Om å ta seg sammen/Brette opp armene...

[Gjest drasegoppetternakken]

Jeg hører at man for all del ikke skal si dette til noen som sliter med depresjon fordi det ikke går ann å ta seg sammen for å bli frisk.

Jeg tenker også at man ikke kan bli frisk ved å "ta seg sammen", altså bare på viljen. Men i stor grad kan en jo "ta seg sammen" og gjøre nødvendige tiltak for å bli bedre med unntak av de aller alvorligste depresjonenene da....

Jeg tenker at uten å "ta seg sammen" eller "brette opp armene" å gjøre noe aktivt for å forbedre sin egen situasjon så kommer man ingen vei med noe.

Har dere her på forum noen tanker rundt dette?

[o-la-la-la]

Jeg vet bare at det at de aller fleste som sliter med psykisk sykdom "tar seg sammen" alt for lenge før de søker hjelp.

Hadde jeg fått litt hjelp for 25 år siden hadde jeg kanskje ikke vært så syk idag?

[Gjest VKF]

Det jeg tror er viktig (Nå snakkker jeg av egen erfaring) er å forsøke å distansere seg fra "uvensentlige problemer". Problemer som berører andre eller problemer som ikke vil berøre deg selv i vesentlig grad. Få tankene over på noe annet og rett og slett være litt egoistisk og kynisk. Fokusere på hva som er viktig for deg selv og familien og drite i alt annet og la være å forsøke å løse andres problemer eller småproblemer som berører deg selv, men som er uvesentige. Heller fokusere på ting som betyr mye for en selv og sine aller nærmeste. Det fungerer. Ikke alltid like lett,men det hjelper en del. Jeg har aldri vært ordentlig deprimert flere dager om gangen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har helt rett. Uten å betsemme seg for å søke best mulig hjelp blir det ingen endring.

[tjohei]

Jeg synes ikke man skal tvinge seg, men være motivert for å gjøre noe for å få det bedre. Der ligger det en stor forskjell. Uten motivasjon, ingen endring.

[FGT]

Det er frustrerende å gjøre mange ting som skulle gitt en glede osv. En uerfaren deprimert person har lett for å overdrive, fordi mange ganger så tror en nettopp at en ikke gjør nok, men i stedet for blir en helt utslitt. ( dette kan være mange viktige ting i livet, uten at jeg skal komme noe nærmere inn på dette her ) Men det er viktig at en prøver å hode seg i form, spise sunt, prøve å tenke positivt, selv om det ikke er så lett med det første. Hvis man prøver å gjøre dette, så blir det ikke så mye å rette opp, når en kommer på bedringens vei.

[Gjest J31!]

Jeg vil legge til at det også er forskjell på det å søke kunnskap og det å faktisk _gjøre noe_ (handle) for å oppnå endring/bedring.

Det har jeg erfart ihvertfall..

[Orio]

Det er veldig forskjellig hva folk legger i det å "ta seg sammen". Noen ser det som en motsetning til behandling: medisiner/psykoterapi er ikke nødvendig ved depresjon, det er bare å ta seg sammen.

[Orio]

Det jeg tror er viktig (Nå snakkker jeg av egen erfaring) er å forsøke å distansere seg fra "uvensentlige problemer". Problemer som berører andre eller problemer som ikke vil berøre deg selv i vesentlig grad. Få tankene over på noe annet og rett og slett være litt egoistisk og kynisk. Fokusere på hva som er viktig for deg selv og familien og drite i alt annet og la være å forsøke å løse andres problemer eller småproblemer som berører deg selv, men som er uvesentige. Heller fokusere på ting som betyr mye for en selv og sine aller nærmeste. Det fungerer. Ikke alltid like lett,men det hjelper en del. Jeg har aldri vært ordentlig deprimert flere dager om gangen.

''Jeg har aldri vært ordentlig deprimert flere dager om gangen.''

Da har du aldri vært ordentlig deprimert.