Ang bekymringer og bekymringstid (nhd)

[frosken]

''I denne sammenheng overgår du psykiatrien i stor grad.''

Du... jeg skjønner ikke helt hva du mener med dette, jeg.. er det postitivt, eller negativt...?

(Andre som evt forstår kan svare i stedet, om de vil altså..).

Ellers tusen takk for svar. Tror jeg ble litt lettet..

Negativt.

[Gjest J31!]

Jeg tror du har for mye tid til rådighet? Du må sørge for å holde deg i så stor aktivitet at du ikke rekker å begynne å gruble. Hvis du ikke er ute i jobb, så synes jeg du skal forsøke å finne deg noe å gjøre. Ta kontakt med f.eks. et sykehjem, en barnehage, skole etc. og hør om du kan få jobbe der (uten lønn). Evt kontakte NAV for å få hjelp til å få noe å gjøre.

Når du er ute i jobb noen timer hver dag eller annenhver dag, og i tillegg skal holde orden på barn, hus og hjem, så vil du føle deg friskere og mer opplagt. Du vil føle at du er til nytte og du får ikke tid til alle grubleriene dine.

Det er helt klart viktig å være bevisst på hvordan man har det osv., men noen ganger må man bare lære seg å la livet gå sin gang og forsøke å henge med så godt man kan. Grubling fører ikke noe positivt med seg uansett

Ja.. jeg vet at jeg har for god tid til å gruble. Men så har jeg jo faktisk valgt det selv også da.. for jeg kan ha enda mer ytre fokus, jeg kan være enda mer sosial og gjøre andre ting i hverdagen.

Dette skal jeg gå hardt inn for. Fordi jeg skønner hvor mye det faktisk drar meg ned..

Som feks planen din du foreslo.. den er til kjempehjelp - men mye innøving må fortsatt til, og ytre fokus er alfa omega også ift dette.

Ellers jobber jeg 40% og har hatt lyst til å jobbe mer engod stund. Men de har ikke bruk for mer arb.kraft. Men jeg vet at det med tiden er større muligheter.

;o)

[Gjest J31!]

Han mener nok at du blir altfor fokusert på din diagnose, og at dette virker hemmende på deg?

Hmm... mao så mener han med det hele at...? (skjønner det ikke helt jeg).

[Gjest J31!]

Negativt.

Er det negativt i den forstand at jeg tror diagnoser er viktig, og glemmer det han skriver i andre setning (eller noe sånt)?

[Gjest togli]

Ja.. jeg vet at jeg har for god tid til å gruble. Men så har jeg jo faktisk valgt det selv også da.. for jeg kan ha enda mer ytre fokus, jeg kan være enda mer sosial og gjøre andre ting i hverdagen.

Dette skal jeg gå hardt inn for. Fordi jeg skønner hvor mye det faktisk drar meg ned..

Som feks planen din du foreslo.. den er til kjempehjelp - men mye innøving må fortsatt til, og ytre fokus er alfa omega også ift dette.

Ellers jobber jeg 40% og har hatt lyst til å jobbe mer engod stund. Men de har ikke bruk for mer arb.kraft. Men jeg vet at det med tiden er større muligheter.

;o)

Det er bra du jobber litt iallefall

Liker du å lese gode bøker? Det er hærlig å lese og man får fokuset litt bort fra seg selv

Det virker jo som du prøver så godt du kan, og det er bra

[Gjest togli]

Hmm... mao så mener han med det hele at...? (skjønner det ikke helt jeg).

Du har en diagnose, ikke sant?

Han mener nok at du på en måte forklarer ting du gjør med diagnosen din - at diagnosen din "hemmer" deg fordi den legger føringer for hva du skal gjøre/ikke gjøre.

Jeg liker ikke å legge ordene i munnen på andre, men det er slik jeg tolker hans svar til deg. Hvis jeg tar feil, så får han heller arrestere meg ;-)

[Gjest J31!]

Du har en diagnose, ikke sant?

Han mener nok at du på en måte forklarer ting du gjør med diagnosen din - at diagnosen din "hemmer" deg fordi den legger føringer for hva du skal gjøre/ikke gjøre.

Jeg liker ikke å legge ordene i munnen på andre, men det er slik jeg tolker hans svar til deg. Hvis jeg tar feil, så får han heller arrestere meg ;-)

''Det finnes ingen objektive kriterier i form av diagnoser eller skjemaer som avgjør om omsorgen for barna er tilstrekkelig eller ikke. Det er heller ikke avgjørende om en er i arbeid eller går på skole.

Om det er sykdom eller samlivsvansker som er årsaken til barnas problemer, er heller ikke viktig. Det er den faktiske omsorgen, det barna opplever, som er viktig. årsaken er av underordnet betydning.''

Dette har han skrevet tidligere, som jeg søkte opp. Jeg forstår dere slik at det har en sammenheng og at jeg ikke akkurat er med å 'demper' beskyldningene om betydningen av diagnoser i psykiatrien ;o).

Tok meg forresten selv i å gruble og bli bekymret nok en gang, og at det heller ikke bør ha betydning for om han mener jeg er en dårlig forelder eller ikke (jeg vet jo også selv hvordan jeg fungerer i den rollen).

Nå må jeg løpe til bup, så du får ha en fin dag, og tusen takk for begge svarene og tips (for ja, jeg vil jobbe med denne saken, og som trolig er den viktigste jobben jeg gjør;o). Du har bidratt mye og konstruktivt, togli - det setter jeg virkelig pris på ;o)

[Gjest J31!]

''Det finnes ingen objektive kriterier i form av diagnoser eller skjemaer som avgjør om omsorgen for barna er tilstrekkelig eller ikke. Det er heller ikke avgjørende om en er i arbeid eller går på skole.

Om det er sykdom eller samlivsvansker som er årsaken til barnas problemer, er heller ikke viktig. Det er den faktiske omsorgen, det barna opplever, som er viktig. årsaken er av underordnet betydning.''

Dette har han skrevet tidligere, som jeg søkte opp. Jeg forstår dere slik at det har en sammenheng og at jeg ikke akkurat er med å 'demper' beskyldningene om betydningen av diagnoser i psykiatrien ;o).

Tok meg forresten selv i å gruble og bli bekymret nok en gang, og at det heller ikke bør ha betydning for om han mener jeg er en dårlig forelder eller ikke (jeg vet jo også selv hvordan jeg fungerer i den rollen).

Nå må jeg løpe til bup, så du får ha en fin dag, og tusen takk for begge svarene og tips (for ja, jeg vil jobbe med denne saken, og som trolig er den viktigste jobben jeg gjør;o). Du har bidratt mye og konstruktivt, togli - det setter jeg virkelig pris på ;o)

Korrekter meg om jeg tar feil!

[Gjest J31!]

Du har en diagnose, ikke sant?

Han mener nok at du på en måte forklarer ting du gjør med diagnosen din - at diagnosen din "hemmer" deg fordi den legger føringer for hva du skal gjøre/ikke gjøre.

Jeg liker ikke å legge ordene i munnen på andre, men det er slik jeg tolker hans svar til deg. Hvis jeg tar feil, så får han heller arrestere meg ;-)

Du.. bare en ting til.. Jeg setter uhorvelig stor pris på at dere er så direkte mot meg. På den måten blir jeg obs på det, og har mulighet til å endre det om du skjønner hva jeg mener - og det er positivt i den forstand at det ikke er med å øker problemer - men tvert om reduserer de ;o)

Men np MÅ jeg løpe, hvis ikke blir jeg for sein til møtet. ;o)

[Gjest prust]

Jeg tror du har for mye tid til rådighet? Du må sørge for å holde deg i så stor aktivitet at du ikke rekker å begynne å gruble. Hvis du ikke er ute i jobb, så synes jeg du skal forsøke å finne deg noe å gjøre. Ta kontakt med f.eks. et sykehjem, en barnehage, skole etc. og hør om du kan få jobbe der (uten lønn). Evt kontakte NAV for å få hjelp til å få noe å gjøre.

Når du er ute i jobb noen timer hver dag eller annenhver dag, og i tillegg skal holde orden på barn, hus og hjem, så vil du føle deg friskere og mer opplagt. Du vil føle at du er til nytte og du får ikke tid til alle grubleriene dine.

Det er helt klart viktig å være bevisst på hvordan man har det osv., men noen ganger må man bare lære seg å la livet gå sin gang og forsøke å henge med så godt man kan. Grubling fører ikke noe positivt med seg uansett

Det du skriver her, togli, har slått meg også:

''Jeg tror du har for mye tid til rådighet?''

J 31 grubler og tenker og analyserer enormt - jeg har ikke et snev av den tiden til rådighet for å tenke og gruble!!!

Dagene mine går i ett fra morgen til kveld - og det er ikke mange minuttene jeg gir meg selv tid til å bare tenke - sikkert litt for lite i grunnen ;-)

Tror det kan være lurt å ha et fast program i hverdagen og ikke tillate seg selv å bruke så mye tid på analysering og grubling:

*faste måltider

*tur/trening hver dag hvis en ikke jobber fullt

*lese/annen hobby hver dag

*oppfølging av barnas aktiviteter (engasjere seg i idrett/ kor/ sndre ting som voksenledere)

*oppfølging av barnas lekser

*bruke tid sammen med venner

[Gjest togli]

Det du skriver her, togli, har slått meg også:

''Jeg tror du har for mye tid til rådighet?''

J 31 grubler og tenker og analyserer enormt - jeg har ikke et snev av den tiden til rådighet for å tenke og gruble!!!

Dagene mine går i ett fra morgen til kveld - og det er ikke mange minuttene jeg gir meg selv tid til å bare tenke - sikkert litt for lite i grunnen ;-)

Tror det kan være lurt å ha et fast program i hverdagen og ikke tillate seg selv å bruke så mye tid på analysering og grubling:

*faste måltider

*tur/trening hver dag hvis en ikke jobber fullt

*lese/annen hobby hver dag

*oppfølging av barnas aktiviteter (engasjere seg i idrett/ kor/ sndre ting som voksenledere)

*oppfølging av barnas lekser

*bruke tid sammen med venner

Ja, det er dette jeg tenker er viktig også

Jeg sitter nå hjemme med brukken arm og merker jeg lett kjeder meg og blir litt negativ og sur (noe som ikke er typisk meg!). Nå har jeg satt meg selv igang med å vaske huset fordi jeg kjenner jeg må ha noe å gjøre, ikke fordi jeg blir deprimert, men fordi jeg blir småsur og trøtt av å ikke gjøre noe ;-)

[Gjest togli]

''Det finnes ingen objektive kriterier i form av diagnoser eller skjemaer som avgjør om omsorgen for barna er tilstrekkelig eller ikke. Det er heller ikke avgjørende om en er i arbeid eller går på skole.

Om det er sykdom eller samlivsvansker som er årsaken til barnas problemer, er heller ikke viktig. Det er den faktiske omsorgen, det barna opplever, som er viktig. årsaken er av underordnet betydning.''

Dette har han skrevet tidligere, som jeg søkte opp. Jeg forstår dere slik at det har en sammenheng og at jeg ikke akkurat er med å 'demper' beskyldningene om betydningen av diagnoser i psykiatrien ;o).

Tok meg forresten selv i å gruble og bli bekymret nok en gang, og at det heller ikke bør ha betydning for om han mener jeg er en dårlig forelder eller ikke (jeg vet jo også selv hvordan jeg fungerer i den rollen).

Nå må jeg løpe til bup, så du får ha en fin dag, og tusen takk for begge svarene og tips (for ja, jeg vil jobbe med denne saken, og som trolig er den viktigste jobben jeg gjør;o). Du har bidratt mye og konstruktivt, togli - det setter jeg virkelig pris på ;o)

Det fine med deg er at du tar til deg infoen du får her inne og forsøker å bruke den til noe konstruktivt. Det er det slett ikke alle som klarer ;-)

Lykke til hos BUP

[Gjest VKF]

''I denne sammenheng overgår du psykiatrien i stor grad.''

Du... jeg skjønner ikke helt hva du mener med dette, jeg.. er det postitivt, eller negativt...?

(Andre som evt forstår kan svare i stedet, om de vil altså..).

Ellers tusen takk for svar. Tror jeg ble litt lettet..

Det er negativt.

F.eks skrev du dette i går:

''Jeg liker ikke denne utviklingen, jeg blir mer og mer irritabel og glefser lett. Det har utviklet seg gradvis, og over tid. Har vært urolig i mange år, men det er tydelig at det blir "for mye" for meg..

Jeg lurer på om du støtter teorien om PTSD, eller hva dette kan være for noe.. For meg høres det logisk ut''

Du leter etter diagnose fordi du kjefter på ungene. Jeg klarer ikke skjønne hvorfor det er nødvendig.

Når jeg kjefter på ungene, begynner jeg ikke å lete etter diagoser. Det kan være årsaker som at jeg er sliten, lei osv, men hvis jeg er klar over at problemet ligger hos meg (noe som du tydeligvis er), er det mer naturlig å tenke at man må ta seg sammen. Altså slutte med å glefse.

Jeg forstår ikke hvorfor det skal være nødvendig med diagnose og medisiner, for å gjøre noe med noe som egentlig er ganske enkelt. Ihverfall så lenge man er fullt klar over problemet.

[Gjest togli]

Det er negativt.

F.eks skrev du dette i går:

''Jeg liker ikke denne utviklingen, jeg blir mer og mer irritabel og glefser lett. Det har utviklet seg gradvis, og over tid. Har vært urolig i mange år, men det er tydelig at det blir "for mye" for meg..

Jeg lurer på om du støtter teorien om PTSD, eller hva dette kan være for noe.. For meg høres det logisk ut''

Du leter etter diagnose fordi du kjefter på ungene. Jeg klarer ikke skjønne hvorfor det er nødvendig.

Når jeg kjefter på ungene, begynner jeg ikke å lete etter diagoser. Det kan være årsaker som at jeg er sliten, lei osv, men hvis jeg er klar over at problemet ligger hos meg (noe som du tydeligvis er), er det mer naturlig å tenke at man må ta seg sammen. Altså slutte med å glefse.

Jeg forstår ikke hvorfor det skal være nødvendig med diagnose og medisiner, for å gjøre noe med noe som egentlig er ganske enkelt. Ihverfall så lenge man er fullt klar over problemet.

Jeg er enig med deg.

Når jeg er sliten kan jeg godt kjefte på ungene jeg også, selv om jeg ikke kvaifiserer til en psykisk diagnose ;-)

(Men jeg er flink til å be om unnskyldning etterpå, og da sier jeg gjerne at jeg var trøtt og sliten..)

[Colette]

Det er negativt.

F.eks skrev du dette i går:

''Jeg liker ikke denne utviklingen, jeg blir mer og mer irritabel og glefser lett. Det har utviklet seg gradvis, og over tid. Har vært urolig i mange år, men det er tydelig at det blir "for mye" for meg..

Jeg lurer på om du støtter teorien om PTSD, eller hva dette kan være for noe.. For meg høres det logisk ut''

Du leter etter diagnose fordi du kjefter på ungene. Jeg klarer ikke skjønne hvorfor det er nødvendig.

Når jeg kjefter på ungene, begynner jeg ikke å lete etter diagoser. Det kan være årsaker som at jeg er sliten, lei osv, men hvis jeg er klar over at problemet ligger hos meg (noe som du tydeligvis er), er det mer naturlig å tenke at man må ta seg sammen. Altså slutte med å glefse.

Jeg forstår ikke hvorfor det skal være nødvendig med diagnose og medisiner, for å gjøre noe med noe som egentlig er ganske enkelt. Ihverfall så lenge man er fullt klar over problemet.

Det han sannsynligvis mener er at J31 er på en evig jakt etter en diagnose. Mer enn psykiatrien selv er. Hvis noen nevner en diagnose eller tilstand, så "hiver hun seg" umiddelbart på denne. Enten det dreier seg om PMS, PTSD, EUPF, BP eller hva det nå heter alt sammen. Hun tror at løsningen er å få en diagnose - og at en diagnose kan forklare alle hennes problemer, eller få dem til å forsvinne umiddelbart med den rette behandlingen. I dette kan det jo også ligge en form for ansvarsfraskrivelse også: Det er ikke min skyld - men sykdommens.

Prøv å ta livet og dets utfordringer litt mer med ro J31! Og prøv å se på noe av det du opplever som problemer som alle strir med innimellom, og ikke sykdomstegn. Noen ganger så omtaler du livet som et komplisert mattestykke som en kan løse ved hjelp av de rette formlene :-)

[Colette]

Jeg er enig med deg.

Når jeg er sliten kan jeg godt kjefte på ungene jeg også, selv om jeg ikke kvaifiserer til en psykisk diagnose ;-)

(Men jeg er flink til å be om unnskyldning etterpå, og da sier jeg gjerne at jeg var trøtt og sliten..)

Ja, ikke sant? Det er snakk om å være et menneske som innimellom ikke fungerer så bra som vi kan gjøre. Det er menneskelig å være sliten, lei og irritabel innimellom. Og da kan det til og med gå ut over ungene. Man skal ikke sykeliggjøre normale følelser.....

Det er ikke verre enn det. Vi er mennesker på godt og vondt :-) Enig med deg i at det er viktig å be om unnskyldning :-)

[Gjest VKF]

Det han sannsynligvis mener er at J31 er på en evig jakt etter en diagnose. Mer enn psykiatrien selv er. Hvis noen nevner en diagnose eller tilstand, så "hiver hun seg" umiddelbart på denne. Enten det dreier seg om PMS, PTSD, EUPF, BP eller hva det nå heter alt sammen. Hun tror at løsningen er å få en diagnose - og at en diagnose kan forklare alle hennes problemer, eller få dem til å forsvinne umiddelbart med den rette behandlingen. I dette kan det jo også ligge en form for ansvarsfraskrivelse også: Det er ikke min skyld - men sykdommens.

Prøv å ta livet og dets utfordringer litt mer med ro J31! Og prøv å se på noe av det du opplever som problemer som alle strir med innimellom, og ikke sykdomstegn. Noen ganger så omtaler du livet som et komplisert mattestykke som en kan løse ved hjelp av de rette formlene :-)

''I dette kan det jo også ligge en form for ansvarsfraskrivelse også: Det er ikke min skyld - men sykdommens''

Ja, det er presist hva jeg også mener.

[Gjest VKF]

Jeg er enig med deg.

Når jeg er sliten kan jeg godt kjefte på ungene jeg også, selv om jeg ikke kvaifiserer til en psykisk diagnose ;-)

(Men jeg er flink til å be om unnskyldning etterpå, og da sier jeg gjerne at jeg var trøtt og sliten..)

Ja, det gjør jeg også. Sier at det var fordi at jeg var trøtt og sliten eller jeg kan si:- Nå var mamma dum. Dette var ikke din skyld e.l.

[Gjest togli]

Ja, ikke sant? Det er snakk om å være et menneske som innimellom ikke fungerer så bra som vi kan gjøre. Det er menneskelig å være sliten, lei og irritabel innimellom. Og da kan det til og med gå ut over ungene. Man skal ikke sykeliggjøre normale følelser.....

Det er ikke verre enn det. Vi er mennesker på godt og vondt :-) Enig med deg i at det er viktig å be om unnskyldning :-)

Jeg har funnet ut at det er umulig å være en perfekt mamma, og barn har godt av å se at det er menneskelig å feile. Da må man samtidig innrømme at man har feilet, ved å be om unnskyldning.

Den gode bivirkningen ved det, er at man får barn som også evner å se sine "feil" og kan be om unnskyldning

[Gjest togli]

Ja, det gjør jeg også. Sier at det var fordi at jeg var trøtt og sliten eller jeg kan si:- Nå var mamma dum. Dette var ikke din skyld e.l.

Det er bra