Hvordan kom dere dere ut i jobb?

[tjohei]

Når dere har psykiske helseproblemer å ta hensyn til. Hvordan kom dere dere ut i jobb og hvordan fungerer arbeidslivet for dere? Er det veldig slitsomt eller gir det mer livskvalitet?

[Gjest Fikk flott jobb]

Tok meg utdanning først, sånn intensiv.

Kurs gjennom A-etat etterpå.

Det gir utvilsomt livskvalitet å jobbe, å motta lønn hver måned, å se at det du gjør hver dag der faktisk er verdifullt.

Men det er klart du må passe på deg selv, slik at du ikke overkjører deg ol og derfor blir utbrent.

Men alt i alt så mener jeg at å gå på jobb hver dag er svært positivt for kropp og sinn.

[Gjest Mirakelet]

For min del fikk jeg bedre selvtillit og tror jobben har vært med på å utvikle meg.

De jeg jobber med sier de og har merket forandring, i starten var jeg veldig innesluttet og vanskelig å komme innpå,

nå sprudler jeg og er en av gjengen...

og jeg føler selv dette har vært terapi.

En kombinasjon av å føle at jeg mestret noe, det er veldig godt miljø der jeg jobber og jeg får mye god tilbakemelding, noe som er supert for selvtilliten

Dessuten er det en jobb hvor jeg har med mennesker å gjøre hver dag, noe som kunne vært veldig skremmende for meg før, men nå syns jeg det bare er kjekt,

og det er terapi å omgås mennesker hver da

[Gjest imzedimze]

betalte 20.000 kr for å få generell studiekompetanse, begynte på høgskole, og søkte helgejobb relatert til studiet mitt. Måtte innom en del intervjuer før jeg fikk sjansen siden jeg hadde en tom CV, men fant til slutt ei som ga meg sjansen.

[Gjest J31!]

For få år siden, omskolerte jeg meg gjennom nav/attføing - gikk på kurs. Hadde arbeidspraksis i vernet bedrift noen mndr.

Senere, mens jeg var sykemeldt, ble jeg tilbudt å prøve meg i en jobb gjennom kjente. Legen og nav godkjente at jeg fikk begynne i det små (9% til å starte med, for så å øke gradvis) og på den måten bygge meg opp selv om jeg var sykemeldt. Det var perfekt for meg, for da slapp jeg å ha noen krav hengende over meg, og stresset minsket. Arb.plassen og oppgavene ble mao tilrettelagt. Etterhvert økte jeg også arb.oppgaver. Og sånn er det enda. Arb.giver var så fornøyd med meg, at jeg ble fast ansatt etter seks mndr.

Så jeg vil anbefale at man ber om å få starte i det små dersom det er mulig, for så å øke gradvis. At nav kan legge til rette for dette. Jeg jobbet altså gratis i denne bedriften til å begynne med, for så å gå over til aktiv og deretter gradvis sykemelding. Nå går jeg på rehabliliteringspenger, og målet er å få mer jobb etterhvert. Håper jeg. For jobben har hatt utrolig mye å si for min bedring, og ikke minst selvtilit. Jeg føler at dette er like viktig som terapi, for å komme seg videre.

[Gjest J31!]

For få år siden, omskolerte jeg meg gjennom nav/attføing - gikk på kurs. Hadde arbeidspraksis i vernet bedrift noen mndr.

Senere, mens jeg var sykemeldt, ble jeg tilbudt å prøve meg i en jobb gjennom kjente. Legen og nav godkjente at jeg fikk begynne i det små (9% til å starte med, for så å øke gradvis) og på den måten bygge meg opp selv om jeg var sykemeldt. Det var perfekt for meg, for da slapp jeg å ha noen krav hengende over meg, og stresset minsket. Arb.plassen og oppgavene ble mao tilrettelagt. Etterhvert økte jeg også arb.oppgaver. Og sånn er det enda. Arb.giver var så fornøyd med meg, at jeg ble fast ansatt etter seks mndr.

Så jeg vil anbefale at man ber om å få starte i det små dersom det er mulig, for så å øke gradvis. At nav kan legge til rette for dette. Jeg jobbet altså gratis i denne bedriften til å begynne med, for så å gå over til aktiv og deretter gradvis sykemelding. Nå går jeg på rehabliliteringspenger, og målet er å få mer jobb etterhvert. Håper jeg. For jobben har hatt utrolig mye å si for min bedring, og ikke minst selvtilit. Jeg føler at dette er like viktig som terapi, for å komme seg videre.

[Gjest depressio mentis]

Har vært mye til og fra jobb inntil jeg fikk medisiner som hjalp. Etter det betyr jobben masse for meg. For bare et halvt år siden diskuterte jeg med fastlegen å søke uføretrygd - nå orker jeg ikke tanken på å ikke jobben og mange flotte kolleger.