Vekt - det eneste som betyr noe?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

MInst hvert tiende innlegg på dette forum handler om vekt. Enten folk som har lagt på seg eller som er redd for å legge på seg.

Gir sykdommene så lite ubehag at bedring ikke er verdt noen kilo?

[Gjest ViViola]

Kanskje vektøkning vil _forverre_ sykdomsbildet?

[Cilien]

Ja, det er nok rart for de som ikke har vært der selv. Kanskje fordi sykdommen blir så synlig da? Ikke vet jeg. Husker da min mor hadde kreft, så var det hun ble mest satt ut av å miste håret - vi andre så jo på det som en bagatell med all den andre smerten og alt, men for henne ble dette det virkelig fæle. Var veldig vanskelig for oss rundt henne å forstå, og min mor er ikke spesielt forfengelig i det hele tatt.

Så blir jo vekt en ekstra tilleggsbelastning også, En har det fælt, og så kommer det enda en ting. Kankje det velter begeret som allerede er veldig fullt? Eller at det har noe med identitet ¨å gjøre - nå mister jeg meg selv slik jeg pleide å være, og nå syns det også utenpå.... Dessuten: Overvekt er jo enormt fokusert i vårt samfunn. Den som ikke har vært tykk selv, kan ha vanskelig for å forstå dette fullt ut, tror jeg.

Tror man må prøve med litt innlevelse og empati, og ikke reagere med sinne eller oppgitthet over fokus på vekt ved medisinering.

[Gjest Cillen]

Ja, det er nok rart for de som ikke har vært der selv. Kanskje fordi sykdommen blir så synlig da? Ikke vet jeg. Husker da min mor hadde kreft, så var det hun ble mest satt ut av å miste håret - vi andre så jo på det som en bagatell med all den andre smerten og alt, men for henne ble dette det virkelig fæle. Var veldig vanskelig for oss rundt henne å forstå, og min mor er ikke spesielt forfengelig i det hele tatt.

Så blir jo vekt en ekstra tilleggsbelastning også, En har det fælt, og så kommer det enda en ting. Kankje det velter begeret som allerede er veldig fullt? Eller at det har noe med identitet ¨å gjøre - nå mister jeg meg selv slik jeg pleide å være, og nå syns det også utenpå.... Dessuten: Overvekt er jo enormt fokusert i vårt samfunn. Den som ikke har vært tykk selv, kan ha vanskelig for å forstå dette fullt ut, tror jeg.

Tror man må prøve med litt innlevelse og empati, og ikke reagere med sinne eller oppgitthet over fokus på vekt ved medisinering.

Jeg burde kanskje skifte nick...vi lignet veldig, og du var her vel før meg :-) beklager.

[Gjest Vinita]

Jeg la på meg 20 kg da jeg gikk på medisiner,det er mye det. Men medisinene hjalp de og jeg er i dag symptomfri uten medisiner,men sliter veldig med de kiloene.

[Adriana]

Hvis jeg hadde kunnet blitt helt frisk og gått opp 5 kilo så hadde det vært helt greit. Men det med vektøkning er liksom litt skummelt for man vet ikke hvor mye man vil gå opp. Det å gå opp 30 kilo gjør at man blir helsefarlig overvektig og det går utover trivsel.

Jeg skulle vært rimelig sikker på å bli bra for å risikere å gå opp i vekt! Men så har jo jeg en spiseforstyrrelse også... Men vekt har mye med trivsel å gjøre så jeg skjønner at folk ikke ønsker å gå på medisiner som fører til vektøkning.

[Gjest Grågrønn]

Det er fælt å gå så mye opp i vekt. Det påvirker selvbildet, og måten man blir sett på av andre.

Jeg synes leger burde vært mer obs på det, og skiftet til et annet merke raskere enn det jeg har opplevd. Ikke vente til vedkommede er blitt overvektig før merke byttes.

Jeg tror det kan føre til andre store problemer, med vektøkning.

[hidi, the scorpion]

Det er vel heller snakk om å finne andre lignende preparater uten den sultfølelsem man får av noen medisiner. Synes det er helt legitimt spørsmål.

[Soria]

Jeg la på meg mye av medisin. Det plager meg, men ikke nok til å slutte med medisinen. Så den psykiske helsen kommer først. Jeg ser i grunnen på vekten som et eget problem, ikke som er medisinproblem siden det er uaktuelt å gjøre noe med medisinen.

[SoriaMoria]

kombinasjonen av medikamenter som er kjent for å gi overvekt og innleggelse med mye stillesitting og matservering 4 ganger om dagen + kaker til kaffen nesten daglig gir vel dessverre ofte mer enn 3 kilo vektoppgang, dessverre.

Derfor er det i alle fall veldig viktig at det er en problemstilling man (psykiatrien) er oppmerksom på.

Psykisk helse må være viktigere enn vekt, men om man har mulighet til å bytte til et medikament som ikke har denne bivirkningen men fortsatt hjelper, ser jeg ingen grunn til å la være. Overvekt kan jo også gå ut over den psykiske helsa for noen.

[Gjest Hundremeterskogen]

For noen kan det hende at _noen_ kg for mye er uproblematisk. Men det er nå en gang sånn at noen faktisk legger på seg en god del mer enn "noen kg"- da har det ganske mye å si.

Når noen nesten dobler vekta på ett år- til og med ved å ha en sunnere livsstil - da føles det ikke like akseptabelt ut lengre.

Men jeg har valgt å fortsette prøve medisiner - selv om det evt.bidrar til videre vektoppgang - slanking får komme etterpå(og litt underveis.)

[Gjest høstløv]

Det samfunnet vi lever i fokuserer veldig mye på sunn livsstil, og å unngå å bli overvektig.

Hvis du leser ukeblader for damer, så er nesten halvparten av stoffet relatert til slanking eller historier om personer som har lykkes i å slanke seg så og så mange kilo.

Jeg har selv brukt Tolvon mot en dyp depresjon for 12 -15 år siden, jeg brukte legemiddelet i omkring 3 år, og la på meg 15 kg.

Da jeg var i behandlingssituasjonen, ble jeg spurt om jeg ville prøve et annet middel, som ikke skulle ha vektøkning som bivirkning, men jeg takket nei, fordi Tolvon viste seg å være virksom for meg, og jeg ble langsomt bedre av depresjonen.

Jeg klarte å slutte med medisinen, men depresjonens mørke, sorte tanker ligger fremdeles som en klo i bakhodet.

Jeg var heldig at jeg ble så mye bedre, at jeg kunne slutte med medisiner etter ca tre år, og 15 kg overvekt. Hadde jeg vært nødt til å fortsette med medisinene frem til i dag, så ville det være snakk om en vektøkning på 75 kg, og mer enn en fordobling av vekten min.

Jeg er rullestolbruker og beveger meg svært lite, derfor har jeg ikke klart å gå ned til normal vekt etter de ekstra kiloene, jeg la på meg, da jeg brukte legemiddelet Tolvon.

Nå sliter jeg med et tilsvarende problem, for jeg har brukt legemiddelet Somadril i 25 år, i fjor ble det avregistrert. De legemidler legen min har foreskrevet som erstatning gir også vektøkning som bivirkning.

Her sitter jeg, jeg kan ikke annet, og vet at noen av de medisinene, som kan gi meg litt lindring for smerte syndromet mitt, gjør at jeg legger på meg og at jeg, for hvert år, vil bli tyngre og tyngre.

Eller jeg kan la være å ta medisinene og kanskje fortsette beholde den vekten jeg har nå og føle at hver eneste dag og natt er en lang smerteopplevelse.

Inntil nå har jeg tatt erstatnings medisinene og jeg har lagt på meg mer enn 5 kg siden 1. mai i fjor.

Så kommer vi til spørsmålet ditt: "Gir sykdommene så lite ubehag at bedring ikke er verdt noen kilo?"

Jeg er invalidisert av sykdommen min, den er livslang og den gir meg sterke smerter nesten døgnkontinuerlig, bare avbrutt av noen få dager, med litt bedring, mange dager tilbringes på langs i sengen.

Her er det ikke snakk om noen kilo, for fortsetter jeg med medisinene, og legger på meg med samme tempo, vil jeg legge på meg ytterligere 90 kg før jeg dør.

Svaret på ditt spørsmål er: Jeg vil gjerne ha smertelindring, men jeg vil ikke ha bivirkningene i form av så høy overvekt.

[Gjest schizofen og overvektig]

Syns du burde ha en helt annen holdning til medisiner som gir overvekt. Det kan bli veldig mange ekstra kilo av det.

Jeg bruker medisiner som gir ulvehunger, disse er jeg avhengig av for å fungere, og må antagelig bruke de resten av livet. I gode perioder klarer jeg å styre sulten, spise sundt og trene. Jeg er da kronisk på slankern. I dårlige perioder greier jeg ikke styre matinntaket og da kommer kiloene på igjen. Og i mitt tilfelle ble jeg 40 kg overvektig av medisiner!

Det er vanskelig nok for friske å være kronisk sultne og aldri bli mett. For en som i perioder er veldig dårlig er oddsene deretter.

Dette burde du vite og du burde stå først i rekken av leger som ettersøkte medisiner uten slik bivirkning.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Syns du burde ha en helt annen holdning til medisiner som gir overvekt. Det kan bli veldig mange ekstra kilo av det.

Jeg bruker medisiner som gir ulvehunger, disse er jeg avhengig av for å fungere, og må antagelig bruke de resten av livet. I gode perioder klarer jeg å styre sulten, spise sundt og trene. Jeg er da kronisk på slankern. I dårlige perioder greier jeg ikke styre matinntaket og da kommer kiloene på igjen. Og i mitt tilfelle ble jeg 40 kg overvektig av medisiner!

Det er vanskelig nok for friske å være kronisk sultne og aldri bli mett. For en som i perioder er veldig dårlig er oddsene deretter.

Dette burde du vite og du burde stå først i rekken av leger som ettersøkte medisiner uten slik bivirkning.

Jeg er helt enig med deg når det gjelder betydelig vektøkning.

Jeg tenker på vektøkning av moderat grad (

[Gjest Villniss]

Hva synes du personlig om overvektige da? Tenker du at overvektige er "dumme"?

Mange som gjør det, dessverre... :-(

[Orio]

Jeg la på meg 20 kilo på fire - fem måneder, og det så ikke ut til å ta slutt. Jeg var konstant sulten, da jeg sluttet med medisinene spiste jeg ca 1/3 mindre. Vektøkningen stoppet, men jeg gikk ikke ned i vekt.

Er det en akseptabel bivirkning?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg la på meg 20 kilo på fire - fem måneder, og det så ikke ut til å ta slutt. Jeg var konstant sulten, da jeg sluttet med medisinene spiste jeg ca 1/3 mindre. Vektøkningen stoppet, men jeg gikk ikke ned i vekt.

Er det en akseptabel bivirkning?

Jge mener at alt over 10% er uakseptabelt. Er svært oppmerksom på dette hos mine/våre pasienter.

[Gjest høstløv]

Jge mener at alt over 10% er uakseptabelt. Er svært oppmerksom på dette hos mine/våre pasienter.

Mener du at det er akseptabelt å legge på seg 10% av vekten sin i året?

Da blir en jo flodhest i løpet av 5 år.

[Lotte :o)]

Samme hva slags plager man måtte ha, så er det merkelig at vektøkning skal være en akseptabel bivirkning.

Overvekt er et større og større problem i samfunnet. Det er ikke på noen måte positivt å veie for mye. Da må det være ekstra tungt, hvis det er psyken som gjør at medisinen må taes - samtidig med vektøkning. Det kan raskt bli en nedadgående formspiral.

Jeg er glad jeg ikke tar medisin mot noe, annet enn en Paracet en gang i måneden.

[Orio]

Jge mener at alt over 10% er uakseptabelt. Er svært oppmerksom på dette hos mine/våre pasienter.

Ok.

Jeg var allerede i utgangspunktet overvektig, og har i ettertid undret meg på hvorfor førstevalget var en medisin som har vektøkning som vanlig bivirkning. Jeg har ikke klart å kvitte meg med kiloene. Denne erfaringen gjør meg veldig skeptisk til medisiner som har overvekt/økt matlyst som bivirkning.