Tåler dere fleip når dere sliter?

[tjohei]

Jeg synes det er vanskelig å fungere sosialt, dvs. leke og fleipe med andre som andre gjør. Alle gjør jo ikke det, men mange fleiper med hverandre, slenger kommentarer osv. Jeg føler at jeg ikke har humoristisk sans fordi jeg forstår ikke denne formen for sosialt samvær. Jeg har ikke behov for å fleipe og slenge kommentarer. Jeg synes det kan virke barnslig å være slik i voksen alder, men det er mulig jeg er en tørrpinne der. Er det vanlig å være fleipete og flørtete i de fleste sosiale sammenhenger? Hvis man ikke er det, blir man oppfattet som overlegen og sur da? Jeg føler at det ligger noe "ondt" bak det andre sier og gjør. Jeg greier liksom ikke ta det som fleip. Er jeg paranoid da?

[Gjest Vinita]

Spørs jo hva det blir fleipet om. Selv går jeg i gruppe og deler ikke alltid demmes form for humor,og folk har jo ulik humor.

Det er viktig å kunne le og ha selvironi,men noen ganger er ingenting morsomt.

[Gjest qigong]

For å kunne fleipe, spøke og være sosial med andre må jeg ha en viss posjon med energi. Når jeg sliter foretrekker jeg helst å være for meg selv. Men det kommer an på graden av det jeg sliter med, kan strekke meg langt for at andre skal synes jeg er ok å være sammen med.

[willow]

Både ja og nei. Visse fleiper takler jeg ikke, om jeg føler de blir litt nærgående (jeg kan j o bli litt paranoid iblant), andre går veldig bra

[FGT]

Humor er viktig når en sliter, og helst ha litt selveroni også.men fleiping med syke folk, skal en være forsiktig med.