Trenger sårt hjelp.

[rovana]

Orker snart ikke mer. Har vært innlagt flere ganger etter selvmordsforsøk. Nå er alt mørkt igjen. Jeg er en byrde for alle rundt meg. Har leiligheten full av medisiner og alkohol. Topimax, Truxal, Stilnoct, Lamictal, Efexor, Wellbutrin, Xanor, Efedrin og Clenbuterol. Er livredd for hva jeg kan finne på, spesielt hvis jeg begynner å drikke.

Vil stikke ned på legevakten, men samtidig vil da fastlegen få vite epikrisen derfra, og bli skuffa over meg at jeg ikke greier å ta kontroll over livet mitt. Jeg greier ikke å møte blikket hans da. Er det mulig å henvende seg anonymt til legevakten?

[Gjest BorderlineInrecovery]

Jeg får så vondt av deg. Jeg vet liksom ikke annet å si enn at jeg er rimelig sikker på at disse tankene du har om å være en byrde er ikke er helt reelle. Jeg vet at du sikkert ikke ser det nå at ting faktisk kan bli bedre. Jeg har vært der hvor du var engang og ønsket bare å dø og bli borte. Følte det ville være best for alle. At til og med "hjelperne" begynte å bli lei av meg. enMen så sitter jeg her i dag og den tanken er så fjern og er overlykkelig for at jeg ikke lykktes den gangen. Jeg sliter mye enda er glad i livet fordet.

Nå skrev jeg om meg selv igjen. Du er der nå at du ønsker å dø. Men det at du skriver her så må det jo bety at det er noe i deg som ønsker å leve. Samme ved at du skriver at du er redd hva som vil skje hvis du drikker.

Sikker på at legen vil være glad for at du oppsøkte legevakta når du så sårt trenger det. Jeg er sikker på at dine nærmeste heller ønsker at du er i livet. Selv om det er vondt for pårørende å se de en er glad i er nok alternativet helt utenkelig. Jeg klarer ikke å si noe lurt. Bare at håper du holder ut og ikke gir opp. Også for din egen skyld.

[Gjest]

Du burde jo tenke på ditt eget beste, og ikke hva behandleren din kanskje måtte mene... syns du burde ta turen til legevakten jeg.