Gjest ressurssløsing!? Skrevet 11. februar 2009 Skrevet 11. februar 2009 Om en pasient ikke har nytte av terapi fordi h*n ikke er motivert nok til å ta ansvar - er tiden da inne for å droppe terapi og la en annen som trenger hjelpen mer slippe til? 0 Siter
Gjest ressurssløsing!? Skrevet 11. februar 2009 Skrevet 11. februar 2009 Vet ikke. Ser ikke hensikten. 0 Siter
henrikke71 Skrevet 11. februar 2009 Skrevet 11. februar 2009 Beklager det dumme svaret, men jeg syns heller du skal la noen slippe til som er klar for behandling ja. 0 Siter
FGT Skrevet 11. februar 2009 Skrevet 11. februar 2009 Vel, du går jo ikke dit for terapeutens sin del, eller ? 0 Siter
Gjest Signaturløs Skrevet 11. februar 2009 Skrevet 11. februar 2009 Kanskje det er det du trenger å jobbe med da? Motivasjon til å ta ansvar :-) 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 11. februar 2009 Skrevet 11. februar 2009 Ja. Umotiverte pasienter oppnår ingenting. 0 Siter
frosken Skrevet 11. februar 2009 Skrevet 11. februar 2009 Vet ikke. Ser ikke hensikten. Dette er et viktig tema å diskutere med terapeuten. Noen ganger er det ikke manglende motivasjon, men negative tanker om egenverd som gjør at en ikke helt ser hensikten med behandling. Hvis du er avklaret på at du ikke ønsker behandling for tiden fordi du ikke ønsker å ta det ubehaget som kan medfølge, så er det sannsynligvis like fornuftig å avslutte behandlingen. Men uansett, så er dette et tema som det kan komme mye ut av å snakke om i behandling. 0 Siter
Gjest ressurssløsing!? Skrevet 11. februar 2009 Skrevet 11. februar 2009 Dette er et viktig tema å diskutere med terapeuten. Noen ganger er det ikke manglende motivasjon, men negative tanker om egenverd som gjør at en ikke helt ser hensikten med behandling. Hvis du er avklaret på at du ikke ønsker behandling for tiden fordi du ikke ønsker å ta det ubehaget som kan medfølge, så er det sannsynligvis like fornuftig å avslutte behandlingen. Men uansett, så er dette et tema som det kan komme mye ut av å snakke om i behandling. Det som skjer er at jeg mislykkes, og jeg vil ikke være en byrde for noen. Da overlater jeg heller plassen til andre som trenger den mer enn meg. 0 Siter
frosken Skrevet 11. februar 2009 Skrevet 11. februar 2009 Det som skjer er at jeg mislykkes, og jeg vil ikke være en byrde for noen. Da overlater jeg heller plassen til andre som trenger den mer enn meg. Da tenker jeg at dette kanskje ikke handler om manglende motivasjon, men om selvbebreidelser og mye negative tanker. Synes du skal snakke med terapeuten din om det du tenker og føler. Noen ganger kan det være vanskelig selv å se at ting ikke er nytteløst. 0 Siter
Gjest ressurssløsing!? Skrevet 11. februar 2009 Skrevet 11. februar 2009 Da tenker jeg at dette kanskje ikke handler om manglende motivasjon, men om selvbebreidelser og mye negative tanker. Synes du skal snakke med terapeuten din om det du tenker og føler. Noen ganger kan det være vanskelig selv å se at ting ikke er nytteløst. Når en er for dum til å forstå det en skal ha lært og står bare å spinner på isen, så ser jeg ikke helt vitsen med å fortsette :-( Men takk for svar. 0 Siter
Gjest visning Skrevet 11. februar 2009 Skrevet 11. februar 2009 Jeg tror ikke dette har med at du er dum å gjøre. -Utforsk temaet sammen med terapeuten din, og hør hva h*n mener om saken. 0 Siter
Gjest ressurssløsing!? Skrevet 11. februar 2009 Skrevet 11. februar 2009 Jeg tror ikke dette har med at du er dum å gjøre. -Utforsk temaet sammen med terapeuten din, og hør hva h*n mener om saken. Jeg har for tiden ingen terapeut å diskutere dette med. Men takk for svar. 0 Siter
Gjest visning Skrevet 11. februar 2009 Skrevet 11. februar 2009 Jeg har for tiden ingen terapeut å diskutere dette med. Men takk for svar. Hva slags terapi er det du snakker om, da? 0 Siter
frosken Skrevet 11. februar 2009 Skrevet 11. februar 2009 Når en er for dum til å forstå det en skal ha lært og står bare å spinner på isen, så ser jeg ikke helt vitsen med å fortsette :-( Men takk for svar. Nei, men har du noen gode argumenter for ikke å drøfte nettopp dette med din behandler? Har du noe å tape på det? 0 Siter
Gjest visning Skrevet 11. februar 2009 Skrevet 11. februar 2009 Jeg har for tiden ingen terapeut å diskutere dette med. Men takk for svar. Hvis du ikke går i terapi for tiden eller ikke har begynt i terapi, så er det noe med å la seg selv få en sjanse til å prøve, og flere sjanser (det kommer stadig nye). Gi seg selv lov til å bruke tid på å finne ut av ting, og gjerne sammen med noen. Vet ikke om det passer for deg, men ofte hjelper det å stille seg i en aksepterende posisjon, (sier ikke at det er lett), uten at en lar det få store konsekvenser, som f.eks å slutte i terapi eller la være å begynne, eller reise bort etc. 0 Siter
Gjest ressurssløsing!? Skrevet 11. februar 2009 Skrevet 11. februar 2009 Nei, men har du noen gode argumenter for ikke å drøfte nettopp dette med din behandler? Har du noe å tape på det? Ja. Den tiden det tar å diskutere dette med en behandler er bortkastet. Det går bare en vei fordi jeg mislykkes. Det å mislykkes fordi en ikke forstår er veldig vondt. Det går også utover selvtiliten som egentlig skal bygges opp. Det er derfor bedre å la ting bare ligge og være slik de er. På den måten sparer jeg både meg selv og andre, og jeg slipper å være en bortkastet ressurs for samfunnet. 0 Siter
frosken Skrevet 11. februar 2009 Skrevet 11. februar 2009 Ja. Den tiden det tar å diskutere dette med en behandler er bortkastet. Det går bare en vei fordi jeg mislykkes. Det å mislykkes fordi en ikke forstår er veldig vondt. Det går også utover selvtiliten som egentlig skal bygges opp. Det er derfor bedre å la ting bare ligge og være slik de er. På den måten sparer jeg både meg selv og andre, og jeg slipper å være en bortkastet ressurs for samfunnet. Dette er til syvende og sist ditt valg. Selv ville jeg nok ha ment at det er noe feigt å ikke ta de utfordringer livet har gitt . 0 Siter
Gjest ressurssløsing!? Skrevet 11. februar 2009 Skrevet 11. februar 2009 Dette er til syvende og sist ditt valg. Selv ville jeg nok ha ment at det er noe feigt å ikke ta de utfordringer livet har gitt . Det handler ikke om feighet og det å ikke ville gjøre noe med problemene. Men om å stadig mislykkes som følge av dumhet (IQ), vranghet, at en stadig feiler/går i feller, syting og klaging. Hvem gidder vel å hjelpe en sånn en forresten? Når det tærer på meg slik det gjør fordi jeg mislykkes, og jeg i tillegg støter hjelpere bort fra meg, så er det ikke lenger hensiktismessig å kaste bort ressurser på meg. Da kan jeg like gjerne gi opp og innse at slaget er tapt. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.