Kommunikasjon og psykiske lidelser

[tjohei]

Jeg har inntrykk av at det er en sammenheng mellom mangel på kommunikasjon eller evne til å kunne kommunisere egne behov og psykiske lidelser. Stemmer dette med deres erfaring?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er ikke min erfaring, snarere tvert om. Jeg synes pasienter er meget dyktige til å kommunisere sine behov.

Synes oftere det skorter på å komme over fra prat til handling.

[hattifnatt1]

Det er ikke min erfaring, snarere tvert om. Jeg synes pasienter er meget dyktige til å kommunisere sine behov.

Synes oftere det skorter på å komme over fra prat til handling.

Ja jeg har problemer med å kommunisere egne behov..Jeg er ikke flink til å sette grenser f.eks. og det å si nei. Men så lenge en er bevisst dette, er det mulig å endre slike mønstre. Selv om den vanskeligste biten er selvsagt å gjøre dette i handlig. Selv har jeg blitt mye flinkere. Jeg prøver hver eneste dag..

[tjohei]

Det er ikke min erfaring, snarere tvert om. Jeg synes pasienter er meget dyktige til å kommunisere sine behov.

Synes oftere det skorter på å komme over fra prat til handling.

Jeg skrev dette fordi jeg selv har prøvd å flykte fra psykiatrien og den støtte jeg kunne fått der. Jeg innså ikke at jeg trengte støtte og omsorg. Nå innser jeg at hvis jeg hadde benyttet meg mer av tilbudet som fantes ville jeg nok vært et annet sted i dag forhåpentligvis. Nå tenker jeg ikke på vanlig terapi for det har jeg gått i lenge, men mer om å skaffe seg venner i psykiatrimiljøet, benytte seg av klubbhus og nærmiljøsentraler.

[tjohei]

Det er ikke min erfaring, snarere tvert om. Jeg synes pasienter er meget dyktige til å kommunisere sine behov.

Synes oftere det skorter på å komme over fra prat til handling.

Mitt inntrykk er at man forblir et mystisk kasus for både psykolog/psykiater og for en selv. Det er vanskelig å finne ut årsakene til at man har blitt den man har blitt og hva man kan gjøre for å bli bedre. Man prøver seg ut på det ene tiltaket etter det andre gjennom nav, men så lenge man ikke kan tilpasse seg rammene for et vanlig arbeidsliv er man like langt.

[FGT]

Personlig har jeg vansker for å kommunisere på et følelsesmessig plan. Vanskelig å "la følelsene snakke". Alt jeg sier blir liksom "intellektuelt". I terapisammenheng har jeg vært veldig flink til å ramse opp symptomer og forklare hvordan sykdommen er, men aldri hva jeg egentlig føler. Hvis de spør om noe _personlig_ er jeg ikke i stand til å svare.

Syns det var rart, for du er flink til å sette ord på følelser.men du mangler allikevel kontakt med følsene ??

[Gjest]

Syns det var rart, for du er flink til å sette ord på følelser.men du mangler allikevel kontakt med følsene ??

Nei, jeg liker bare ikke å snakke om de. IRL altså. Føler meg så sårbar, da.