NHD

[Gjest]

Åssen diagnose ville du satt på meg?

[Gjest VKF]

Nå må du ikke glemme at du har spurt om dette før og at du har sagt at han ikke har lov til å sette diagnoser på nett.

Det blir uansett bare gjetting. Har du ikke fått en diagnose da?

[Gjest VKF]

Kan jo hende NHD mener noe annet nå... jeg har egentlig ikke troen på slike nettkonsultasjoner, men jeg vil gjerne vite om han mener jeg har dette grandiose selvbildet. Eller i det hele tatt hva han mener.

iom at jeg regerte på svaret selv, måtte søke litt for å finne ut hva det betyr og fant blandt annet dette:

''Hva betyr det at man lider av emosjonell deprivasjon og grandiositet??''

''Emosjonell deprivasjon betyr at man mangler erfaringer med følelsesmessig nærhet. Et barn som blir utsatt for omsorgssvikt, eller som vokser opp med foreldre som ikke er istand til å vise kjærlighet, blir emosjonelt (=følelsesmessig) deprivert (deprivert betyr at man blir fratatt noe).

Grandiositet handler om at man har forestillinger om seg selv som "grandios", dvs. en som er storartet, har spesielle evner eller på andre måter overgår andre mennesker. Noen mennesker med psykiske vansker svinger mellom grandiositet og selvnedverdigelse/dårlig selvbilde''

Stemmer ikke dette litt?

Vi var vel litt inne på det du og jeg i annen diskusjon, hvor du sa at det som betød noe for deg her i livet var å bli suksessfull.

Du sier jo da på en måte at det å være et gjennomsnittlig vanlig menneske som de aller fleste er, ikke er bra nok. Den store hopen er altså ikke bra nok? Du sa også at du ikke lever her og nå, bare for fremtiden og den suksessen du skulle oppnå.

Kanskje det har noe med det å gjøre? At du tror du innehar spesielle egenskaper ? Jeg aner ikke. Jeg bare gjetter.

På mange måter viser du jo at du har et dårlig selvbilde også. Hvis man har et bra selvbilde er man fornøyd med den man er suksessfull eller ei.

[Gjest VKF]

Jeg kan være enig i at selvbildet mitt svinger fra topp til bunn, men slik jeg leste svaret fra NHD var det jo bare grandiositet som var tingen... akkurat som jeg ikke skulle ha noe dårlig selvbilde i det hele tatt... han mente det sikkert bare godt, når jeg tenker meg nærmere om, men det kjente jeg meg altså ikke særlig igjen i.

Noen ganger kjenner jeg meg uovervinnelig og de andre suveren. Andre ganger føler jeg at jeg forpester det sosiale fellesskapet bare ved å være tilstede, og at alle syns jeg er ekkel... det er aldri noe midt i mellom, egentlig!!!

Tror akkurat dette er en viktig del av forklaringen på mine sosiale vansker.

Ja.

Du minner meg veldig om en jeg kjenner;-) Inteligent, men også urealistisk/manglende bakkekontakt. I tillegg ganske paranoid, så nå tror du vel at du er den jeg kjenner, men det kan jeg forsikre deg om at du ikke er:-)

Jeg håper du gjennomfører utdannelsen din og at du bruker den en dag. Du kan jo ikke fortsette med å leve i en drømmetilværelse resten av livet. Det hjelper ikke å være inteligent, hvis man ikke bruker det til noe nyttig.

Som jeg sa til deg i et annet innlegg. Du burde begynt å jobbe som privat leksehjelp i fritiden. Da hadde du også kommet deg ut blandt folk. Jeg tror du har mye å bidra med der.

Men dette bli vel som å prate til veggen. For her og nå betyr ikke noe. Det er i fremtiden du skal leve, ikke sant?

[Gjest VKF]

Ja, det er vel en god beskrivelse...

Problemet med slike ting som å begynne med leksehjelp er at jeg må ut blant fremmede... og det liker jeg ikke, rett og slett... det er bare ubehagelig... jeg vet jeg burde kjempe imot dette, men så fornuftig er jeg ikke!

Fremtiden ja... alt skal bli så mye bedre da. =)

I fremtiden blir det likedan. Du må begynne nå:-)

[Gjest VKF]

Jeg vet det og, på en måte... det er trist, egentlig, for når jeg ligger for døden kommer jeg sikkert til å angre blodig...

Sørg for at du ikke gjør det:-) Dessuten skal du ikke tenke på døden riktig enda. Det er ikke derfor du skal starte å leve, fordi du skal ha det bra når du ligger for døden;o)

Når vi ligger for døden går det samme vei med oss alle og minnene får vi ikke med oss i graven.

Du bør gjøre noe med livet ditt for å ha det bra her og nå.

Hvis du greier å fungere som leksehjelp i tillegg til studiene, er du allerede mer suksessfull enn det du er nå. Du studerer, du underviser og du har sosial omgang med folk. Det må da vel være bra? Begynn i det små.

Suksessen du drømmer om vil aldri komme ramlende ned i fanget på deg, men dette vet du jo egentlig:-)

[marlenexxx27]

Så sjølfokusert som du er, er det vel mer narsissistisk?

Men uansett, har du gjort deg noen tanker om hvordan du har "blitt sånn"? Altså hvorfor det har seg sånn at ting er blitt så vanskelig i livet ditt når det kommer særlig til egen identitet og det å fungere sammen med andre mennesker? Du filosoferer jo over så mangt og meget, så du har kanskje tenkt på det også? Tilfeldigheter? Foreldrene dine? Rus? Gener?