NHD: miljø og depresjon

[Gjest J31!]

Hvor mye har miljøet en bor i å si i forhold til depresjon (på sikt)? Hva er din erfaring - kan du si noe generelt om dette?

[Gjest Annve]

Dette mener jeg du har spurt om opptil flere ganger før her inne.

Den eneste som kan bestemme og ta ansvar for en evt flytting med tanke på barna er du selv.

[Gjest BorderlineInrecovery]

Jeg tenker at dette ikke er et helt generelt spørsmål selv om du forsøker å fremstille det slik. Den eneste veien å komme ut av dette er å rett og slett stole på seg selv. Ta en beslutning. Det finnes ingen garanti uansett. Det kan således være feil beslutning også. Det er endel av livet å lære seg å takle den usikkerheten og gjøre det beste av det valget en tar. De fleste terapeuter etc ville være svært forsiktig med å gi føringer vedrørerende samlivsbrudd etc.

Det virker som du er litt en bekreftelsesjunkie og den eneste veien å komme seg ut av det er rett og slett og ikke spørre. Bruk deg selv. Sett opp for og imot og ta en veloverveid avgjørelse. Så ser du at du egentlig har svarene inni deg selv. Dessuten er det du og barna som skal leve med avgjørelsen. Ikke BUP eller NHD etc. Kanskje også du vil vokse på det ved at du føler deg mer selvstendig og tryggere.

lykke til.

[mariaflyfly]

Hvorfor spør du om dette, når du nettopp har spurt om akkurat det samme lenger ned? Tror du ikke NHD klarer å lese selv?

[Gjest qigong]

Hvorfor spør du om dette, når du nettopp har spurt om akkurat det samme lenger ned? Tror du ikke NHD klarer å lese selv?

Noen ganger kan det være svært viktig å få en bekreftelse fra NHD og høre hva han mener. Noen kan faktisk bli litt avhengig av dette.

Da er det viktig å venne seg av igjen i små posjoner av gangen :-)

[mariaflyfly]

Noen ganger kan det være svært viktig å få en bekreftelse fra NHD og høre hva han mener. Noen kan faktisk bli litt avhengig av dette.

Da er det viktig å venne seg av igjen i små posjoner av gangen :-)

Tenker du da at alkoholkere må fortsette å drikke en stund mens de skal venne seg av med det?

[Gjest qigong]

Tenker du da at alkoholkere må fortsette å drikke en stund mens de skal venne seg av med det?

Heha, vel, nei, den blir vel for dum. Bedre å hoppe i det enn å krype, du har helt rett i dette. :-)

[Gjest VKF]

Jeg forstår din vingling ganske godt når det gjelder dette spørsmålet. Du er vel som meg og min vingling når det gjelder dette. Du vil liksom at noen skal komme med "løsningen" for deg.

Vi må vel bare innse at ingen kan ta avgjørelsen. Vi må veie for og i mot selv og som en sa til meg så må man stå for sine valg også i ettertid.

Du føler sikkert at det kan være ganske mye som står på spill iom at barna ser ut til å ha funnet seg til rette, du har jobb og du ha mye støtteapparat rundt deg. Når det gjelder slik valg kan man ikke la impulsiviteten råde. Man er nødt til å tenke grundig gjennom saker og ting, slik du har gjort.

Jeg tror du innerst inne har kommet frem til at flytting er det rette.

Trenger du støtteapparatet du har om du får det bedre på et nytt bosted?

Er det på tide og frigjøre seg snart?

Det virker jo som du har vært ganske lei av å ha så mye å forholde deg til.

Jeg tror jeg ville tatt sjangsen om jeg var deg. Jeg tror at det å bo i skogen slik du gjør kan medvirke til at du føler deg tung til sinns.

[Lotte :o)]

Hvorfor handler alle dine innlegg om akkurat det samme for tiden?

[Gjest J31!]

Jeg forstår din vingling ganske godt når det gjelder dette spørsmålet. Du er vel som meg og min vingling når det gjelder dette. Du vil liksom at noen skal komme med "løsningen" for deg.

Vi må vel bare innse at ingen kan ta avgjørelsen. Vi må veie for og i mot selv og som en sa til meg så må man stå for sine valg også i ettertid.

Du føler sikkert at det kan være ganske mye som står på spill iom at barna ser ut til å ha funnet seg til rette, du har jobb og du ha mye støtteapparat rundt deg. Når det gjelder slik valg kan man ikke la impulsiviteten råde. Man er nødt til å tenke grundig gjennom saker og ting, slik du har gjort.

Jeg tror du innerst inne har kommet frem til at flytting er det rette.

Trenger du støtteapparatet du har om du får det bedre på et nytt bosted?

Er det på tide og frigjøre seg snart?

Det virker jo som du har vært ganske lei av å ha så mye å forholde deg til.

Jeg tror jeg ville tatt sjangsen om jeg var deg. Jeg tror at det å bo i skogen slik du gjør kan medvirke til at du føler deg tung til sinns.

Først vil jeg si takk for at du forstår meg i dette. Jeg har lenge veid for og i mot. Det er vanskelig.

Det er ingen tvil om at flytting er riktig og viktig for min egen psyke/helse og velvære (for å si det sånn). Men det er så mye som står på spill. Så innerst inne er jeg nok ikke sikker. Fornuften holder tilbake, mens følelsene (eller lysten?) sier "flytt".

Dessuten _kan_ det jo hende jeg vil greie å omstille meg med tiden til hjelp - det vet jo ingen noe om.. (dette er altså en av mange ting som jeg også diskuterer med meg selv).

Vel.

Jeg tror ikke at jeg trenger et støtteapparat der. Jeg vil veldig gjerne frigjøre meg, ja. Jeg liker ikke å være avhengig av noen. Det tror jeg ikke blir noe problem der, for påmange måter kan en si at jeg var alene da jeg var gift også. For eksen min gadd aldri være med på noe eller ordne opp i noe likevel. Det var jeg som ordna opp i det meste.

Her jeg bor nå, har jeg blitt ei skikkelig pingle. Jeg føler jeg 'kveles' og 'overvåkes', alle kjenner jo alle. Tilogmed på de offentlige kontorene.

Jeg vokste opp slik (på landet), og det var et mareritt. Det var en stor lettelse da jeg flyttet til byen. Ingen tvil om at det er der jeg trives og føler tilhørighet. Jeg følte meg selvstendig og sterk og hadde ikke slike problemer som jeg har her. Bl.a fordi jeg kan være anonym, hvis du skjønner hva jeg mener.

Nei, ikke lett.

[Gjest J31!]

Det kan ha veldig mye å si, faktisk kan det være hovedårsaken til sykdommen. Men så kommer det jo an på hva slags andre faktorer som finnes, og i det hele tatt hvorvidt du faktisk blir deprimert av erfaringer/opplevelser og ikke pga noe biologisk (tipper det ofte er begge deler, tho).

Takk for svar. Det var nemlig det jeg trodde jeg og.

[Gjest J31!]

Ja, dette vet du.

Nei, var nok ikke helt sikker. Men nå er jeg det )

[mariaflyfly]

Først vil jeg si takk for at du forstår meg i dette. Jeg har lenge veid for og i mot. Det er vanskelig.

Det er ingen tvil om at flytting er riktig og viktig for min egen psyke/helse og velvære (for å si det sånn). Men det er så mye som står på spill. Så innerst inne er jeg nok ikke sikker. Fornuften holder tilbake, mens følelsene (eller lysten?) sier "flytt".

Dessuten _kan_ det jo hende jeg vil greie å omstille meg med tiden til hjelp - det vet jo ingen noe om.. (dette er altså en av mange ting som jeg også diskuterer med meg selv).

Vel.

Jeg tror ikke at jeg trenger et støtteapparat der. Jeg vil veldig gjerne frigjøre meg, ja. Jeg liker ikke å være avhengig av noen. Det tror jeg ikke blir noe problem der, for påmange måter kan en si at jeg var alene da jeg var gift også. For eksen min gadd aldri være med på noe eller ordne opp i noe likevel. Det var jeg som ordna opp i det meste.

Her jeg bor nå, har jeg blitt ei skikkelig pingle. Jeg føler jeg 'kveles' og 'overvåkes', alle kjenner jo alle. Tilogmed på de offentlige kontorene.

Jeg vokste opp slik (på landet), og det var et mareritt. Det var en stor lettelse da jeg flyttet til byen. Ingen tvil om at det er der jeg trives og føler tilhørighet. Jeg følte meg selvstendig og sterk og hadde ikke slike problemer som jeg har her. Bl.a fordi jeg kan være anonym, hvis du skjønner hva jeg mener.

Nei, ikke lett.

''Jeg tror ikke at jeg trenger et støtteapparat der.''

Jeg tror du skal være uhyre forsiktig med å tro at flytting vil være quick-fix-løsninga på alle dine problemer.

[Gjest J31!]

''Jeg tror ikke at jeg trenger et støtteapparat der.''

Jeg tror du skal være uhyre forsiktig med å tro at flytting vil være quick-fix-løsninga på alle dine problemer.

Det tror jeg ikke heller. Hadde jeg trodd det, så hadde jeg flytta for lenge siden.

[Gjest VKF]

Først vil jeg si takk for at du forstår meg i dette. Jeg har lenge veid for og i mot. Det er vanskelig.

Det er ingen tvil om at flytting er riktig og viktig for min egen psyke/helse og velvære (for å si det sånn). Men det er så mye som står på spill. Så innerst inne er jeg nok ikke sikker. Fornuften holder tilbake, mens følelsene (eller lysten?) sier "flytt".

Dessuten _kan_ det jo hende jeg vil greie å omstille meg med tiden til hjelp - det vet jo ingen noe om.. (dette er altså en av mange ting som jeg også diskuterer med meg selv).

Vel.

Jeg tror ikke at jeg trenger et støtteapparat der. Jeg vil veldig gjerne frigjøre meg, ja. Jeg liker ikke å være avhengig av noen. Det tror jeg ikke blir noe problem der, for påmange måter kan en si at jeg var alene da jeg var gift også. For eksen min gadd aldri være med på noe eller ordne opp i noe likevel. Det var jeg som ordna opp i det meste.

Her jeg bor nå, har jeg blitt ei skikkelig pingle. Jeg føler jeg 'kveles' og 'overvåkes', alle kjenner jo alle. Tilogmed på de offentlige kontorene.

Jeg vokste opp slik (på landet), og det var et mareritt. Det var en stor lettelse da jeg flyttet til byen. Ingen tvil om at det er der jeg trives og føler tilhørighet. Jeg følte meg selvstendig og sterk og hadde ikke slike problemer som jeg har her. Bl.a fordi jeg kan være anonym, hvis du skjønner hva jeg mener.

Nei, ikke lett.

Ja, jeg forstår deg. Jeg liker meg på hytta i skogen i sommerferien. Det er deilig å våkne til lyden av fuglekvitter, men jeg kunne aldri bodd slik hele året.

Og når attpåtil alle kjenner alle, så ville jeg også følt meg kvelt.

Det er farlig å råde andre i slike spørsmål. Du må _vite_ selv at flytting vil gjøre bra for psyken din.

Jeg synes det virker som du har stampet såpass lenge nå og jeg har ikke skjønt noen verdens ting etterhvert. Hvorfor kommer du deg ikke videre?

Du har også sagt at ungene er bekymret for deg. Hvis du vet at du vil få det bedre og at du dermed kan ta vekk bekymringen hos ungene dine, så flytt og ikke se deg tilbake.

[FGT]

Hva en trives med, hva en liker, har selvfølgelig også med hvordan en bor. Jeg vet at det kan bety så veldig mye for noen. Min nærmeste kunne ikke på innlands, for da følte hun seg etter hvert som en fisk som var kastet opp på land å fikk selvfølgelig åndenåd.måtte se sjøen, og ha det romslig rundt seg.

[Gjest J31!]

Ja, jeg forstår deg. Jeg liker meg på hytta i skogen i sommerferien. Det er deilig å våkne til lyden av fuglekvitter, men jeg kunne aldri bodd slik hele året.

Og når attpåtil alle kjenner alle, så ville jeg også følt meg kvelt.

Det er farlig å råde andre i slike spørsmål. Du må _vite_ selv at flytting vil gjøre bra for psyken din.

Jeg synes det virker som du har stampet såpass lenge nå og jeg har ikke skjønt noen verdens ting etterhvert. Hvorfor kommer du deg ikke videre?

Du har også sagt at ungene er bekymret for deg. Hvis du vet at du vil få det bedre og at du dermed kan ta vekk bekymringen hos ungene dine, så flytt og ikke se deg tilbake.

Det er ikke så godt å si hvorfor jeg ikke kommer meg videre. Det er mange ting som er inne i bildet.

Jeg skjønner at dette er en avgjørelse jeg må ta ene og alene. Det er igrunnen ikke derfor jeg tar det opp. Jeg er vel mer ute etter argumenter for å enten flytte, eller å bli boende her.

Jeg vet bare at jeg føler et sterkt behov for å slå meg til ro, en gang for alle. Både jeg og barna trenger nå stabilitet.

Men jeg synes jeg fikk gode råd av Orio. Dette er det samme rådet som BUP har gitt meg. Og siden jeg ikke er sikker, så tror jeg det beste er at jeg legger det hele på is, og prøver det jeg kan for å finne trivsel her jeg bor. Det er sikkert mange ting som er uprøvd her også, enda. Jeg er nødt til å se det positive i det og handle deretter.

Dessuten har vi et stort og godt og varnt hus vi bor i, og som vi leier billig gjennom kjente. Den muligheten har vi ikke der. Jeg får ikke like god økonomisk hjelp der, som jeg får her. Det kan være slitsomt å bo trangt og med stram økonomi også, og det tror jeg er et godt argument for å bli.

I tillegg får barna god oppfølgning på skolen, det er en skole hvor lærerne har bedre tid til elevene. Dessuten får begge to leksehjelp som følge av situasjonen vi er i. Vi blir mao tatt på alvor her. Det er det ikke sikkert vi blir der.

Så ja, jeg tror det beste er å bli her. Iallefall til jeg er helt sikker på det ene og det andre.

Men tusen takk for hjelpen, og at du og andre orket å lytte. Dette er ikke lett for meg, så jeg vet jeg har gjentatt meg selv endel i det siste.

)

[Gjest J31!]

''Jeg tror ikke at jeg trenger et støtteapparat der.''

Jeg tror du skal være uhyre forsiktig med å tro at flytting vil være quick-fix-løsninga på alle dine problemer.

Jeg beklager at jeg svarte deg kjapt i går. Det var ikke så godt gjennomtenkt, for å si det sånn. Du fikk meg til å tenke mer over flere ting etterpå.

Jeg skjønner hva du mener, og jeg er som før glad for dine ærlige tilbakemeldinger - dette fordi du også svarer meg med kjent nick. Jeg synes det er viktg og bra å ha noen som er "nøytral", hvis du skjønner hva jeg mener. Håper du vil fortsette med det.

;o)

[Gjest J31!]

Hvorfor spør du om dette, når du nettopp har spurt om akkurat det samme lenger ned? Tror du ikke NHD klarer å lese selv?

Vil bare si at jeg tenkte mer generelt da jeg startet denne tråden. Det lå egentlig ikke noe annet "bak", enn at det selfølgelig hadde en sammenheng med innlegget lenger ned. Men jeg fikk et godt svar av smir på dette, som bekreftet at jeg tenkte riktig.

[Gjest J31!]

Jeg tenker at dette ikke er et helt generelt spørsmål selv om du forsøker å fremstille det slik. Den eneste veien å komme ut av dette er å rett og slett stole på seg selv. Ta en beslutning. Det finnes ingen garanti uansett. Det kan således være feil beslutning også. Det er endel av livet å lære seg å takle den usikkerheten og gjøre det beste av det valget en tar. De fleste terapeuter etc ville være svært forsiktig med å gi føringer vedrørerende samlivsbrudd etc.

Det virker som du er litt en bekreftelsesjunkie og den eneste veien å komme seg ut av det er rett og slett og ikke spørre. Bruk deg selv. Sett opp for og imot og ta en veloverveid avgjørelse. Så ser du at du egentlig har svarene inni deg selv. Dessuten er det du og barna som skal leve med avgjørelsen. Ikke BUP eller NHD etc. Kanskje også du vil vokse på det ved at du føler deg mer selvstendig og tryggere.

lykke til.

Jeg synes du kom med et godt svar. Det er noe jeg jobber med også.

Men da jeg startet denne tråden var jeg egentlig ikke ute etter at andre skulle ta avgjørelser for meg. Iallefall ikke som er/var meg bevisst. Det eneste som var meg bevisst, var at jeg ville ta dette med i vurderingen/avgjørelsen.

Æsj, det er vanskelig å forkklare.

Uansett fikk jeg et godt svar av smir, og som jeg valgte å stole på.

Takk for hjelpen, det var et klokt innlegg fra deg, det må jeg bare si ;o)