Veien videre

[Skalvinne]

Jeg har i mangen år slitt med plutselige "anfall" av sinne og depresjon og til tider "flashbacks" når det minst har passet... Men jeg har mest av alt vært en sinnsykt "kontrollfrik" som av og til mister kontroll fullstendig.. Kom til et punkt der jeg sa at han fikk ikke lov til å styre livet mitt lenger. Men, det virker jo ikke sånn.. Trodde lenge jeg hadde kontroll. Fikk meg familie, en ok karriere. Men merker at jeg er inne i et svært selvdestruktivt spor. Spesielt når det gjelder seksualitet og selvbekreftelse. Så nå har jeg nok (omsider) innsett at dette er mer en jeg klarer å takle uten hjelp. Så det jeg lurerer på er det mulig å gå i behandling uten å måtte gå helt i "kjelleren"? og er det noen som vet om en behandler i Stavanger området som kan passe? Håper ikke jeg virker for kynisk, men han får ikke ta hele livet i fra meg....

[skal]

Jeg hadde lyst å svare deg, men så vet jeg ikke helt hva jeg skal svare. Kanskje for at det finnes så mange veier, og så vet jeg ikke helt hva _du_ mener med kjelleren.

Men, jeg tror, at med rett behandling/behandler, så kan du beholde en viss kontroll over prosessen. Men du må nok være forberedt på å gi det tid og rom. Legge andre ting til side i en peroide. Det er iallfall min erfaring. For det er krevende.

Kjenner dessverre ikke til noen i stavangerområdet.

[Gjest Skal vinne]

Jeg hadde lyst å svare deg, men så vet jeg ikke helt hva jeg skal svare. Kanskje for at det finnes så mange veier, og så vet jeg ikke helt hva _du_ mener med kjelleren.

Men, jeg tror, at med rett behandling/behandler, så kan du beholde en viss kontroll over prosessen. Men du må nok være forberedt på å gi det tid og rom. Legge andre ting til side i en peroide. Det er iallfall min erfaring. For det er krevende.

Kjenner dessverre ikke til noen i stavangerområdet.

Takk for svar. Ser at det var et veldig løst formulert innlegg jeg hadde, men for å prøve å svare på hva du spurte om. Med å gå i "kjelleren" mener jeg at alt kommer til å overvelde meg fullstendig, slik at alle krefter jeg har må brukes for å gjøre dagligdagse ting som å stå opp, kle på meg osv. Det jeg ønsker er å starte en behandling der jeg fremdeles kan være i jobb, fungere i familien min og sosialt forøvrig.. Noen ting kan jeg nok redusere på, men jeg er avhengig over å ha kontroll slik at jeg kan få ting porsjonert ut over..

Leser hva jeg har skrevet og ser det ser helt sykt ut, men jeg er ikke klar for å gå inn i en dyp selvrensakelse, men ser at jeg trenger å få tatt noen grep om livet mitt..

[skal]

Takk for svar. Ser at det var et veldig løst formulert innlegg jeg hadde, men for å prøve å svare på hva du spurte om. Med å gå i "kjelleren" mener jeg at alt kommer til å overvelde meg fullstendig, slik at alle krefter jeg har må brukes for å gjøre dagligdagse ting som å stå opp, kle på meg osv. Det jeg ønsker er å starte en behandling der jeg fremdeles kan være i jobb, fungere i familien min og sosialt forøvrig.. Noen ting kan jeg nok redusere på, men jeg er avhengig over å ha kontroll slik at jeg kan få ting porsjonert ut over..

Leser hva jeg har skrevet og ser det ser helt sykt ut, men jeg er ikke klar for å gå inn i en dyp selvrensakelse, men ser at jeg trenger å få tatt noen grep om livet mitt..

Tror jeg forstår litt. Har vært i en sånn prosess nå. Har jobbet nesten hele tiden. Nei - egentlig hele tiden når jeg tenker meg om, den tiden jeg var fulltids sykemeldt var i fokant. Kjørte meg selv i grøften først - DET er ikke å anbefale.

Men har ikke klart å jobbe fulltid, ca 40-50 %. Men da har jeg hatt en utmattelse i tillegg, vet ikke hvordan det hadde vært ellers.

Men skal ikke legge skjul på at det er krevende og tar tid og krefter. For min del kan jeg når jeg ser meg tilbake nå si at det har vært verd det!

Håper du finner en måte som passer for deg og ikke minst en bra terapaut - det er det verd å bruke litt tid og krefter på.

[Skalvinne]

Tror jeg forstår litt. Har vært i en sånn prosess nå. Har jobbet nesten hele tiden. Nei - egentlig hele tiden når jeg tenker meg om, den tiden jeg var fulltids sykemeldt var i fokant. Kjørte meg selv i grøften først - DET er ikke å anbefale.

Men har ikke klart å jobbe fulltid, ca 40-50 %. Men da har jeg hatt en utmattelse i tillegg, vet ikke hvordan det hadde vært ellers.

Men skal ikke legge skjul på at det er krevende og tar tid og krefter. For min del kan jeg når jeg ser meg tilbake nå si at det har vært verd det!

Håper du finner en måte som passer for deg og ikke minst en bra terapaut - det er det verd å bruke litt tid og krefter på.

Takk for kjapt svar!

Det går nok den veien at jeg må innse at jeg må bruke tid på dette. Det er bare så vanskelig å akseptere at jeg må gi ham mer av min tid. Men skal jeg ta livet mitt tilbake slik jeg ønsker å ha det, så må jeg kanskje det.

Igjen, takk!

[MarieLee]

Hei. (:

Desverre er det ingen lett måte å bearbeide overgrep på, og man må nesten ofte forvente at man vil få litt tunge tider mens man gjør det.

På en annen side vil du bli mye sterkere og selvsikrere da, du vil få fred etterhvert og lære masse nytt om deg selv, og ikke minst mestre masse nytt som vil gi deg mange gode følelser i prosessen.

Ikke minst vil du da til slutt bli fri for godt, og ikke slite av det lenger.

Anbefaler i alle fall at du oppsøker en selvhjelpsgruppe, det kan hjelpe utrolig mye. (:

Der vil du også få svar fra likesinnede som har vært igjennom det samme.

Jeg vet det funker! (: *klem*