Ang bekymringer og bekymringstid (nhd)

[Gjest J31!]

Det er negativt.

F.eks skrev du dette i går:

''Jeg liker ikke denne utviklingen, jeg blir mer og mer irritabel og glefser lett. Det har utviklet seg gradvis, og over tid. Har vært urolig i mange år, men det er tydelig at det blir "for mye" for meg..

Jeg lurer på om du støtter teorien om PTSD, eller hva dette kan være for noe.. For meg høres det logisk ut''

Du leter etter diagnose fordi du kjefter på ungene. Jeg klarer ikke skjønne hvorfor det er nødvendig.

Når jeg kjefter på ungene, begynner jeg ikke å lete etter diagoser. Det kan være årsaker som at jeg er sliten, lei osv, men hvis jeg er klar over at problemet ligger hos meg (noe som du tydeligvis er), er det mer naturlig å tenke at man må ta seg sammen. Altså slutte med å glefse.

Jeg forstår ikke hvorfor det skal være nødvendig med diagnose og medisiner, for å gjøre noe med noe som egentlig er ganske enkelt. Ihverfall så lenge man er fullt klar over problemet.

Jeg er veldig glad for at dere fikk meg til å forstå dette. Du har jo prøvd på det før og, om jeg ikke husker helt feil (at det var deg).

Takk for ditt tålmod, det er beundringsverdig ;o)

[Gjest J31!]

Det fine med deg er at du tar til deg infoen du får her inne og forsøker å bruke den til noe konstruktivt. Det er det slett ikke alle som klarer ;-)

Lykke til hos BUP

Prøver iallefall, fordi jeg så gjerne vil frem her i livet.

Takk for positiv og hyggelig tilbakemelding (det gikk bra på bup). Det gleder meg.

;o)

[Gjest togli]

Prøver iallefall, fordi jeg så gjerne vil frem her i livet.

Takk for positiv og hyggelig tilbakemelding (det gikk bra på bup). Det gleder meg.

;o)

Flott det gikk bra på BUP. Nå gjelder det å se framover Ha en fin dag

[Gjest J31!]

Flott det gikk bra på BUP. Nå gjelder det å se framover Ha en fin dag

Like måte ;o)

[Gjest J31!]

Det han sannsynligvis mener er at J31 er på en evig jakt etter en diagnose. Mer enn psykiatrien selv er. Hvis noen nevner en diagnose eller tilstand, så "hiver hun seg" umiddelbart på denne. Enten det dreier seg om PMS, PTSD, EUPF, BP eller hva det nå heter alt sammen. Hun tror at løsningen er å få en diagnose - og at en diagnose kan forklare alle hennes problemer, eller få dem til å forsvinne umiddelbart med den rette behandlingen. I dette kan det jo også ligge en form for ansvarsfraskrivelse også: Det er ikke min skyld - men sykdommens.

Prøv å ta livet og dets utfordringer litt mer med ro J31! Og prøv å se på noe av det du opplever som problemer som alle strir med innimellom, og ikke sykdomstegn. Noen ganger så omtaler du livet som et komplisert mattestykke som en kan løse ved hjelp av de rette formlene :-)

''Hun tror at løsningen er å få en diagnose - og at en diagnose kan forklare alle hennes problemer, eller få dem til å forsvinne umiddelbart med den rette behandlingen.''

Presist sånn har jeg tenkt.

Og så synes jeg det var kjempefint at du/dere skrev dette om at mange ting er normalt. Jeg synes det er vanskelig, fordi mange ting er uvant (spesielt dette med følelser). Ikke at det er en unnskyldning, men trolig kommer det av at jeg har levd i undertrykkelse helt fra barnsben av. Da blir det mer en livstil, og en plager vettet av/sliter ut seg selv i stedet.

Husker det første jeg spurte sykepleieren om, var "hva er normalt og ikke"?

Takk for gode og ærlige innslag. Det var til stor hjelp for meg, skal du/dere ii denne tråden vite. Mer enn jeg greier å utrykke i kort tekst.

Ps. jeg er ikke enig i at jeg bruker diagnosen som en unnskyldning for å slippe ansvar. Jeg greier iallefall ikke å "se" det nå. Men det forundrer meg ikke om det viser seg at du har rett, på et senere tidspunkt ;o)

[Gjest J31!]

Jeg har funnet ut at det er umulig å være en perfekt mamma, og barn har godt av å se at det er menneskelig å feile. Da må man samtidig innrømme at man har feilet, ved å be om unnskyldning.

Den gode bivirkningen ved det, er at man får barn som også evner å se sine "feil" og kan be om unnskyldning

''Den gode bivirkningen ved det, er at man får barn som også evner å se sine "feil" og kan be om unnskyldning :)''

Veldig viktig!

[Gjest J31!]

Psykiatrien blir av og til kritisert for å være opphengt i diagnoser og ikke se helheten inkl funksjonen. I denne sammenheng overgår du psykiatrien i stor grad.

Snakk med BUP om barnets problemer, utfordinger og ressurser. Snakk på samm måte om dine utfordringer som mor. La dine diagnoser forbli i din journal.

Du snakker om å bruke en hatt, kjele, eller pappeske. Men jeg tror vi kan snakke om litt større ting enn det... ;o)

Jeg får nesten dårlig samvittighet overfor min behandler fordi jeg har lett etter svar i diagnoser. For jeg fikk tross alt en skikkelig utredning, når jeg tenker meg om.

Men jeg begynte etter hvert å tvile på om jeg hadde svart ærlig, fordi jeg ikke har "kjent meg selv". Har oppdaga så mye nytt etter hvert, og lurt på om det kan være flere diagnoser ute å går.

Men når jeg tenker meg om, så er det jo dere spesialister som kan dette med diagnoser. Og hver og en kan kjenne seg i gjen i symptombeskrivelser. Derfor føler jeg meg nå helt trygg på at jeg har fått den rette diagnosen.

Hjertlig takk for at du og de andre fikk meg til å forstå alt dette inkl dette med normalitet. Det setter jeg stor pris på. For det gjør det lettere for meg å fungere i hverdagen.

[Gjest J31!]

Det du skriver her, togli, har slått meg også:

''Jeg tror du har for mye tid til rådighet?''

J 31 grubler og tenker og analyserer enormt - jeg har ikke et snev av den tiden til rådighet for å tenke og gruble!!!

Dagene mine går i ett fra morgen til kveld - og det er ikke mange minuttene jeg gir meg selv tid til å bare tenke - sikkert litt for lite i grunnen ;-)

Tror det kan være lurt å ha et fast program i hverdagen og ikke tillate seg selv å bruke så mye tid på analysering og grubling:

*faste måltider

*tur/trening hver dag hvis en ikke jobber fullt

*lese/annen hobby hver dag

*oppfølging av barnas aktiviteter (engasjere seg i idrett/ kor/ sndre ting som voksenledere)

*oppfølging av barnas lekser

*bruke tid sammen med venner

Du kan få litt tid av meg ;o)

Jeg er helt enig med deg. Og det går jeg nå aktivt inn for.

[Gjest prust]

Du kan få litt tid av meg ;o)

Jeg er helt enig med deg. Og det går jeg nå aktivt inn for.

I går hadde jeg hele tre kvarter hvor jeg ikke gjorde noe - og det var fantastisk!

Jeg fulgte jentene på koret, og satt og ventet på dem, uten avis, bok, pc eller andre ting å "forstyrre" hodet med - og det var godt!

Jeg kan få litt tid av deg, og du kan få litt aktiviteter av meg! Neida - alt jeg gjør velger jeg jo - så jeg liker jo å både jobbe, treffe venner, lese osv - så det er mitt valg!

[Colette]

''Hun tror at løsningen er å få en diagnose - og at en diagnose kan forklare alle hennes problemer, eller få dem til å forsvinne umiddelbart med den rette behandlingen.''

Presist sånn har jeg tenkt.

Og så synes jeg det var kjempefint at du/dere skrev dette om at mange ting er normalt. Jeg synes det er vanskelig, fordi mange ting er uvant (spesielt dette med følelser). Ikke at det er en unnskyldning, men trolig kommer det av at jeg har levd i undertrykkelse helt fra barnsben av. Da blir det mer en livstil, og en plager vettet av/sliter ut seg selv i stedet.

Husker det første jeg spurte sykepleieren om, var "hva er normalt og ikke"?

Takk for gode og ærlige innslag. Det var til stor hjelp for meg, skal du/dere ii denne tråden vite. Mer enn jeg greier å utrykke i kort tekst.

Ps. jeg er ikke enig i at jeg bruker diagnosen som en unnskyldning for å slippe ansvar. Jeg greier iallefall ikke å "se" det nå. Men det forundrer meg ikke om det viser seg at du har rett, på et senere tidspunkt ;o)

Jeg synes mye av det du skriver om her inne er langt innenfor "normalen", og helt vanlige ting som mange sliter med. Det er svært få av oss som er perfekte, og hva er nå perfekt? :-) Jeg tror du duger i massevis overfor ungene dine, ut i fra hva du skriver her inne.

Du virker som ei oppegående og ressursterk jente. Bare prøv å legge av deg mange av de tankene du har om deg selv og din egen funksjon. Gi litt mer blaffen, rett og slett! Jeg vil anbefale deg en bok av Per Fuggelli som heter "Bra nok". Den inneholder mange kloke ord :-)

Det er ikke noe rart at du er urolig etter at et stormfullt forhold er over, og han har flyttet langt unna deg. Du er vant til mye dramatikk, og så er den plutselig borte. Det var vel i tillegg et avhengighetsforhold - og all avhengighet skaper abstinens når man skal avvennes:-) Så du må nok regne med en tid framover hvor du føler mye uro. Men det går over etter hvert :-)

[Gjest J31!]

Jeg synes mye av det du skriver om her inne er langt innenfor "normalen", og helt vanlige ting som mange sliter med. Det er svært få av oss som er perfekte, og hva er nå perfekt? :-) Jeg tror du duger i massevis overfor ungene dine, ut i fra hva du skriver her inne.

Du virker som ei oppegående og ressursterk jente. Bare prøv å legge av deg mange av de tankene du har om deg selv og din egen funksjon. Gi litt mer blaffen, rett og slett! Jeg vil anbefale deg en bok av Per Fuggelli som heter "Bra nok". Den inneholder mange kloke ord :-)

Det er ikke noe rart at du er urolig etter at et stormfullt forhold er over, og han har flyttet langt unna deg. Du er vant til mye dramatikk, og så er den plutselig borte. Det var vel i tillegg et avhengighetsforhold - og all avhengighet skaper abstinens når man skal avvennes:-) Så du må nok regne med en tid framover hvor du føler mye uro. Men det går over etter hvert :-)

Colette: du skriver så mye her som jeg kjenner meg igjen i og som jeg synes forklarer mye av det jeg sliter med. Denne tråden er en av de som jeg helt klart vokser mye på. Jeg er så lettet over mye, at du aner ikke.. Det er så mye jeg ikke har "sett" før og som har forringet hverdagen i stor grad.

Det er utrolig slitsomt å skulle være 'perfeksjonist'. Og det er heller ikke ønskelig. Så ja, jeg er nødt til å lære meg å gi f. Men det kommer ikke til å bli lett ;o) Jeg skal iallefall gå inn for det.

Jeg er litt nysjerrig på en ting... mulig det er et sånn "smiskespørsmål" etter oppmerksomhet/bekreftelser.. men jeg våger;

Jeg hører stadig at jeg er ressurssterk og oppegående. Hva legger dere i det?

Smiskende hilsen,

[Gjest J31!]

I går hadde jeg hele tre kvarter hvor jeg ikke gjorde noe - og det var fantastisk!

Jeg fulgte jentene på koret, og satt og ventet på dem, uten avis, bok, pc eller andre ting å "forstyrre" hodet med - og det var godt!

Jeg kan få litt tid av deg, og du kan få litt aktiviteter av meg! Neida - alt jeg gjør velger jeg jo - så jeg liker jo å både jobbe, treffe venner, lese osv - så det er mitt valg!

Før jeg møtte den veggen, var jeg i aktivitet hele tida jeg og.. var aldri i ro, elsket husarbeid og ha det ordentlig hjemme, elsket å gå på besøk, få besøk, gå i butikker og bare glane, jobbe, tok på meg mye jobb, jeg trente/gikk mye i både skog og mark (gråkallen), tok med meg ungene på kino, i badeland osv, ja - var fornøyd på den måten. Jeg satt aldri å grubla sånn som dette. Jeg hadde ikke en gang ro nok på meg til å drikke en hel kopp kaffe.. Så dette er som å snu opp ned.. men det skal jeg gjøre noe med.

For jeg vet og har erfart at det er viktig å være i aktivitet. Men samtidig er jeg redd for å gå på en ny smell.. vanskelig å finne en balanse, men føler jo at det går sakte men sikkert oppover. Og jeg tror at dette med grublerådet vil ha en stor innvirkning, men jeg tør ikke ha for store forventninger..

''Jeg fulgte jentene på koret, og satt og ventet på dem, uten avis, bok, pc eller andre ting å "forstyrre" hodet med - og det var godt!''

Hva gjorde du da? Hvordan klarte du det?

[Gjest J31!]

"Du skriver at det er normalt å gruble. Er det egentlig det?" Ja selvsagt er det det dersom man går igjennom en tøff periode, sliter psykisk, opplever indre trykk/ytre påkjenninger... ja selv uten alt dette så er det faktisk normalt å gruble på fremtid, livet, problemer osv (men selvsagt mer når man strever).

"Mener du at jeg bare skal gjøre det?" Nei. du skal holde deg til hva du er blitt fortalt. Konkret tid. Kjp deg en liten skrivebok du kan ha i vesken.

Dette gjør du langt vanskeligere enn hva det er. Skriv stikkord, følg tankene når du har mer "ånden" til å sette deg ned i ro. Du må forsøke å stole på deg selv, ha ro i degselv, for dette her det klarer du helt fint.

Du aner ikke hvor glad jeg er for å se dere si at mye av det som jeg sliter med er normalt, og som følge av alt jeg går igjennom.. har nemlig trodd at jeg er "gal" eller noe i den duren... ;o)

Som du og flere også har sagt/sier; jeg kompliserer det hele forferdelig.

[Colette]

Colette: du skriver så mye her som jeg kjenner meg igjen i og som jeg synes forklarer mye av det jeg sliter med. Denne tråden er en av de som jeg helt klart vokser mye på. Jeg er så lettet over mye, at du aner ikke.. Det er så mye jeg ikke har "sett" før og som har forringet hverdagen i stor grad.

Det er utrolig slitsomt å skulle være 'perfeksjonist'. Og det er heller ikke ønskelig. Så ja, jeg er nødt til å lære meg å gi f. Men det kommer ikke til å bli lett ;o) Jeg skal iallefall gå inn for det.

Jeg er litt nysjerrig på en ting... mulig det er et sånn "smiskespørsmål" etter oppmerksomhet/bekreftelser.. men jeg våger;

Jeg hører stadig at jeg er ressurssterk og oppegående. Hva legger dere i det?

Smiskende hilsen,

Jeg vet i hvertt fall hvordan det er å ha vært gift med en slik mann som du hadde...Så det kan jo være derfor du kjenner igjen mye av det jeg skriver.

Jeg kan godt forklare deg hvorfor jeg oppfatter deg som ressursterk og oppgående. For det første så uttrykker du deg veldig godt. Og deretter så sier det vel seg selv at når man har så mange og kompliserte tanker i hodet som du har, så må det være mye kapasitet der oppe :-) Tror det hadde vært fint om du kunne fått brukt kapasiteten din på noe fornuftig en dag:-)

Det er fint om du kan dra nytte av de rådene som gis deg her inne. Du kunne fått det så mye bedre om du klarte å tillate deg å være litt mer henslengt. Og det unner jeg deg virkelig :-)

[Gjest J31!]

Jeg vet i hvertt fall hvordan det er å ha vært gift med en slik mann som du hadde...Så det kan jo være derfor du kjenner igjen mye av det jeg skriver.

Jeg kan godt forklare deg hvorfor jeg oppfatter deg som ressursterk og oppgående. For det første så uttrykker du deg veldig godt. Og deretter så sier det vel seg selv at når man har så mange og kompliserte tanker i hodet som du har, så må det være mye kapasitet der oppe :-) Tror det hadde vært fint om du kunne fått brukt kapasiteten din på noe fornuftig en dag:-)

Det er fint om du kan dra nytte av de rådene som gis deg her inne. Du kunne fått det så mye bedre om du klarte å tillate deg å være litt mer henslengt. Og det unner jeg deg virkelig :-)

:-)

Jeg går inn for dette her. Men jeg tror jeg skjønner at det vil ta tid. Det tror jeg er alfa omega for å få det til.

ps. Du utrykker deg også bra - og en annen ting jeg har lagt merke til ved deg, er at du er rett fram, tør å gå mot strømmen, går ikke rundt grøten, samtidig som jeg ser at du ikke mener noe vondt med det:-)

[Colette]

:-)

Jeg går inn for dette her. Men jeg tror jeg skjønner at det vil ta tid. Det tror jeg er alfa omega for å få det til.

ps. Du utrykker deg også bra - og en annen ting jeg har lagt merke til ved deg, er at du er rett fram, tør å gå mot strømmen, går ikke rundt grøten, samtidig som jeg ser at du ikke mener noe vondt med det:-)

He..he..det kan du nok ha rett i :-) Jeg synes det er kjedelig når alle er enige og sier i fra når jeg er uenig. Litt har man da lært gjennom samliv med vanskelige personer:-) Men du har rett i at jeg ikke mener noe vondt med det. Kan bare ikke fordra for mye pjatting og jatting:-)

Det jeg legger merke til med deg er at du er så alt for tålmodig og snill. Samme hvor mye kjeft du får, så svarer du like høflig og veloppdragent, eller reagerer med å bli lei deg og fortvilet. Tror du kunne ha godt av å lære deg å ta igjen litt, og kjefte tilbake :-)

[Gjest prust]

Før jeg møtte den veggen, var jeg i aktivitet hele tida jeg og.. var aldri i ro, elsket husarbeid og ha det ordentlig hjemme, elsket å gå på besøk, få besøk, gå i butikker og bare glane, jobbe, tok på meg mye jobb, jeg trente/gikk mye i både skog og mark (gråkallen), tok med meg ungene på kino, i badeland osv, ja - var fornøyd på den måten. Jeg satt aldri å grubla sånn som dette. Jeg hadde ikke en gang ro nok på meg til å drikke en hel kopp kaffe.. Så dette er som å snu opp ned.. men det skal jeg gjøre noe med.

For jeg vet og har erfart at det er viktig å være i aktivitet. Men samtidig er jeg redd for å gå på en ny smell.. vanskelig å finne en balanse, men føler jo at det går sakte men sikkert oppover. Og jeg tror at dette med grublerådet vil ha en stor innvirkning, men jeg tør ikke ha for store forventninger..

''Jeg fulgte jentene på koret, og satt og ventet på dem, uten avis, bok, pc eller andre ting å "forstyrre" hodet med - og det var godt!''

Hva gjorde du da? Hvordan klarte du det?

Først var det deilig å bare sette seg ned og være stille. Etter fem minutter ble jeg litt rastløs, og tenkte at jeg burde hatt med avis eller bok.

Men så tenkte jeg bevisst tanken at dette helt sikkert er litt lurt innimellom, å ikke gjøre noe i det hele tatt. Så jeg prøvde egentlig bare å koble ut, ikke tenke på jobb, ikke tenke på det som skulle skje resten av uka...

Etter en stund kom jeg i snakk med en annen mamma som satt der (hun hadde med bok), og vi pratet kanskje ti minutter. Så satt jeg stille igjen, til korøvelsen var over.

Her en annen kveld skulle jeg ta meg et deilig varmt bad (det er ordentlig luksus for meg, som jeg ikke så ofte tar meg tid til) - og etter en lang stund, oppdaget jeg til min "forferdelse" at i stedet for å slappe av og kose meg, tenkte jeg på jobbting, og hva jeg måtte huske neste dag på jobben osv.

Jobben opptar meg mye, og også ungene mine. Noen ganger prøver jeg å "tømme hodet" for tanker og bare være stille - og jeg opplever at det er godt.

[Gjest xbellax]

Du aner ikke hvor glad jeg er for å se dere si at mye av det som jeg sliter med er normalt, og som følge av alt jeg går igjennom.. har nemlig trodd at jeg er "gal" eller noe i den duren... ;o)

Som du og flere også har sagt/sier; jeg kompliserer det hele forferdelig.

Neida, ikke gal..helt normal. Du strever.. og du er blitt tvunget til å face mye du kanskje har unngått i lang tid (hele livet) og det stort sett alene. Slikt tar tid... men du klarer dette.

[Gjest J31!]

He..he..det kan du nok ha rett i :-) Jeg synes det er kjedelig når alle er enige og sier i fra når jeg er uenig. Litt har man da lært gjennom samliv med vanskelige personer:-) Men du har rett i at jeg ikke mener noe vondt med det. Kan bare ikke fordra for mye pjatting og jatting:-)

Det jeg legger merke til med deg er at du er så alt for tålmodig og snill. Samme hvor mye kjeft du får, så svarer du like høflig og veloppdragent, eller reagerer med å bli lei deg og fortvilet. Tror du kunne ha godt av å lære deg å ta igjen litt, og kjefte tilbake :-)

Du er tøff :-)

Pjatting og jatting kommer man ikke særlig langt med nei. Det kan være tøft ja, å ikke bli behandlet som en porselensdukke når man ikke vet av noe annet. Men du verden hvor man vokser på det å få direkte tilbakemeldinger (når en vet det ikke er vondt ment) - selv om det svir noe så durabelig der og da.

''Tror du kunne ha godt av å lære deg å ta igjen litt, og kjefte tilbake :-)''

Et bøllekurs hadde kansje gjort seg?

Vet ikke jeg, om det å kjefte tilbake vil gi meg så mye? Synes det er vanskelig. For da blir jeg lei meg og får dårlig samvittighet for det og. Men å si fra der jeg er sikker på at jeg har rett og/eller blir urettferdig behandlet - det gjør jeg gjerne.

[Gjest J31!]

Neida, ikke gal..helt normal. Du strever.. og du er blitt tvunget til å face mye du kanskje har unngått i lang tid (hele livet) og det stort sett alene. Slikt tar tid... men du klarer dette.

Den støtten og de kloke svar du har gitt meg fra dag en, er noe jeg får gåsehud av. settter utrolig stor pris på det.