg blir litt forundret over denne gruble-greien din, du strever nå og da er det normalt å gruble. Du har tidligere fått gode råd på hva som kan hjelpe deg men jeg tenker at dersom du forestiller deg en grublefri hverdag i perioder hvor du sliter slik som nå -så tror jeg du må realitetsorientere deg en anelse. Det er normalt, det er vondt, men det går over. Skriv ned tankene dine, enten du er i gruble-modus eller ei, følg dem ..altså skriv ned løsninger og spørsmål.

''Du har tidligere fått gode råd på hva som kan hjelpe deg men jeg tenker at dersom du forestiller deg en grublefri hverdag i perioder hvor du sliter slik som nå -så tror jeg du må realitetsorientere deg en anelse''

Jeg kom til å tenke på noe, som jeg glemte å spørre deg om; hva slags råd tenkte du på? Det er mange av de, og kaoset er stort..

Jeg forestiller meg egentlig ikke en 100 % grublefri hverdag. Jeg skjønner at jeg må leve i et moderat stress en stund. Og jeg skjønner at jeg ikke kan forvente noen snarlige løsninger. Jeg begynte å forsone meg litt med det. Men jeg blir frustrert når jeg ikke får til ting.

Men grunnen til mitt spørsmål, var fordi det visstnok skal fungere med fast grubletid. Men når jeg ikke får til det, og nhd ikke vil eller kan hjelpe meg ift dette (noe jeg egentlig har full forståelse for), så ser jeg ingen hensikt i å prøve mer på det, for det har jeg jo prøvd på før uten hell.. ;o( og nå har jeg jo ingen behandler å spørre heller ;o(

[Gjest J31!]

''Du har tidligere fått gode råd på hva som kan hjelpe deg men jeg tenker at dersom du forestiller deg en grublefri hverdag i perioder hvor du sliter slik som nå -så tror jeg du må realitetsorientere deg en anelse''

Jeg kom til å tenke på noe, som jeg glemte å spørre deg om; hva slags råd tenkte du på? Det er mange av de, og kaoset er stort..

Jeg forestiller meg egentlig ikke en 100 % grublefri hverdag. Jeg skjønner at jeg må leve i et moderat stress en stund. Og jeg skjønner at jeg ikke kan forvente noen snarlige løsninger. Jeg begynte å forsone meg litt med det. Men jeg blir frustrert når jeg ikke får til ting.

Men grunnen til mitt spørsmål, var fordi det visstnok skal fungere med fast grubletid. Men når jeg ikke får til det, og nhd ikke vil eller kan hjelpe meg ift dette (noe jeg egentlig har full forståelse for), så ser jeg ingen hensikt i å prøve mer på det, for det har jeg jo prøvd på før uten hell.. ;o( og nå har jeg jo ingen behandler å spørre heller ;o(

Tusen takk for hjelpa, forresten. Det glemte jeg å si til dere begge to ;o)

[Miamarian]

Jeg har tenkt mye på svaret ditt.

Hvordan gjør du det? Vil du forklare meg nærmere hvordan du får det til, så hadde jeg satt stor pris på det! Så far jeg tenke over det. Jeg har nemlig prøvd på det, men lykkes ikke alene..

Forøvrig har jeg hatt nytte av å lagre mine innlegg på mail først, før jeg sender dem inn her. På den måten får jeg tenkt meg mer om. Iallefall har jeg hatt nytte av det når jeg virkelig har gjort det. Det kan og anbefales til andre.

Jeg skriver opp mål for uka. Også planlegger jeg dagene mine. Hva jeg skal gjøre etc. Mye praktiske og konkrete ting. Men også begynt å skrive opp ting som ikke snakke nedsettende om meg selv etc. Dette er jo ikke så målbart men likevel ligger det der i bakhodet og jeg er mer bevist rundt det.

Krysser av og ganske strukturert lagt opp egentlig. Jeg har hatt problemer med å få til endel praktiske ting og strukturere meg selv. Så det var slik denne boka mi begynte. Så har den utviklet seg og blitt mer omfattende etterhvert

Men så har jeg også en "skribleside" hver dag hvor jeg bare skriver akkurat det som faller ann meg. Da bare skriver jeg uten a tenke,for å få ut ting. Det er ikke alle dager jeg skriver særlig mye heller.

Det var jammen ikke lett å forklare dette hvordan jeg gjør det egentlig.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg greier å skyve tankene vekk - men ikke det å ta dem frem i det faste tidspunktet.

En post-itblokk, en beholder (hatt, kjele, pappeske) og en vekkerklokke/alarm på mobilen er det som skal til.

[Gjest J31!]

Jeg greier å skyve tankene vekk - men ikke det å ta dem frem i det faste tidspunktet.

En post-itblokk, en beholder (hatt, kjele, pappeske) og en vekkerklokke/alarm på mobilen er det som skal til.

Det vet jeg. Men det er det å få det nedpå papiret som er det vanskelige, og som jeg ikke får til. Det blir kaotisk...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det vet jeg. Men det er det å få det nedpå papiret som er det vanskelige, og som jeg ikke får til. Det blir kaotisk...

Stikkord!

Du kommer nok på det når du tar opp lappen igjen.

[Gjest J31!]

Jeg skriver opp mål for uka. Også planlegger jeg dagene mine. Hva jeg skal gjøre etc. Mye praktiske og konkrete ting. Men også begynt å skrive opp ting som ikke snakke nedsettende om meg selv etc. Dette er jo ikke så målbart men likevel ligger det der i bakhodet og jeg er mer bevist rundt det.

Krysser av og ganske strukturert lagt opp egentlig. Jeg har hatt problemer med å få til endel praktiske ting og strukturere meg selv. Så det var slik denne boka mi begynte. Så har den utviklet seg og blitt mer omfattende etterhvert

Men så har jeg også en "skribleside" hver dag hvor jeg bare skriver akkurat det som faller ann meg. Da bare skriver jeg uten a tenke,for å få ut ting. Det er ikke alle dager jeg skriver særlig mye heller.

Det var jammen ikke lett å forklare dette hvordan jeg gjør det egentlig.

Høres egentlig litt ut som "ukeplanen" jeg og ungene har laget oss, for å få struktur på hverdagen. Men du bruker den jo som en dagbok i tillegg... det høres for meg veldig smart ut.

Takk skal du ha, for utdypingen. Jeg tror at jeg skjønner hva du mener. Jeg vil gjerne forsøke dette. Kan jeg komme tilbake til deg og dette senere, om jeg skulle trenge litt hjelp 'utenfra'? Jeg setter stor pris på deg og det du bidrar med.

(Tør ikke skrive mer i kveld, vil ikke spamme..).

[Miamarian]

Høres egentlig litt ut som "ukeplanen" jeg og ungene har laget oss, for å få struktur på hverdagen. Men du bruker den jo som en dagbok i tillegg... det høres for meg veldig smart ut.

Takk skal du ha, for utdypingen. Jeg tror at jeg skjønner hva du mener. Jeg vil gjerne forsøke dette. Kan jeg komme tilbake til deg og dette senere, om jeg skulle trenge litt hjelp 'utenfra'? Jeg setter stor pris på deg og det du bidrar med.

(Tør ikke skrive mer i kveld, vil ikke spamme..).

Det høres lurt ut å ta en pause her. Du har det vel svært vanskelig og derfor du er litt overaktig her for tiden?. Er ikke det et mønster som har gjentatt seg endel ganger. Jeg håper du ikke gir opp dette med terapien ihvertfall. Og at du får en god natt og våkner opp med nytt pågangsmot i morgen.

[Gjest xbellax]

Takk for svar..

Det som hindrer meg i skrive en slik bok, er at jeg ikke vet hvordan jeg skal få det til. Hvordan jeg skal jobbe med disse tankene alene. Jeg har prøvd på det, men det blir så jeg gir opp når jeg ikke får det til.

Ja, jeg strever forferdelig. Jeg prøver, jeg feiler, jeg er trassig, jeg prøver å komme meg på rett kjøl jeg, jeg får det ikke til osv osv.

Men jeg tror det skyldes at jeg ikke har vært "flink pike" og fulgt enkelte råd. Jeg vikler meg selv inn i disse grubleriene, bl.a ved å være her inne for mye. Jeg så det funka bra da jeg fulgte råd om å være her maks to ganger om dagen i viss antall tid, men så skled det ut.

Hvis du ser for deg et garnnøste.. jeg føler at jeg tuller meg inn i det, og så blir det flokete. Til slutt finner jeg ikke enden og så blir jeg værende inne i virrvarret..

Jeg blir forvirret, føler jeg har så mange 'oppgaver' på en gang at jeg blir stående og spinne. Jeg er selv er skyld i det, fordi jeg ikke er tålmodig nok og vil gjøre alt på en gang. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få denne tålmodigheten som trengs. Det ender bare med at jeg ikke får til noen ting. Og når jeg ikke gjør det, blir jeg som en unge som på trass bare gir f til slutt, for så å "se" dette selv igjen (slik jeg har gjort de par siste dagene). Men da er jo hjelpere lei av meg, tror jeg. Det blir som å syte og klage - en bare snakker og snakker om det, sier at en skal handle og så gjør en ikke det likevel (men det skyldes jo alt dette).

Jeg vet ikke hva jeg gjør "feil", og hvor jeg skal være hen i dag. Hva jeg bør forholde meg til. Hva jeg bør fokusere mest på, sett utenfrå. Jeg tror kansje jeg like greit kan gi opp, fordi jeg ikke får det til. Og ved å få forskjellige svar, blir jeg forvirra.

Du skriver at det er normalt å gruble. Er det egentlig det? Mener du at jeg bare skal gjøre det? Jeg skjønner ikke helt.. behandleren min sa jeg ikke skulle gjøre det, og at jeg skulle følge det såkalte "grublerådet". Det er derfor jeg er opptatt av det. For han har tross alt møtt meg i RL, og således kjenner han meg på en annen måte enn dere. Men jeg får det jo ikke til ;( og da tror jeg ikke noen kan hjelpe meg mer heller. Fordi jeg ikke er i stand til å "handle" mer. Derfor tror jeg ikke at tiden er inne for mer terapi heller..

Jeg er frustrert, fortvilet, lei meg.. fordi jeg bare mislykkes for tiden. Fordi jeg ikke er "flink pike" og gjør det jeg skal. Jeg befinner meg i et kaos.

Så ja, jeg kan like godt gi opp. For hvordan kan noen hjelpe et så håpløst tilfelle?

"Du skriver at det er normalt å gruble. Er det egentlig det?" Ja selvsagt er det det dersom man går igjennom en tøff periode, sliter psykisk, opplever indre trykk/ytre påkjenninger... ja selv uten alt dette så er det faktisk normalt å gruble på fremtid, livet, problemer osv (men selvsagt mer når man strever).

"Mener du at jeg bare skal gjøre det?" Nei. du skal holde deg til hva du er blitt fortalt. Konkret tid. Kjp deg en liten skrivebok du kan ha i vesken.

Dette gjør du langt vanskeligere enn hva det er. Skriv stikkord, følg tankene når du har mer "ånden" til å sette deg ned i ro. Du må forsøke å stole på deg selv, ha ro i degselv, for dette her det klarer du helt fint.

[Gjest J31!]

Stikkord!

Du kommer nok på det når du tar opp lappen igjen.

Takk for svar.

Nå gruer jeg meg bare sinnsykt mye til jeg skal på bup idag og fortelle hvor dårlig mor jeg faktisk har vært den siste tiden.. _De vet ikke at jeg har en pf og strever med akkurat det. Kansje jeg burde fortelle dem det? Kansje nok en grunn til at DE kan purre på barnevernet? Sikkert nok en bekymring, men en viktig grunn til at jeg må få til dette.

Jeg er ikke så flink på dette med stikkord. Men skal gjøre mitt aller beste og se om jeg får det til. Behandleren min sa jeg måtte prøve det, så jeg har egentlig tro på at det funker.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for svar.

Nå gruer jeg meg bare sinnsykt mye til jeg skal på bup idag og fortelle hvor dårlig mor jeg faktisk har vært den siste tiden.. _De vet ikke at jeg har en pf og strever med akkurat det. Kansje jeg burde fortelle dem det? Kansje nok en grunn til at DE kan purre på barnevernet? Sikkert nok en bekymring, men en viktig grunn til at jeg må få til dette.

Jeg er ikke så flink på dette med stikkord. Men skal gjøre mitt aller beste og se om jeg får det til. Behandleren min sa jeg måtte prøve det, så jeg har egentlig tro på at det funker.

Psykiatrien blir av og til kritisert for å være opphengt i diagnoser og ikke se helheten inkl funksjonen. I denne sammenheng overgår du psykiatrien i stor grad.

Snakk med BUP om barnets problemer, utfordinger og ressurser. Snakk på samm måte om dine utfordringer som mor. La dine diagnoser forbli i din journal.

[Gjest togli]

Jeg tror du har for mye tid til rådighet? Du må sørge for å holde deg i så stor aktivitet at du ikke rekker å begynne å gruble. Hvis du ikke er ute i jobb, så synes jeg du skal forsøke å finne deg noe å gjøre. Ta kontakt med f.eks. et sykehjem, en barnehage, skole etc. og hør om du kan få jobbe der (uten lønn). Evt kontakte NAV for å få hjelp til å få noe å gjøre.

Når du er ute i jobb noen timer hver dag eller annenhver dag, og i tillegg skal holde orden på barn, hus og hjem, så vil du føle deg friskere og mer opplagt. Du vil føle at du er til nytte og du får ikke tid til alle grubleriene dine.

Det er helt klart viktig å være bevisst på hvordan man har det osv., men noen ganger må man bare lære seg å la livet gå sin gang og forsøke å henge med så godt man kan. Grubling fører ikke noe positivt med seg uansett

[Gjest J31!]

Psykiatrien blir av og til kritisert for å være opphengt i diagnoser og ikke se helheten inkl funksjonen. I denne sammenheng overgår du psykiatrien i stor grad.

Snakk med BUP om barnets problemer, utfordinger og ressurser. Snakk på samm måte om dine utfordringer som mor. La dine diagnoser forbli i din journal.

''I denne sammenheng overgår du psykiatrien i stor grad.''

Du... jeg skjønner ikke helt hva du mener med dette, jeg.. er det postitivt, eller negativt...?

(Andre som evt forstår kan svare i stedet, om de vil altså..).

Ellers tusen takk for svar. Tror jeg ble litt lettet..

[Gjest togli]

''I denne sammenheng overgår du psykiatrien i stor grad.''

Du... jeg skjønner ikke helt hva du mener med dette, jeg.. er det postitivt, eller negativt...?

(Andre som evt forstår kan svare i stedet, om de vil altså..).

Ellers tusen takk for svar. Tror jeg ble litt lettet..

Han mener nok at du blir altfor fokusert på din diagnose, og at dette virker hemmende på deg?