Gjest J31! Skrevet 14. februar 2009 Del Skrevet 14. februar 2009 Først var det deilig å bare sette seg ned og være stille. Etter fem minutter ble jeg litt rastløs, og tenkte at jeg burde hatt med avis eller bok. Men så tenkte jeg bevisst tanken at dette helt sikkert er litt lurt innimellom, å ikke gjøre noe i det hele tatt. Så jeg prøvde egentlig bare å koble ut, ikke tenke på jobb, ikke tenke på det som skulle skje resten av uka... Etter en stund kom jeg i snakk med en annen mamma som satt der (hun hadde med bok), og vi pratet kanskje ti minutter. Så satt jeg stille igjen, til korøvelsen var over. Her en annen kveld skulle jeg ta meg et deilig varmt bad (det er ordentlig luksus for meg, som jeg ikke så ofte tar meg tid til) - og etter en lang stund, oppdaget jeg til min "forferdelse" at i stedet for å slappe av og kose meg, tenkte jeg på jobbting, og hva jeg måtte huske neste dag på jobben osv. Jobben opptar meg mye, og også ungene mine. Noen ganger prøver jeg å "tømme hodet" for tanker og bare være stille - og jeg opplever at det er godt. Det er nok en lur strategi du har funnet ut der, tror jeg.. Kansje det blir noe a'la avspenning? Det er iallefall bra at det funker for deg :-) 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/323957-ang-bekymringer-og-bekymringstid-nhd/page/4/#findComment-2694197 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Colette Skrevet 14. februar 2009 Del Skrevet 14. februar 2009 Du er tøff :-) Pjatting og jatting kommer man ikke særlig langt med nei. Det kan være tøft ja, å ikke bli behandlet som en porselensdukke når man ikke vet av noe annet. Men du verden hvor man vokser på det å få direkte tilbakemeldinger (når en vet det ikke er vondt ment) - selv om det svir noe så durabelig der og da. ''Tror du kunne ha godt av å lære deg å ta igjen litt, og kjefte tilbake :-)'' Et bøllekurs hadde kansje gjort seg? Vet ikke jeg, om det å kjefte tilbake vil gi meg så mye? Synes det er vanskelig. For da blir jeg lei meg og får dårlig samvittighet for det og. Men å si fra der jeg er sikker på at jeg har rett og/eller blir urettferdig behandlet - det gjør jeg gjerne. Nåja...jeg er tøff med enkelte ting - men ikke på alle områder her i livet, nei :-) Det er klart at det kan være tøft å få direkte tilbakemeldinger som svir. Det skjønner jeg veldig godt. Men jeg tror ikke det har noen verdi å bli pratet etter munnen. Jeg hadde en svigerinne som fungerte som en slags porselensdukke, og alle måtte ta hensyn til henne - og skåne henne for alt som måtte finnes av ubehageligheter rundt henne. Resultatet ble jo bare at hun ble stående på stedet hvil, og ikke kom videre med utviklingen av seg selv. Jeg mener ikke at du skal bli en kjeftesmelle:-) Men i og med at du kan framstå som sårbar, og at du lett blir lei deg og fortvilet -så gir du de rette menneskene anledning til å trykke deg ned. Og da er du fort i offer-rollen, som du bør unngå. Som offer er man jo utrolig sårbar - og mottagelig for at man er den personen som andre mener at man er. Men dette har du vel god erfaring med fra forholdet du levde i, tenker jeg:-( 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/323957-ang-bekymringer-og-bekymringstid-nhd/page/4/#findComment-2694203 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest J31! Skrevet 15. februar 2009 Del Skrevet 15. februar 2009 Nåja...jeg er tøff med enkelte ting - men ikke på alle områder her i livet, nei :-) Det er klart at det kan være tøft å få direkte tilbakemeldinger som svir. Det skjønner jeg veldig godt. Men jeg tror ikke det har noen verdi å bli pratet etter munnen. Jeg hadde en svigerinne som fungerte som en slags porselensdukke, og alle måtte ta hensyn til henne - og skåne henne for alt som måtte finnes av ubehageligheter rundt henne. Resultatet ble jo bare at hun ble stående på stedet hvil, og ikke kom videre med utviklingen av seg selv. Jeg mener ikke at du skal bli en kjeftesmelle:-) Men i og med at du kan framstå som sårbar, og at du lett blir lei deg og fortvilet -så gir du de rette menneskene anledning til å trykke deg ned. Og da er du fort i offer-rollen, som du bør unngå. Som offer er man jo utrolig sårbar - og mottagelig for at man er den personen som andre mener at man er. Men dette har du vel god erfaring med fra forholdet du levde i, tenker jeg:-( Som du sier, så er jo ingen perfekte :-) Men det er iallefall tydelig at du er sterk! ''Men i og med at du kan framstå som sårbar, og at du lett blir lei deg og fortvilet -så gir du de rette menneskene anledning til å trykke deg ned. Og da er du fort i offer-rollen, som du bør unngå.'' Vet du, dette har jeg aldri tenkt på, vært klar over.. (Er forøvrig helt enig med deg). Tydelig at du har vært i mine sko før, ja ;o) 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/323957-ang-bekymringer-og-bekymringstid-nhd/page/4/#findComment-2694443 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.