Er lei meg...

[Gjest]

... for at jeg er et så dårlig menneske. Beklager. Klarer bare ikke annet... det er vanskelig å være et bra menneske, det sier mange... og jeg er så svak...

[Gjest ha en fin dag!]

Gå ut, og gjør noen glad :-)

[Gjest ikke nå-please]

Skjønner at du er lei deg!

Egentlig skjønner jeg dog ikke helt hvorfor, for du er slettes ikke et dårlig menneske!! Ja, du kan komme med en del uttalelser som andre reagerer på - men det betyr fortsatt ikke at du er et dårlig menneske. Du bruker forumet for å få ut frustrasjon, innimellom kanskje helt uten å være klar over hva som egentlig kommer ut - Men, du er jo faktisk psyk. Mange andre her er psyke og - men de har evnen til å holde de altfor negative kommentarene for seg selv(det betyr ikke at de er noen bedre mennesker for det)

Du er veldig impulsiv innimellom, noen ganger en bra men andre ganger en dårlig egenskap.

Du sliter masse, og gjentar endel spørsmål og innlegg, men jeg tror det er endel av psykdomsbildet.

Skal ikke surre meg inn i et nett jeg ikke kommer meg ut av!

Lykke til - og nok en gang -- du er IKKE et dårlig menneske

[Gjest fisker etter sympati.......]

Ja du har rett i det.

[Gjest BorderlineInrecovery]

Du er ikke et dårlig menneske og det tror jeg at du vet selv.

Men kanskje du bør få hjelp til å arbeide med deg selv og endre tankemønster og bygge opp ditt eget selvbilde slik at du ikke trenger å leve etter andres premisser.Du er deg uansett og ser du ikke at endel av adferden din her virker stikk motsatt.? Det blir en form for følelsesmessig manipulasjon selv om jeg er ganske sikker på at det er ubevist fra din side.

Men når vil du kunne slå deg til ro med at du har fått nok bekreftelser og støtte for det ene eller det andre. Har en slags følelse at det blir en evigvarende ond sirkel .Den eneste langsiktige løsningen er vel å kunne gi disse bekreftelsene til seg selv og ikke ønske og søke at andre skal definere en selv.

Jeg vet at dette nok er en vanskelig tilbakemelding og få men ønsker at du skulle se at det endeløse ønske om bekreftelser gir deg det stikk motsatte enn det du kanskje egentlig ønsker.

Du er flink som ikke tar det ut RL. Jeg har i terapi vært veldig slitsom etter å få bekreftelser og vært veldig opptatt av mine egne behov. Og til tider vært en "oppmerksomhetstyv" .De behovene mine har vært så sterke at de har rett og slett overskygget ting. Så i gruppeterapi får en jobbet med denne balansen om å også se andres behov og legge sine egne til sidet og forsøke å dekke de selv.

Uansett hvor mange bekreftelser jeg får så blir det aldri nok. Så da dreier det som om å bruke elementer fra kogntiv terapi blant annet og selv gi seg selv denne bekreftelsen. Når jeg kommer dit er jeg sikker på at det et befriende sted hvor jeg ikke trenger å leve på andres premisser og jeg kan definere meg selv. Så får andre bare take it or leave it.

[FGT]

Ingen er god. Ditt menneskeverd kan ikke vurderes av sykdom, negative følelser, vonde tanker osv, eller hva andre mener om deg. Din virker som om du allikevel gjør det, men det er lett å gjøre det for noen.

[FGT]

Det er fordi jeg ikke er noen.

Du mangler indentitet ,er det det du mener ?

[Gjest BorderlineInrecovery]

=) Bra du har kommet fremover!

Jeg kan vel si at jeg er heldig som ikke er hardere rammet... slik at jeg hadde vært sånn IRL også... da hadde jeg sikkert fått en diagnose på det...

Jeg mener ikke at det ikke påvirker hvordan jeg er IRL, for dette er jo grunnen til hvorfor jeg ikke takler at folk misliker meg, og at alle må være superimøtekommende for at jeg ikke skal føle meg mislikt... men jeg holder meg i alle fall unna dette spillet IRL, og det er jo det viktigste.

Likevel er det usikkert hvordan jeg ville reagere om jeg kom opp i et nært forhold til noen. For det har jeg ikke nå. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg ikke får til det, det er sikkert på grunn av paranoiaen. Kanskje det beste hadde vært å informere psykiateren min om hvordan jeg i virkeligheten er som menneske, slik at han kan hjelpe meg med dette. Han tror jo jeg faktisk ER sjenert og reservert. Han vet ikke at jeg bare er slik fordi det er eneste måten å holde min manipulatoriske natur i sjakk. Jeg har "lurt" alle behandlere jeg har kommet ut for.

Er ikke i behandling nå, fordi vi kom ingen vei sa han. Men han sa jeg kunne få mer behandling hvis jeg antok en ny innfallsvinkel.

Jeg har valgt å isolere meg nettopp på grunn av dette. At jeg blir veldig sårbar og har problemer med å stole på andre. Dette bunner i min egen usikkerhet og problemer. Men i terapi-settingen så har jeg plutselig borderlinern i meg blitt trigget. Det blir den når det jeg er i nære relasjoner.

Kanskje du her er noe mer ærlig og ekte og ikke spiller så mye skuespiller som i RL. Og selv om resultatet av ens usikkerhet kan bli handlinger som kan fremstå som mistenksomhet og manipulerende adferd så ser ikke jeg på meg selv som en dårlig person for det. De fleste som kjenner meg vet også at jeg er veldig usikker og at jakten på bekreftelsene dreier seg om det. Altså at det dreier seg om meg og ikke de. Og jeg jobber veldig med det nå fordi jeg orker ikke å være så ensom lenger. Jeg har behov for "noen".

Og jeg må bare stikke fingern i jorda og si at endel av aspektene ved min adferd og problemer virker tvert motsatt enn det jeg egentlig ønsker. De gjør det vanskelig å ha nære relasjoner fordi at da blir jeg så utrygg. Det dreier seg ikke om at en er et "mystisk monster" eller "annerledes".

Det er i grunn ganske naturlige forklaringer til at det er blitt som det har blitt. Så dreier det seg om å bruke den innsikten til å bli tryggere og endre hvordan en forholder seg til andre mennesker og se om en kan få det til da.

[Gjest BorderlineInrecovery]

Tror ikke noe på det, jeg. Tror jeg er helt normal, jeg. Problemet er bare at jeg kjeder meg. Hadde jeg villet det anderledes hadde jeg nok klart det.

Hvis du er normal og du sier du kjeder deg og ensom så er det vel bare å gjøre noe med det. Jeg tror nå virkeligheten ligger et eller annet sted midt i mellom. Jeg har ikke noe problem med relasjoner så lenge de ikke blir for tett. Altså kan fungere greit i ganske mange settinger. Hvilken boks skal du plassere meg i da? psyk?, frisk? normal?. Ting er vel ikke så kategorisk som du forsøker å fremstille de kanskje.

[Gjest VKF]

Jeg kan skrive at du ikke er et dårlig menneske til krampa tar meg, men det virker ganske meningsløst å skrive noe som helst til deg. Det er hakk i plata, hakk i plata, hakk i plata.

Akkurat som kolegaen min. -Er jeg tjukk?- Nei, du er ikke tjukk, - Er jeg tjukk i denne buksa? - Nei, du er ikke tjukk i denne buksa. - Hvordan er denne genseren til meg?- Ser jeg tjukk ut i den?- Nei, det gjør du ikke, du ser faktisk helt normal ut.

- Nå har jeg bare begynt å svare at hun ser smellfeit ut hver gang hun spør og hun har begynt å spørre litt skjeldenere nå.

Får prøve samme metode på deg. - Ja, du er et dårlig menneske. Antagelig er du psykopat;-)

[Gjest BorderlineInrecovery]

Mener jeg har negative personlige trekk, men uten at dette er noen sykdom...

Alle har vel negative personlighetstrekk. Det kalles først en forstyrrelse når det blir skadelig på den måten at det påvirker livet negativt i stor grad eller noe. Mange oppsøker aldri hjelp eller ønsker å endre seg. Jeg kom til et punkt at de negative personlighetstrekkene mine skaper såpass mye trøbbel i livet mitt at jeg ønsker å gjøre noe med de. Ble rett og slett lei av å ha det vondt og være ensom. Og når en får den innsikten og endret endel tankemønster blir ofte det og endre adferden et naturlig skritt videre. Selv om dette selvsagt er noe som koster masse tid og krefter og en må face både sin egen frykt og smerte.

Du er veldig opptatt av det svart hvitt skille mellom psyk-frisk, slem-god, normal-unormal.

Men nå gir jeg opp denne dialogen. Ditt liv er ditt ansvar.

[Gjest VKF]

Sannsynligvis har jeg en eller annen psykisk lidelse! Jeg har nok det. Tror jeg.

Du er ikke dum. Du vet du har fått en diagnose. Da tror du ikke. Du vet.

Men fordi om du har en psykisk sykdom, kan du greie la være med å gjenta deg selv til det kjedsommelige. Det burde ikke være så veldig vanskelig.

[Gjest VKF]

Kanskje jeg er hjerneskadet.

Slutt nå!

[FGT]

Nei, jeg er bare en maskin. Har ingen personlighet.

Det betyr at du mangler følelser, både negative og posetive ?

[FGT]

Jeg har mange sterke følelser, men jeg føler ikke at de er menneskelige. Det er ikke kjærlighet, det er begjær. Det er ikke skyldfølelse, det er frykt. Etc.

Men jeg vet ikke jeg...

Har du hat ? Hva frykter du ?

[FGT]

Tror ikke jeg har hat! =)

Men jeg har en stor frykt for at alle hater meg. At det ikke er noe igjen, liksom.

Men egentlig er vel det meste av det jeg har sagt er bare sprøyt. Hvis jeg ikke elsker noen betyr vel ikke det at jeg ikke har evnen.

Det spørs hva slags kjærlighet du snakker om. Gjør du noe godt for en, i den hensikt at det skal være godt, uten å vente noe igjen, da er det kjærlighet på høyt nivå, uansett om du er deprimert, eller har angst ,eller om du føler deg verdiløs, eller eller. Men sykdom, eller en vanskelig barndom kan hindre deg, eller gjør det vanskelig for deg å ha et kjærlighetforhold til en. Men her er det også mye med stemninger, opplevelser å gjøre, for ikke å snakke om romantiske følelser.