Vil dette gå bra tro?

[Gjest bekymret av alt dette]

En ungdom som er så preget av hendelser den siste tiden at han mister søvn i mange netter, ikke greier å snakke og er helt nedbrutt.

Når er tiden inne for å søke prof. hjelp? Er det best å avvente, eller bør man ta det med en gang, og ikke leke psykolog selv som mor?

[Gjest bekymret av alt dette]

Hva mener du med at han ikke greier å snakke? Han har vel ikke mistet taleevnen?

Du burde skrive litt mer utfyllende om situasjonen.

Ja, skulle sikkert det, men vil ikke bli gjenkjent. Var dumt av meg i det hele tatt å skrive dette, men er fortvilet.

Når man ikke sover på fire døgn og rister og skjelver slik at når han prøver å snakke så blir det bare usammenhengende vrøvl.

Vel, må visst tale med noen i RL ang. dette.

[Gjest høstløv]

La fagfolkene ta seg av psykologien og vær mor du.

[frosken]

Jeg synes det kommer an på hva som er foranledningen. Har ungdommen grunn til å reagere sterkt, så ville jeg ikke umiddelbart "sykeliggjort" reaksjonene. Av og til skjer det jo ting i livet som gir grunn til både søvnløshet og andre sterke reaksjoner.

[Gjest sjøstjerna]

Ja, skulle sikkert det, men vil ikke bli gjenkjent. Var dumt av meg i det hele tatt å skrive dette, men er fortvilet.

Når man ikke sover på fire døgn og rister og skjelver slik at når han prøver å snakke så blir det bare usammenhengende vrøvl.

Vel, må visst tale med noen i RL ang. dette.

Ring legevakta og forklar situasjonen. Så får du råd fra fagfolk på hva som kan være lurt å gjøre.

[Gjest Signaturløs]

Ja, skulle sikkert det, men vil ikke bli gjenkjent. Var dumt av meg i det hele tatt å skrive dette, men er fortvilet.

Når man ikke sover på fire døgn og rister og skjelver slik at når han prøver å snakke så blir det bare usammenhengende vrøvl.

Vel, må visst tale med noen i RL ang. dette.

Det der høres ut som en veldig sterk reaksjon. Litt for sterk synes jeg.

Tror nok du gjør lurt i å snakke med noen i RL, og få råd om hva du bør gjøre. Kanskje trenger du ikke blande inn en fagperson for denne gutten, men få råd om hvordan du selv kan takle det.

Det er ikke bra å gå og være -så- redd som det du beskriver.

[Gjest bekymret av alt dette]

Det der høres ut som en veldig sterk reaksjon. Litt for sterk synes jeg.

Tror nok du gjør lurt i å snakke med noen i RL, og få råd om hva du bør gjøre. Kanskje trenger du ikke blande inn en fagperson for denne gutten, men få råd om hvordan du selv kan takle det.

Det er ikke bra å gå og være -så- redd som det du beskriver.

Det er nok alvorlig, i den grad at livet blir snudd på hodet og man må erkjenne at det finnes ubarmhjerige psykopater alle steder i verden.

Lurt på nytt, heter det vel. Men vil overlever nok om vi er litt "skakkjørte" her akkurat nå. Tror jeg og mitt barn tiltrekker oss psykopater. I tillegg er vi for dumme og lettlurte til å skjønne det før det er for sent.

Jeg kommer aldri til å stole på et eneste menneske igjen, trodde virkelig jeg var en bedre menneskekjenner enn dette. Har lyst til å slå ihjel akkurat nå.;-(

[Gjest bekymret av alt dette]

Jeg synes det kommer an på hva som er foranledningen. Har ungdommen grunn til å reagere sterkt, så ville jeg ikke umiddelbart "sykeliggjort" reaksjonene. Av og til skjer det jo ting i livet som gir grunn til både søvnløshet og andre sterke reaksjoner.

Ja, man skal jo ikke overdramatisere heller. Jeg er bare dypt sjokkert over hvor mange djevler uten samvittighet det finnes overalt. I tillegg virker det som om alle skal utnytte og være slemme med oss ;-(.

Det må være noe med personligheten til meg og mine som gjør dette, vi er altfor blåøyde og snille av oss. Nå skal jeg lære mitt barn å bli mere sint, sette grenser, ikke la andre få lov til å tråkke over sine grenser.

Dette er forøvrig det jeg sliter mest med selv, så jeg har visst møtt meg selv voldsomt i døra ;(

[Gjest bekymret av alt dette]

Ring legevakta og forklar situasjonen. Så får du råd fra fagfolk på hva som kan være lurt å gjøre.

Ja, skal gjøre det, men hysj, har visst endelig sovnet nå.

[frosken]

Ja, skulle sikkert det, men vil ikke bli gjenkjent. Var dumt av meg i det hele tatt å skrive dette, men er fortvilet.

Når man ikke sover på fire døgn og rister og skjelver slik at når han prøver å snakke så blir det bare usammenhengende vrøvl.

Vel, må visst tale med noen i RL ang. dette.

Dette høres mer alvorlig ut enn jeg først fikk inntrykk av. Synes du skal kontakte fastlege eller BUP (dersom dere allerede er i kontakt med dem) senest på mandag.

[Gjest the nurse]

Jeg synes du skal ta ham med til legen, helst i dag. Å gå så lenge uten søvn er ikke bra og kan i verste fall føre til at han blir psykotisk tror jeg. Så søk lege snarest å få hjelp. Om han får sovemedisin et par netter så går det helt sikkert bra.

[Gjest Signaturløs]

Det er nok alvorlig, i den grad at livet blir snudd på hodet og man må erkjenne at det finnes ubarmhjerige psykopater alle steder i verden.

Lurt på nytt, heter det vel. Men vil overlever nok om vi er litt "skakkjørte" her akkurat nå. Tror jeg og mitt barn tiltrekker oss psykopater. I tillegg er vi for dumme og lettlurte til å skjønne det før det er for sent.

Jeg kommer aldri til å stole på et eneste menneske igjen, trodde virkelig jeg var en bedre menneskekjenner enn dette. Har lyst til å slå ihjel akkurat nå.;-(

Ja, det er kjempealvorlig å oppleve slikt når man er ung. Vanskelig for voksne også.

Likevel, synes jeg denne reaksjonen høres veldig sterk ut. Og det å ikke sove og å skjelve så mye så lenge uten å klare å snakke sammenhengende, høres ille ut for ham. Han er nok i alarmberedskap. Det som er viktig nå er at utviklingen går en god vei, og at han ikke "forblir" i redselen.

Håper det roer seg og at gutten får sovet litt.

Lykke til fremover da.

[FGT]

Kanskje han må få tid til å hente seg inn etter alt som har skjedd, men jeg vet jo ikke hvor gammel han er, eller hva han har bltt satt ut for, og hvordan dette har virket inn på han ?