Hvordan lykkes i terapi?

[Gjest J31!]

Først: beklager at jeg maser. Men: jeg prøver å komme meg på rett kjøl..

Jeg ønsker meg tips og råd fra dere med erfaring, for hvordan en skal lykkes i terapi.

[Gjest xbellax]

Åpenhet til behandler; vedkommende kan ikke lese dine tanker og det du ikke forteller om får du heller ikke hjelp til. At du stiller forberedt, feks med en terapi dagbok du bruker når du er hjemme som du skriver ned tanker/spørsmål/ synspunkter i når du er hjemme. Og at du faktisk jobber med hva dere snakker om _mellom_ timene.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Være tålmodig.

Finne en felles arbeidsmåte (du og behandleren).

Sette dere noen få konkrete mål.

Møtes regelmessig.

Ikke avfeie spørsmål med et nei, før du har fått tenkt etter om det kan være noe i det eller ikke. (Si: jeg tror ikke det, men jeg lover å tenke litt mer over det e.l.)

Blåse i hva behandleren måtte tenke om deg av diagnoser m.m. Bare fyre løs og "drite" i sensure/holde tilbake noe du er skammer deg for/synes er flaut. Bare si det som det er.

Tror det er de mest fundamentale kjørereglene.

[tjohei]

Mitt råd til deg er å gruble mindre. Ta det mer med ro og la livet komme som det er. Man blir ikke bedre av å gruble og analysere alt som skjer.

[Gjest J31!]

Være tålmodig.

Finne en felles arbeidsmåte (du og behandleren).

Sette dere noen få konkrete mål.

Møtes regelmessig.

Ikke avfeie spørsmål med et nei, før du har fått tenkt etter om det kan være noe i det eller ikke. (Si: jeg tror ikke det, men jeg lover å tenke litt mer over det e.l.)

Blåse i hva behandleren måtte tenke om deg av diagnoser m.m. Bare fyre løs og "drite" i sensure/holde tilbake noe du er skammer deg for/synes er flaut. Bare si det som det er.

Tror det er de mest fundamentale kjørereglene.

Akkurat dette har jeg gjort, nettopp fordi jeg vet hvor viktig det er ;o)

Jeg tenkte egentlig mest på mellom timene.. som feks å ikke søke bekreftelser og svar, tåle utfordringer, ikke ha umiddelbar behovstilfredsstillelse og slike ting..

Noe vet jeg selv av erfaring, men tenkte og kansje hente noen tips fra andre også ;o)

[Gjest J31!]

Mitt råd til deg er å gruble mindre. Ta det mer med ro og la livet komme som det er. Man blir ikke bedre av å gruble og analysere alt som skjer.

Det skal være sikkert og visst! ;o) Det er viktig å skille konstruktiv og destruktiv grubling; hva jeg kan gjøre noe med å ikke. Det jeg ikke kan gjøre noe med, er bortkastet energi.

Men ikke så lett å være bevisst bestandig..

[Gjest J31!]

Åpenhet til behandler; vedkommende kan ikke lese dine tanker og det du ikke forteller om får du heller ikke hjelp til. At du stiller forberedt, feks med en terapi dagbok du bruker når du er hjemme som du skriver ned tanker/spørsmål/ synspunkter i når du er hjemme. Og at du faktisk jobber med hva dere snakker om _mellom_ timene.

Alt dette har hjulpet meg i terapien ;o) og som jeg anbefaler andre å gjøre.

''Og at du faktisk jobber med hva dere snakker om _mellom_ timene.''

Der har jeg en jobb å gjøre, må bli flinkere til det. Tror det er veldig viktig å være bevisst, lære seg å tenke sjøl og ikke søke umiddelbare bekreftelser..