Er det lett å bli avhengig? NHD..

[Gjest linnkr]

Jeg skrev et innlegg tidligere i dag ang å bryte ut av isolasjon pga panikkangst.

Jeg har i dag snakka lenge med legen min, og han ønsker at jeg prøver 5 eller 2,5 mg sobril først, for å se virkning. Og hvis det har en ok virkning, ønsker han at jeg prøver den samme dose, og prøver meg ut av huset..

Jeg har tenkt mye , og vil gjerne prøve dette. Men jeg er så redd å bli avhengig av disse medisinene..

Hva tror du, hvor lett er det å bli avhengig, hvor lenge (generelt) kan jeg trygt ta en sånn uten å måtte øke dose?.. Jeg tenkte å ta max 10 mg dgl i start fasen..

Angsten kom mye pga ensomhet.. Jeg ble sittende å tenke og gruble på alt og alle.. Så det er mye pga tankene jeg har fått denne angsten, og at det ble for mye for meg..

Jeg har mye tanker enda. Hvordan få de på avstand?..

[Gjest doleri dollera]

Hvis du ikke er i jobb/tiltak/daglig sosial aktivitet så kan det være en hjelp til av å komme seg ut av angsten på. Ensomhet kureres ikke av piller. Dersom du har en eller annen trygdeytelse så bør du be om time hos NAV og se på mulige tiltak. Du kan starte forsiktig om du ønsker det og trenger det. Grønn omsorg er det en del NAV kontor og kommuner som kan tilby og dette kan være en start bare for å komme seg ut og litt i aktivitet. Du kan selvfølgelig se på andre muligheter også.

Siden mye av angsten er tankestyrt så tenker jeg at terapi kan være en viktig del av behandlingen din. Kognitiv terapi er en retning som spesielt handler om å endre på måtene en tenker på. Kan du be om henvisning til psykolog, psykiater eller andre behandlere på DPS med kvalifikasjoner innen denne retningen?

Og det er en grunn til at leger pleier å være restriktive med beroligende,- det kan fort føre til avhengighet.. Men sammen med andre behandlingstiltak og i en periode kan det være til god hjelp. Om ikke annet kan det være godt å ha en pille i lomma som en sikkerhet. Hvis du er redd for å få angstanfall kan en pille i lomma gjøre at du tør å gå ut, selv om den pilla ligger i jakkelomme i et år uten at du tar den så har den sin virkning/misjon.

Som et apropos har jeg i perioder problemer med søvn og det kan være avslappende nok å ha en sovetablett på nattbordet, slik at jeg slipper å bli stresset av å tenke på at jeg kanskje ikke får sove.

[Gjest oooo]

Slik jeg ser det får du stille deg selv følgende spm: Orker jeg å fortsette å leve slik jeg gjør nå eller skal jeg gi disse medikamentene en sjanse og kanskje klare å bryte ut av isolasjonen? Kan jeg klare det uten medisiner? Finnes det andre alternativer? Behandling (fortrinnsvis kognitiv terapi) eller hjelp av andre til å bryte ut av isolasjonen?

Jeg synes imidlertid det virker som om en del leger bare ser en medikamentell løsning (gjelder både SSRI og Benzo) uten annen oppfølging. Den oppfølgingen er svært viktig for å gi deg en reell sjanse til å bryte ut. 1 tablett eller 4 om dagen får deg ikke ut av døren og hvor sterk er du i forhold til å kunne ta denne tabletten og så aktivisere deg? Jeg synes du burde få tilbud om kognitiv behandling, evnt hjelp av en psyk. sykepleier, støttekontakt, dagtilbud e.l paralellt med medisiner.

Det er lett å bli avhengig av disse medikamentene hvis de skal brukes daglig over lengre tid. Hvis du imidlertid klarer å bruke de ved behov, altså kun når behovet er som størst kan de være en god hjelp og støtte.

Men så må man skille mellom typer av avhengighet. Hvis du bruker disse medikamentene som en reell hjelp og er obs hvis du stadig skulle føle behovet for å "ruse" deg og trenger å øke dosen, da bør du ligge unna denne type preparater. Altså hvis du i utgangspunktet har en erfaring som tilsier at du kan ha hang til "rus" ville jeg sagt styr unna. Hvis du derimot ser en mulighet for å kunne bruke dette i kontrollerte former for å starte et nytt liv utenfor veggene vil jeg si gi det et forsøk.

Det er ingen krise å være "avhengig" av Benzo hvis det ikke fører til et ukontrollert misbruk. Flere bruker disse medikamentene i åresvis uten behov for større doser og det hjelper dem til en tilnærmet normal hverdag. Dette er også medisiner med lite skadelige bivirkninger sett bort fra at man kan få et stoooort problem hvis man bruker de som rusmiddel.

Jeg har selv brukt Vival ved behov i åresvis uten at dette skapte problemer. Så kom jeg inn i en svært dårlig periode og min lege foreslo daglig medisinering. Da ble jeg fysisk avhengig selv på en liten daglig dose på 2.5 mg. Det merket jeg når jeg kom ut av den onde sirkelen og bare skulle slutte. Det ble ikke så enkelt som forespeilet og jeg måtte gjennom en nedtrapping for å unngå fysiske ubehag. Nå skal det sies at jeg er ekstremt sensitiv for medikamenter, så selv den lille dosen ble derfor et problem for meg. Jeg fikk synsforstyrrelsen, opplevde svimmelhet, fikk problemer med balansen og økt angst.

Imidlertid ble løsningen som ved SSRI-bruk, nedtrapping. Noen uker på kvart tabl. Så annenhver dag en kvart tabl. og etter noen mnd var jeg uten. Det var altså ingen krise, men jeg ble overrasket over at jeg ble fysisk avhengig av en så liten dose av dette. Og jeg ble litt forbanna på legen som hadde forespeilet meg at dette ikke ville bli noe problem.

Men igjen, dette er så individuelt. Prøv en tablett noen ganger og se om det gir deg muligheten til å klare å feks gå utenfor døren. Fungerer ikke det, be om ytterligere hjelp til å takle den biten. Ikke fortsett å bare ta medikamenter hvis det ikke gir deg det du ønsker deg av behandlingen, nemlig å oppleve verden utenfor.

[Gjest gugli]

Slik jeg ser det får du stille deg selv følgende spm: Orker jeg å fortsette å leve slik jeg gjør nå eller skal jeg gi disse medikamentene en sjanse og kanskje klare å bryte ut av isolasjonen? Kan jeg klare det uten medisiner? Finnes det andre alternativer? Behandling (fortrinnsvis kognitiv terapi) eller hjelp av andre til å bryte ut av isolasjonen?

Jeg synes imidlertid det virker som om en del leger bare ser en medikamentell løsning (gjelder både SSRI og Benzo) uten annen oppfølging. Den oppfølgingen er svært viktig for å gi deg en reell sjanse til å bryte ut. 1 tablett eller 4 om dagen får deg ikke ut av døren og hvor sterk er du i forhold til å kunne ta denne tabletten og så aktivisere deg? Jeg synes du burde få tilbud om kognitiv behandling, evnt hjelp av en psyk. sykepleier, støttekontakt, dagtilbud e.l paralellt med medisiner.

Det er lett å bli avhengig av disse medikamentene hvis de skal brukes daglig over lengre tid. Hvis du imidlertid klarer å bruke de ved behov, altså kun når behovet er som størst kan de være en god hjelp og støtte.

Men så må man skille mellom typer av avhengighet. Hvis du bruker disse medikamentene som en reell hjelp og er obs hvis du stadig skulle føle behovet for å "ruse" deg og trenger å øke dosen, da bør du ligge unna denne type preparater. Altså hvis du i utgangspunktet har en erfaring som tilsier at du kan ha hang til "rus" ville jeg sagt styr unna. Hvis du derimot ser en mulighet for å kunne bruke dette i kontrollerte former for å starte et nytt liv utenfor veggene vil jeg si gi det et forsøk.

Det er ingen krise å være "avhengig" av Benzo hvis det ikke fører til et ukontrollert misbruk. Flere bruker disse medikamentene i åresvis uten behov for større doser og det hjelper dem til en tilnærmet normal hverdag. Dette er også medisiner med lite skadelige bivirkninger sett bort fra at man kan få et stoooort problem hvis man bruker de som rusmiddel.

Jeg har selv brukt Vival ved behov i åresvis uten at dette skapte problemer. Så kom jeg inn i en svært dårlig periode og min lege foreslo daglig medisinering. Da ble jeg fysisk avhengig selv på en liten daglig dose på 2.5 mg. Det merket jeg når jeg kom ut av den onde sirkelen og bare skulle slutte. Det ble ikke så enkelt som forespeilet og jeg måtte gjennom en nedtrapping for å unngå fysiske ubehag. Nå skal det sies at jeg er ekstremt sensitiv for medikamenter, så selv den lille dosen ble derfor et problem for meg. Jeg fikk synsforstyrrelsen, opplevde svimmelhet, fikk problemer med balansen og økt angst.

Imidlertid ble løsningen som ved SSRI-bruk, nedtrapping. Noen uker på kvart tabl. Så annenhver dag en kvart tabl. og etter noen mnd var jeg uten. Det var altså ingen krise, men jeg ble overrasket over at jeg ble fysisk avhengig av en så liten dose av dette. Og jeg ble litt forbanna på legen som hadde forespeilet meg at dette ikke ville bli noe problem.

Men igjen, dette er så individuelt. Prøv en tablett noen ganger og se om det gir deg muligheten til å klare å feks gå utenfor døren. Fungerer ikke det, be om ytterligere hjelp til å takle den biten. Ikke fortsett å bare ta medikamenter hvis det ikke gir deg det du ønsker deg av behandlingen, nemlig å oppleve verden utenfor.

Jeg er ikke trådstarter, men jeg vil si at jeg syns du ga et godt og utfyllende svar. Positivt at du bruker av egen erfaring også.

[Gjest oooo]

Jeg er ikke trådstarter, men jeg vil si at jeg syns du ga et godt og utfyllende svar. Positivt at du bruker av egen erfaring også.

Takk for hyggelig tilbakemelding

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Er litt usikker på om det er panikklidelse du har. Får du angstanfall som kommer brått og uforutsigbart i situasjoner der du vanligvis ikke får angst? Eller er angsten der storparten av tiden og i tillegg er forutsigbar i forhold til situasjoner? Hvem har stilt diagnosen?

Om du kan bli bedre på 2,5-5 mg Sobril, vil joj det være helt fantastisk. Avhengighet kan inntre på døgndoser over 20 mg brukt i mer enn 3-4 uker.

[Gjest linnkr]

Er litt usikker på om det er panikklidelse du har. Får du angstanfall som kommer brått og uforutsigbart i situasjoner der du vanligvis ikke får angst? Eller er angsten der storparten av tiden og i tillegg er forutsigbar i forhold til situasjoner? Hvem har stilt diagnosen?

Om du kan bli bedre på 2,5-5 mg Sobril, vil joj det være helt fantastisk. Avhengighet kan inntre på døgndoser over 20 mg brukt i mer enn 3-4 uker.

Tja si det.. Ikke lett å svare på..

Jeg ble sendt på sykehuset en gang pga høy puls. Da fikk jeg beskjed av legen at dette var angst. Selv om EKG viste to hopp på hjerterytmen. Jeg ble veldig opphengt i pulsen min, ble på en måte redd den. Så stengte jeg meg inne. Ble bekymret over denne høye pulsen. Var mye alene. Og gikk rundt og tenkte mye på denne pulsen. Så beg jeg å hyperventilere litt i ny og ned.

Jeg kan ikke huske noen spesielle anfall, men tenker tenker mye på at hvis jeg gjør ditt og datt kan jeg bli syk. Når jeg tenker over det føler at jeg tenker på meg angst.

Jeg kjenner ikke til angst når jeg har det hyggelig, sammen med mennesker osv.. Jeg føler at det er tankene som har satt meg i denne situasjoen. Men jeg vet ikke.

Noen ganger på kvelden når jeg feks sitter og ser på tv, begynner pulsen å øke. Da er jeg ikke redd, og jeg kjenner heller ikke angst..

Jeg er ikke blitt utreda av noen spesielle. Psykologen har stilt denne diagnosen etter det jeg har fortalt, og som jeg forteller her. Psykologen gir meg masse papirer som jeg skal lese, og mener da at jeg kan bli frisk av det. Jeg føler da at det blir bare mer tanker..

Jeg har tette bihuler og en kjeve som flytter på seg. Kan dette være noe av grunnen til pulsen?

Jeg syns dette er vanskelig. Jeg var i full jobb og livet lyste mot meg da dette skjedde, så nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Det er heller ikke lett å få en undersøkelse av en vanlig lege, for jeg får beskjed om at alt er angst. Så jeg har på en måte gitt opp.. Selv om jeg ikke ønsker det..

Hva tror du NHD? Tror du ikke det er panikkangst? Kan noe hjelpe meg på tankene?.. Har du råd til meg?

[Gjest linnkr]

Tja si det.. Ikke lett å svare på..

Jeg ble sendt på sykehuset en gang pga høy puls. Da fikk jeg beskjed av legen at dette var angst. Selv om EKG viste to hopp på hjerterytmen. Jeg ble veldig opphengt i pulsen min, ble på en måte redd den. Så stengte jeg meg inne. Ble bekymret over denne høye pulsen. Var mye alene. Og gikk rundt og tenkte mye på denne pulsen. Så beg jeg å hyperventilere litt i ny og ned.

Jeg kan ikke huske noen spesielle anfall, men tenker tenker mye på at hvis jeg gjør ditt og datt kan jeg bli syk. Når jeg tenker over det føler at jeg tenker på meg angst.

Jeg kjenner ikke til angst når jeg har det hyggelig, sammen med mennesker osv.. Jeg føler at det er tankene som har satt meg i denne situasjoen. Men jeg vet ikke.

Noen ganger på kvelden når jeg feks sitter og ser på tv, begynner pulsen å øke. Da er jeg ikke redd, og jeg kjenner heller ikke angst..

Jeg er ikke blitt utreda av noen spesielle. Psykologen har stilt denne diagnosen etter det jeg har fortalt, og som jeg forteller her. Psykologen gir meg masse papirer som jeg skal lese, og mener da at jeg kan bli frisk av det. Jeg føler da at det blir bare mer tanker..

Jeg har tette bihuler og en kjeve som flytter på seg. Kan dette være noe av grunnen til pulsen?

Jeg syns dette er vanskelig. Jeg var i full jobb og livet lyste mot meg da dette skjedde, så nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Det er heller ikke lett å få en undersøkelse av en vanlig lege, for jeg får beskjed om at alt er angst. Så jeg har på en måte gitt opp.. Selv om jeg ikke ønsker det..

Hva tror du NHD? Tror du ikke det er panikkangst? Kan noe hjelpe meg på tankene?.. Har du råd til meg?

Hvis man har ubalanse i hormonene, kan det ha noe med dette å gjøre?

Jeg har beg å få noe hårvekst i ansiktet. Ikke mye, men noen hår på haken..

[Rith]

Brukte 2 mg stesolid når jeg slet som verst med angst, og jeg hadde aldri tenkt til å ha i meg "slike" piller!

Jeg brukte det et par mnd. frem til antidepressiva begynte å virke. Gikk ikke på noen fast dose men regulerte det litt selv.

I og med at du spør om avhengighetsfaren så tenker jeg at du er veldig klar over at det er en viss fare for det og bruker tablettene deretter.

Angst gjør at kroppen sliter seg fullstendig ut, beroligende er en fin måte og hente seg inn igjen på. Bruk det riktig og det er ingen fare.

[Gjest Hattifnattene]

Vil bare meddele at Sobril er det "snilleste" benzodiazepin. Innebærer at det er lettest å komme av etter lengere tids bruk.

Det er detfor legene er så "glade" i Sobril, når de må nødt til å skrive det ut til enkelte pasienter.

Husk dette....kan være kjekt å ha den kunnskapen. Men sobril er en forholdsvis lite/mediun potent.

Bare ville skrive litt fakt om Sobril - legene vet det godt dette her.

Maks dose på Sobril er 100 mg på døgn, men dette for pasienter med betydlig angst !

Ha en fin kveld !

[Gjest min opplevelse]

Vil bare meddele at Sobril er det "snilleste" benzodiazepin. Innebærer at det er lettest å komme av etter lengere tids bruk.

Det er detfor legene er så "glade" i Sobril, når de må nødt til å skrive det ut til enkelte pasienter.

Husk dette....kan være kjekt å ha den kunnskapen. Men sobril er en forholdsvis lite/mediun potent.

Bare ville skrive litt fakt om Sobril - legene vet det godt dette her.

Maks dose på Sobril er 100 mg på døgn, men dette for pasienter med betydlig angst !

Ha en fin kveld !

Det er likevel svært vanskelig å komme av sobril etter lang tids bruk ved høyere doser. Snilt er det ikke, selv om det er snillere enn vival.

Men får noen virkning av bare 5 mg sobril, ville jeg ikke stusset på å prøve det litt.

[Olav Femte]

Vil tilføre at Sobril er det snilleste benzodiazepin av gruppen Det er derfor legene skriver ut Sobril som første valg. Lettest å komme av.

Men 2,5 - 5 mg er jo veldig liten dose. Maks dose pr. døgn er 100 mg. Men det hørere til unntakene. Men har en kamerat som går på 80 mg i døgnet.

Prøv kanskje 15 mg.

Håper du får et bedre liv