Gjest høstløv Skrevet 21. februar 2009 Skrevet 21. februar 2009 Men jeg føler liksom at det er for godt til å være sant, det de sier... det med at jeg er syk og har psykoseproblematikk.... det betyr jo at det bare er synd på meg, og at jeg ikke kan noe for min fiasko. Skulle ønske jeg klarte å tro på det, for det er en så fin tanke... tenk om jeg bare er en stakkars sliter!!! Da hadde jeg blitt glad, da. Det er vel ingen som er glad for å lide av en alvorlig sykdom, men aksepterer man det, kan en lære seg til å leve med sykdommen. 0 Siter
Gjest Vinita Skrevet 21. februar 2009 Skrevet 21. februar 2009 Jaja, men grunnen til at jeg ble en fiasko da... om sykdommen kan forklare det. Eller om det er min skyld også. =) Det er ikke din skyld at du har blitt syk! 0 Siter
Gjest Grågrønn Skrevet 21. februar 2009 Skrevet 21. februar 2009 Det vet jeg ikke. Men det dreier seg ikke utelukkende om diagnosen, heller. Det er mer generelt enn som så. Diagnosen er bare én del. Ofte føler jeg også diagnosen stemmer, og så kjenner jeg meg igjen i beskrivelser av personer med samme diagnose. Men så forsvinner dette ut av arbeidsminnet da, og jeg er på nok en gang på leting. Prepsykotiske tilstander er jo preget av det å ikke vite hvem man er. Kjernen er "borte" og man er ganske filterløs. Det er grusomt å ha det sånn. En styrke er jo at med denne sårbarheten kan man ha en egen evne til abstraksjon. Men abstraksjonen kan også være farlig, og man kan gå seg vill. Jeg tror du har gått deg vill for lenge siden, og så er det ingen som kan hanke deg inn igjen. Det er fryktelig vanskelig å hanke seg inn fra dette. Til det trenger man skikkelig hjelp, og å være -meget- villig til å klare å unngå det. Da kan man unngå det til en viss grad. Denne sårbarheten er jo noe man må passe seg for hele tiden. Det er ikke alltid genialt å være så abstraksjonssterk. Det jeg gjorde var å lage lister. Lister over hva jeg skulle gjøre, konstant. Det vil si, ikke jeg. Men psykologen min lagde lister for hva jeg skulle gjøre når jeg ikke hadde time. Noe konkret å holde meg fast i. Konkrete planer, hele dagene. Og så unngikk jeg -alt- som kunne trigge. Det var hardt. Og selvfølgelig var jeg mye "i" denne tåken, føltes som så mange svar, så mange valg, at jeg bare ikke kunne finne noe konkret, noe som var "sant". Og det stemmer jo godt med at det er et identitetsproblem, det at kjernen forsvinner og man ikke har noe eget "subjektivt" selv. Stemmer så godt. Fremdeles må jeg passe meg, og være forsiktig for å ikke la denne tilbøyeligheten ta over. Og fremdeles er jeg usikker på hvem jeg er. Hva jeg er, hvordan jeg virker. Osv. Men jeg er så fryktelig klar over det nå. Poenget mitt er; jeg tror du trenger noe som konkretiserer mer enn abstraherer, for å "holde" deg "her". Og slike tråder som det her, vel. De fører deg lenger og lenger inn i abstraksjonens verden. Ut på tur. Løse soduko, løse matteoppgaver, snakke med noen. -Gjøre- noe, som kan trekke deg mer frem heller enn inn. Hvis du skjønner. Er grusomt å ha det sånn. 0 Siter
Gjest Grågrønn Skrevet 21. februar 2009 Skrevet 21. februar 2009 =) Du er så snill, så snill... som skriver et langt innlegg om hvor grusomt det er å være meg... kan jo til dels passe også, men det gjorde også geosentrismen, til en viss grad. Det er jo stikk motsatt. Tror lett og slett jeg bare er en fyr som elsker å spille spill... en simulant, om du vil kalle det det... Men tusen takk for det fine innlegget uansett =) Mente ikke så si at det er så grusomt å være deg, da tror jeg du må lese en gang til. Ut på tur ;-) Nå MÅ jeg altså lese! Ikke sitter her! Sånn apropo. 0 Siter
sort som natta Skrevet 21. februar 2009 Skrevet 21. februar 2009 Joda, men hvordan gjør jeg det? Og må man ikke vite hva problemet er, først? Jeg aner jo ikke hvem jeg er. Først er jeg en gal seriemorder, og så er jeg en evneveik sutreunge, og så er jeg en kriminell trygdesvindler, og så videre, og så videre... du har da ikke vært gal seriemorder etc??husker du skrev tidligere at du følte deg sett på som en potensiell voldtektsmann,men det ER du jo ikke!heller ikke seriemorder!! 0 Siter
Gjest egoegoego Skrevet 21. februar 2009 Skrevet 21. februar 2009 Men uansett om jeg er prepsykotisk eller ikke så forklarer ikke det hvorfor jeg oppfører meg så dårlig nå og da. Jeg er vel en prepsykotisk drittsekk, da. http://4.bp.blogspot.com/_avbbjgZT2r8/SCODbco9eVI/AAAAAAAAABs/Ltz4KA2FxxE/s400/navle.jpg ... nå blir det ganske n....besku.... 0 Siter
Gjest høstløv Skrevet 21. februar 2009 Skrevet 21. februar 2009 http://4.bp.blogspot.com/_avbbjgZT2r8/SCODbco9eVI/AAAAAAAAABs/Ltz4KA2FxxE/s400/navle.jpg ... nå blir det ganske n....besku.... Slike kan du kjøpe i Danmark, de blir kalt navlevarmere. 0 Siter
Gjest Moderator Skrevet 21. februar 2009 Skrevet 21. februar 2009 Tror du virkelig jeg er prepsykotisk? I såfall bør jeg kanskje høre på rådene dine... Vennligst stopp diskusjonen i denne tråden nå. 0 Siter
Gjest qigong Skrevet 21. februar 2009 Skrevet 21. februar 2009 Det tror jeg helt sikkert, og man kan også selvskade seg uten å ha eupf. Dette spørmålet har jo du stillt minst 5 ganger før? 0 Siter
Gjest qigong Skrevet 22. februar 2009 Skrevet 22. februar 2009 Men uansett om jeg er prepsykotisk eller ikke så forklarer ikke det hvorfor jeg oppfører meg så dårlig nå og da. Jeg er vel en prepsykotisk drittsekk, da. Den synes nå jeg var litt morsom da ;-). Sikkert en ny diagnose dette ja ;-). Pre-psykotisk drittsekk hehe. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.