Dårlig funskjon pga bomiljø.Gr.lag for flytting?

[Gjest J31!]

Jeg trenger kjært råd, og tar i mot evnt innspill med stor takknmelighet, sett utenfra.. til tross for at dette er langt og kaotisk..

Når ens psykiske helse og fungering er betydelig nedsatt/dårlig som følge av ens bomiljø.. hvor godt argument er dette for å skulle rive opp to unger fra skole og venner som trenger stabilitet?

Ville det vært egoistisk av meg å gjøre det - la mine behov gå foran barnas, selv om de trives både her og der? Og hva med det at barn har det bra, når mor har det bra? Hvor godt argument er _det_ for å flytte, til tross for at bup råder oss til å bli fordi barna har blitt roligere?

Mitt bomiljø har en stor negativ innvirkning på min psykiske helse og fungering i hverdagen.. Dette er noe jeg med sikkerhet VET (jeg er klar over at ting er annerledes som følge av samlivsbrudd og at det ikke blir slik det engang var, og at det er forskjell på å være på besøk og det å bo der).

Det er snakk om to vidt forskjellige planeter/miljøer, hvor det ene drar meg ned (her), og det andre drar meg opp (der). Upåvirkelig av hva jeg gjør for å få det bedre her jeg bor nå.

Dessuten var det når vi flyttet hit at jeg også møtte veggen (et forsøk på å bedre min og min ek's situasjon, trodde bedre økonomi ville gjøre "susen" og endre det negative).

Det trenger ikke være andre mennesker som drar meg opp der. Det har noe med at jeg føler meg innestengt her i innlandet/skogen. Jeg er vant med sjøen. Åpenhet. Her er så "dødt", der yrer det av liv og åpenhet..Innavdvente mennesker her.. utadvente der.. Jeg liker å være anonym blandt store folkemengder, samtidig som jeg har gode venner som bidrar svært positvit der. Jeg føler meg så trygg da. Her føler jeg meg utrygg og innesteng. Tør ikke engang gå i skogen, så vidt jeg tør bevege meg etter veien. Jeg har ikke motivasjon til å trimme, det har jeg der (også fordi jeg har trimvenner der). Jeg har ikke ork til å være med på noe særlig her, delta sosialt, stelle i hjemmet. Hvorfor har jeg det der da? Hvorfor har jeg krefter og livsgnist der, og ikke her? Sier ikke det mye? Dessuten blir jeg avhengig av foreldrene mine her jeg bor nå.. De er ikke akkurat så veldig positive de heller.. føler jeg er i ferd med å bli den jeg var på ungd.skolen; en deprimert person. Der var jeg dessuten helt uavhengig av noen andre bortsett fra eksen.

Hvor lang tid skal jeg evnt gi det å prøve å få det til her vi bor nå et forsøk? Har bodd her i snart 4 år nå.. og slik jeg ser det, blir det verre å flytte på barna jo eldre de blir.

Det at det skulle bli her vi bor nå, gjør meg ulykkelig å tenke på. Her er jeg en vissen blomst, der en som blomstrer. Jeg er altså to personer.

Jeg føler meg så låst, fanget. Som om jeg ikke har noe valg. Eller har jeg det?

Jeg har også gode argumenter for å bli boende her. Bedre økonomi. foreldre som stiller opp (barnevakt). Godt opparbeidet nettverk i helsevesen, barnevern og politi. 40% jobb. Men til syvende og sist er det _der_ vi alle hører til og vil få det bra. Det VET jeg. Dessuten har også ungene mye større muligheter for å kunne være med på ting der. Her er ikke så mange tilbud. Sønnen min finner seg raskt til rette, mens datteren min trenger bedre tid på å bli kjent med andre.

Innspill mottas med stor takknemlighet.

[Gjest VKF]

Jeg har vært veldig i tvil om hva som har vært riktig når du har spurt om dette før. Derfor har jeg ikke turt å svare deg.

Jeg tror nå at det mest riktige for deg og dermed da også for ungene er å flytte tilbake til der du vet du vil trives bedre.

At du har det bra er viktig for ungene også.

[Soria]

Det er nesten som å lese om meg selv bortsett fra at jeg ikke har barn.

Jeg bodde på innlandet i ti år og er også oppvokst på kysten. Jeg følte meg etterhvert så innestengt, det var vanskelig å få kontakt med folk og tilbudene var få. Jeg hadde også moren min der.

For noen få år siden flyttet jeg til kysten og det var som å komme hjem selv om jeg ikke hadde bodd her før. Hadde vært her, men ikke bodd her. Jeg følte at jeg endelig fikk puste og det sammen med at jeg fikk mer tilgang til flere tilbud og ble kjent med flere har gjort en himmelvid forskjell for min psykiske helse.

Nå flyttet jeg ikke så langt så jeg kunne fremdeles besøke og få besøk av min mor, og hun støttet meg fullt ut i at det var riktig å flytte.

Behandling virket dårlig på meg før jeg flyttet, men etterpå har den sammen med den forandringen gjort at jeg har vært tilnærmet frisk i to og et halvt år.

Om forandringen i din psykiske helse kan bli så stor som min så anbefaler jeg absolutt flytting.

[Gjest Vinita]

Flytt!

Hvis du får det bedre så får barna det bedre : )

[Orio]

Jeg tror det er best for barna om dere blir boende. Det har vært for mye forandringer og usikkerhet rundt dem de siste årene. Nå trenger de ro og stabilitet, ikke å bli revet opp og begynne på nytt på et nytt sted. Hvis barna dine får mulighet til å bygge opp litt trygghet, både i forhold til seg selv, hverandre og deg, vil de være bedre rustet til å flytte hvis du fortsatt ønsker det om noen år. Akkurat nå tror jeg dere alle trenger den hjelpen og oppfølgingen dere får der dere bor, det er vanskelig å starte på nytt et nytt sted. Og som du selv sier er det mye som har begynt å falle på plass for deg også, du har en jobb du trives med, du har fått time på dps.

[mariaflyfly]

Du har innerst inne bestemt deg for å flytte for lenge sida, så jeg skjønner ikke hvorfor du ikke bare gjør det.

Det at du ber om råd ang dette her, er ikke for å få råd, men for å få en bekreftelse på at det er greit å være egoistisk denne gangen,

tror

[Gjest Helt enig]

Du har innerst inne bestemt deg for å flytte for lenge sida, så jeg skjønner ikke hvorfor du ikke bare gjør det.

Det at du ber om råd ang dette her, er ikke for å få råd, men for å få en bekreftelse på at det er greit å være egoistisk denne gangen,

tror

Det tror jeg også.

Og J31 hvordan har du tenkt å klare deg økonomisk. Du må jo allerede ha hjelp av sosialen, og sier du opp jobben din tar det 8 uker før du får ledighetstrygd. Ny jobb er vel heller ikke lett å finne i disse krisetider.

[Gjest J31!]

Det er nesten som å lese om meg selv bortsett fra at jeg ikke har barn.

Jeg bodde på innlandet i ti år og er også oppvokst på kysten. Jeg følte meg etterhvert så innestengt, det var vanskelig å få kontakt med folk og tilbudene var få. Jeg hadde også moren min der.

For noen få år siden flyttet jeg til kysten og det var som å komme hjem selv om jeg ikke hadde bodd her før. Hadde vært her, men ikke bodd her. Jeg følte at jeg endelig fikk puste og det sammen med at jeg fikk mer tilgang til flere tilbud og ble kjent med flere har gjort en himmelvid forskjell for min psykiske helse.

Nå flyttet jeg ikke så langt så jeg kunne fremdeles besøke og få besøk av min mor, og hun støttet meg fullt ut i at det var riktig å flytte.

Behandling virket dårlig på meg før jeg flyttet, men etterpå har den sammen med den forandringen gjort at jeg har vært tilnærmet frisk i to og et halvt år.

Om forandringen i din psykiske helse kan bli så stor som min så anbefaler jeg absolutt flytting.

''Jeg følte at jeg endelig fikk puste''

Nettopp.

Takk for at du delte din erfaring, det setter jeg pris på. ;o)

[FGT]

''Jeg følte at jeg endelig fikk puste''

Nettopp.

Takk for at du delte din erfaring, det setter jeg pris på. ;o)

Bosituasjonen kan bety en del for trivsel og helse, men dessverre så følger ofte nissen på lasset, hvis de har uløste konflikter, problemer som de tar med deg. Prøv å skille mellom hva du trives med, og din psykiske helse

[laban]

Jeg har svart deg på dette før, men allikevel:

Jeg synes du skal vente med flyttingen. Det er helt greit å ha det som mål, det er slett ikke dumt å ha noe å se fram til. La gjerne ungene også få vite at du f.eks. har tenkt at de skal gå på ungdomsskolen (eller noe annet som passer) på det andre stedet.

Men jeg synes ikke du skal rive dem opp nå. Tenk om du flytter, og erfarer at det du hadde - jobb, brukbar økonomi, familie og godt apparat rundt barna - faktisk var verd mer enn det du klarer å se i de tyngste stundene nå. Da vil mørket senke seg for alvor, ikke sant? En jobb som passer er faktisk gull verd for de fleste i disse tider, og noe du skal være veldig forsiktig med å droppe.

Folk har stort sett nok med seg selv, det er ikke sikkert kontaktene dine står klare med åpne armer selv om du flytter tilbake. Og at du ikke vil trenge noe nettverk fordi du slipper skogen rundt deg, tror jeg faktisk er en illusjon. En slags lykkerus vil nok få deg høyt opp i starten, men hverdagen kommer uansett hvor man bor. Da kan det jeg nevnte ovenfor, være vel så viktig som selve bostedet.

Nå er det snart vår og lettere å overvinne angsten for å komme seg ut. Prøv å fokusere på framgangen du har hatt med hensyn til jobb og alt du har fått til rundt barna dine. Ikke la dem få følelsen av at ting er mer ustabile enn de er. Se godt på saldoen på kontoen når du får lønn og tenk på hva det betyr for dere at du faktisk har _tjent_ de pengene. Regn ut hva du vil få i feripenger og planlegg noe hyggelig du kan gjøre med dem, sammen med barna.

Jeg forstår at det er tungt å ha en følelse av å være på feil sted. Men jeg tror det er en reell fare for at noen av nissene vil følge deg på lasset. Du har klart å kvitte deg med opptil flere slike "nisser", så ikke forhast deg med noe nå. Kanskje er det ikke så mange nisser igjen om noen år, og da kan du etterlate dem alle i skogen der de hører hjemme (gudbedre, så sfærisk jeg ble nå).

[Gjest J31!]

Bosituasjonen kan bety en del for trivsel og helse, men dessverre så følger ofte nissen på lasset, hvis de har uløste konflikter, problemer som de tar med deg. Prøv å skille mellom hva du trives med, og din psykiske helse

Ja, det er så utrolig viktig å huske på.. Takk for påminnelsen. ;o)

[Gjest J31!]

Jeg tror det er best for barna om dere blir boende. Det har vært for mye forandringer og usikkerhet rundt dem de siste årene. Nå trenger de ro og stabilitet, ikke å bli revet opp og begynne på nytt på et nytt sted. Hvis barna dine får mulighet til å bygge opp litt trygghet, både i forhold til seg selv, hverandre og deg, vil de være bedre rustet til å flytte hvis du fortsatt ønsker det om noen år. Akkurat nå tror jeg dere alle trenger den hjelpen og oppfølgingen dere får der dere bor, det er vanskelig å starte på nytt et nytt sted. Og som du selv sier er det mye som har begynt å falle på plass for deg også, du har en jobb du trives med, du har fått time på dps.

Jeg vil bare si takk for et utrolig godt svar. Du er en klok dame ;o)

[Gjest J31!]

Jeg har svart deg på dette før, men allikevel:

Jeg synes du skal vente med flyttingen. Det er helt greit å ha det som mål, det er slett ikke dumt å ha noe å se fram til. La gjerne ungene også få vite at du f.eks. har tenkt at de skal gå på ungdomsskolen (eller noe annet som passer) på det andre stedet.

Men jeg synes ikke du skal rive dem opp nå. Tenk om du flytter, og erfarer at det du hadde - jobb, brukbar økonomi, familie og godt apparat rundt barna - faktisk var verd mer enn det du klarer å se i de tyngste stundene nå. Da vil mørket senke seg for alvor, ikke sant? En jobb som passer er faktisk gull verd for de fleste i disse tider, og noe du skal være veldig forsiktig med å droppe.

Folk har stort sett nok med seg selv, det er ikke sikkert kontaktene dine står klare med åpne armer selv om du flytter tilbake. Og at du ikke vil trenge noe nettverk fordi du slipper skogen rundt deg, tror jeg faktisk er en illusjon. En slags lykkerus vil nok få deg høyt opp i starten, men hverdagen kommer uansett hvor man bor. Da kan det jeg nevnte ovenfor, være vel så viktig som selve bostedet.

Nå er det snart vår og lettere å overvinne angsten for å komme seg ut. Prøv å fokusere på framgangen du har hatt med hensyn til jobb og alt du har fått til rundt barna dine. Ikke la dem få følelsen av at ting er mer ustabile enn de er. Se godt på saldoen på kontoen når du får lønn og tenk på hva det betyr for dere at du faktisk har _tjent_ de pengene. Regn ut hva du vil få i feripenger og planlegg noe hyggelig du kan gjøre med dem, sammen med barna.

Jeg forstår at det er tungt å ha en følelse av å være på feil sted. Men jeg tror det er en reell fare for at noen av nissene vil følge deg på lasset. Du har klart å kvitte deg med opptil flere slike "nisser", så ikke forhast deg med noe nå. Kanskje er det ikke så mange nisser igjen om noen år, og da kan du etterlate dem alle i skogen der de hører hjemme (gudbedre, så sfærisk jeg ble nå).

Ja, du har så rett så rett i det du skriver. Noen ganger ser man bare det man vil se,selv om man føler seg sikker på at det er sånn. Jeg er utrolig glad for at dere fikk meg til å innse dette nok en gang. Det sier litt det, hvor mye jeg faktisk tar det dere skriver, til meg ;o)

Det å ha andre ting å se frem til nå, er et godt forsklag. Og du poengterer mange viktige ting å huske på her.

Vel. Jeg tenkte på en annen ting også. Det er at jeg aldri trodde jeg skulle klare å komme meg unna eksen. Det viser at jeg faktisk får til noe, om jeg bare bestemmer meg for det, og faktisk gjør det.

Det tror jeg at jeg kan gjøre i denne sammenhengen også; gå inn for å trives og få det bra. behandleren min ga meg noen forslag der, som jeg skal gå mer inn for. Jeg skal iallefall ikke flytte en gang i fremtiden, uten å være sikker på at alt er prøvd. Akkurat som jeg var da jeg forlot eksen.. På den måten har jeg for min del gjort et godt og riktig valg, og som jeg kan være tilfreds med.

Tusen takk for hjelpen, og for tålmodet. Det setter jeg uhorvelig stor pris på. ;o)

[Gjest VKF]

Jeg har svart deg på dette før, men allikevel:

Jeg synes du skal vente med flyttingen. Det er helt greit å ha det som mål, det er slett ikke dumt å ha noe å se fram til. La gjerne ungene også få vite at du f.eks. har tenkt at de skal gå på ungdomsskolen (eller noe annet som passer) på det andre stedet.

Men jeg synes ikke du skal rive dem opp nå. Tenk om du flytter, og erfarer at det du hadde - jobb, brukbar økonomi, familie og godt apparat rundt barna - faktisk var verd mer enn det du klarer å se i de tyngste stundene nå. Da vil mørket senke seg for alvor, ikke sant? En jobb som passer er faktisk gull verd for de fleste i disse tider, og noe du skal være veldig forsiktig med å droppe.

Folk har stort sett nok med seg selv, det er ikke sikkert kontaktene dine står klare med åpne armer selv om du flytter tilbake. Og at du ikke vil trenge noe nettverk fordi du slipper skogen rundt deg, tror jeg faktisk er en illusjon. En slags lykkerus vil nok få deg høyt opp i starten, men hverdagen kommer uansett hvor man bor. Da kan det jeg nevnte ovenfor, være vel så viktig som selve bostedet.

Nå er det snart vår og lettere å overvinne angsten for å komme seg ut. Prøv å fokusere på framgangen du har hatt med hensyn til jobb og alt du har fått til rundt barna dine. Ikke la dem få følelsen av at ting er mer ustabile enn de er. Se godt på saldoen på kontoen når du får lønn og tenk på hva det betyr for dere at du faktisk har _tjent_ de pengene. Regn ut hva du vil få i feripenger og planlegg noe hyggelig du kan gjøre med dem, sammen med barna.

Jeg forstår at det er tungt å ha en følelse av å være på feil sted. Men jeg tror det er en reell fare for at noen av nissene vil følge deg på lasset. Du har klart å kvitte deg med opptil flere slike "nisser", så ikke forhast deg med noe nå. Kanskje er det ikke så mange nisser igjen om noen år, og da kan du etterlate dem alle i skogen der de hører hjemme (gudbedre, så sfærisk jeg ble nå).

Et kjempegodt innlegg Laban og jeg tror du har rett;-)

[Gjest J31!]

Jeg har svart deg på dette før, men allikevel:

Jeg synes du skal vente med flyttingen. Det er helt greit å ha det som mål, det er slett ikke dumt å ha noe å se fram til. La gjerne ungene også få vite at du f.eks. har tenkt at de skal gå på ungdomsskolen (eller noe annet som passer) på det andre stedet.

Men jeg synes ikke du skal rive dem opp nå. Tenk om du flytter, og erfarer at det du hadde - jobb, brukbar økonomi, familie og godt apparat rundt barna - faktisk var verd mer enn det du klarer å se i de tyngste stundene nå. Da vil mørket senke seg for alvor, ikke sant? En jobb som passer er faktisk gull verd for de fleste i disse tider, og noe du skal være veldig forsiktig med å droppe.

Folk har stort sett nok med seg selv, det er ikke sikkert kontaktene dine står klare med åpne armer selv om du flytter tilbake. Og at du ikke vil trenge noe nettverk fordi du slipper skogen rundt deg, tror jeg faktisk er en illusjon. En slags lykkerus vil nok få deg høyt opp i starten, men hverdagen kommer uansett hvor man bor. Da kan det jeg nevnte ovenfor, være vel så viktig som selve bostedet.

Nå er det snart vår og lettere å overvinne angsten for å komme seg ut. Prøv å fokusere på framgangen du har hatt med hensyn til jobb og alt du har fått til rundt barna dine. Ikke la dem få følelsen av at ting er mer ustabile enn de er. Se godt på saldoen på kontoen når du får lønn og tenk på hva det betyr for dere at du faktisk har _tjent_ de pengene. Regn ut hva du vil få i feripenger og planlegg noe hyggelig du kan gjøre med dem, sammen med barna.

Jeg forstår at det er tungt å ha en følelse av å være på feil sted. Men jeg tror det er en reell fare for at noen av nissene vil følge deg på lasset. Du har klart å kvitte deg med opptil flere slike "nisser", så ikke forhast deg med noe nå. Kanskje er det ikke så mange nisser igjen om noen år, og da kan du etterlate dem alle i skogen der de hører hjemme (gudbedre, så sfærisk jeg ble nå).

''Du har klart å kvitte deg med opptil flere slike "nisser", så ikke forhast deg med noe nå. Kanskje er det ikke så mange nisser igjen om noen år, og da kan du etterlate dem alle i skogen der de hører hjemme (gudbedre, så sfærisk jeg ble nå).''

Artig men sann beskrivelse/skissering. Måtte bare si det ;o)

[Orio]

Jeg vil bare si takk for et utrolig godt svar. Du er en klok dame ;o)

Koselige ord på en trist mandag. Takk for det.

[Gjest engla]

Black and white skisseringer til tusen. J31, jeg nevner svart-hvitt tenkning (EUPF-tenkning) igjen. Det virker som de "to vidt forskjellige planetene", som du sier, er himmel og helvete. Den ene idyllisert og rosemalt. Den andre tilsmusset og oppblåst negativ. Det er likheter og forskjeller. Skog er ikke kyst osv. Det at din ex`familie bor i himmelen, er vel ikke bare av det gode heller? Exen vil gjennom det få en åre inn til å plage dere igjen - få bensin på bålet.