Minus med å være kjendis

[Gjest Over the Rainbow]

Jeg begynner å komme frem i rampelyset. Har ikke så lyst å fortelle med hva..

I dag tidlig ble jeg vekket av en "gris" på mobilen min. Litt ekkelt at noen tenker "sånn" om eg kl.7 om morgenen.

Jeg kan tenke meg dette er en forsmak om hva jeg har i vente. Min artistform er under stor debatt og får stor oppmerksomhet - både positiv og negativ.

Om det er noen artister her inne, kunne jeg tenke meg noen tips og råd.

Fulgte dere bl.a med hva som stod i avisene i begynnelsen, eller er det lurt å ikke følge med hva som skjer?

Hvordan takler dere journalistene når de kommer så pågående innpå?

[Gjest Trønderjente som vil være anonym akkurat nå]

Jeg kjenner noen artister, og familiene deres. Beste måten de har klart å takle tilværelsen på etter hvert, er ved å la være å svare på oppringninger fra nummer de ikke kjenner - og ALDRI på ukjente nummer.

Videre å holde privatlivet tett til brystet, og kun snakke om personlige ting med folk man virkelig vet man kan stole på. Det er alltids muligheter for at noen kan lekke til media når de blir tilbudt 50000 kroner for litt sladder til Se & Hør...

Man bør også være fullstendig klar over at media gjerne plukker opp ting som er sagt i et lite intervju, og vrir innholdet til å få størst mulig oppmerksomhet rundt det. De bryr seg ikke alltid om innholdet i det de skriver er den fullstendige sannheten. Mye kan man risikere å slettes ikke kjenne seg igjen i i det hele tatt, selv om man får lov å lese utkastet før det blir trykket.

Vil du skåne deg selv mest mulig, unngår du å lese det som blir skrevet om deg selv. Dersom du faller for fristelsen likevel, må du ikke ta det som er skrevet veldig personlig. Ofte sier man at man ikke gjør det, men det går innpå en på et vis likevel. Husk at anmeldere og journalister er mennesker med ulik bakgrunn, og gjerne en forutinntagelse om den personen man skal skrive om. Selv om én person ikke liker musikken din, så kan den være det flotteste veldig mange andre har hørt.

Og - det er lurt å ha noen du kan prate med, andre enn de du har rundt deg i musikkmiljøet. Noen som ser hva som skjer utenfra, som kan hjelpe deg å fokusere riktig. Behold fotfestet, og ha det gøy!

[Z0MBIE]

du har da selv valgt å sette deg i søkelyset,så NOE må man jo regne med!

kjenner et par stk som er "kjendiser",de gjør det helt ulikt. hun ene dyrker oppmerksomheten og gjør "alt" for å få enda mer,mens han andre fokusrere på det han gir ut,og er svært lite personlig i media.

nå vet jo ikke jeg hva du er kjent innen,men trøpnderjente som ønsker å være anonym har jo en del gode råd!

mitt råd,er vel å unngå å involvere seg for mye i se og hør etc,for før du vet ordet av det,bråsnur de. (det opplevde hun første "kjendisen") Venn den ene dagen,og fiende neste...(satt litt på spissen)

[Gjest Mirakelet]

Første råd når man blir kjendis er i alle fall å få seg hemmelig telefonnummer, pass på å slette deg fra telefonkatalogen.no osv... mange galninger der ute som forfølger kjendiser. Man "eier" liksom kjendisene, de er felleseie, vi tror dere er vennene/kjærestene våre...

Ikke mist fotfest, vær deg selv, vær grei mot fansen, men sett grenser.

ringer eller sender noen sms til deg trenger du ikke svare.

[Gjest Emmie]

Jeg er ikke kjendis selv, men jeg svarer likevel. Jeg synes trønderjenta har gitt deg mange gode råd. Forbered deg godt før intervjuer og sånt, og tenk nøye gjennom hvor mye du vil gi av deg selv. Heller for lite enn for mye, for det du sier står der for godt og er med på å skape Ola Nordmanns bilde av deg. Hvordan vil du framstå?

Jeg synes det er så rart at folk blir overrasket over at medaljen har en bakside. Kjendiser er som magneter på enkelte ustabile mennesker, og selv venner kan bli misunnelige når de ser at et menneske som er fullt av feil og mangler(som alle andre) blir hausset opp og framstilt som et glansbilde.

Hemmelig nummer er det nok lurt å skaffe så snart som mulig.

[Gjest østlandsjente som også vil være anonym]

Jeg har nære venner som gjør stor sukseess innenfor sitt kunstneriske område. Du finner dem derimot ALDRI i kjendispressen eller i kjendisblader. Deres holdning er at det å være kjendis er et valg. Stiller man på enhver premiere, eksponerer seg overalt der man har sjansen og "gir" mye av seg selv til mediene, så BLIR man kjendis.

Hvis man lar være, så får man faktisk stort sett være i fred.

Så er jo spørsmålet om du er i en bransje hvor du trenger publisiteten for å overleve? Men i så fall er man farlig nært "kjendis for kjendiseriets skyld". De som er seriøse og veldig dyktige innenfor sin sjanger, klarer seg vanligvis meget vel uten å spille på kjendisfaktoren - se bare på Røyksopp, og på mine venner - som jeg ikke kan si hvem er

[Gjest ikke akkurat kjendis selv,men kjenner et par]

Jeg har nære venner som gjør stor sukseess innenfor sitt kunstneriske område. Du finner dem derimot ALDRI i kjendispressen eller i kjendisblader. Deres holdning er at det å være kjendis er et valg. Stiller man på enhver premiere, eksponerer seg overalt der man har sjansen og "gir" mye av seg selv til mediene, så BLIR man kjendis.

Hvis man lar være, så får man faktisk stort sett være i fred.

Så er jo spørsmålet om du er i en bransje hvor du trenger publisiteten for å overleve? Men i så fall er man farlig nært "kjendis for kjendiseriets skyld". De som er seriøse og veldig dyktige innenfor sin sjanger, klarer seg vanligvis meget vel uten å spille på kjendisfaktoren - se bare på Røyksopp, og på mine venner - som jeg ikke kan si hvem er

støtter den!

[Gjest Over the Rainbow]

Jeg kjenner noen artister, og familiene deres. Beste måten de har klart å takle tilværelsen på etter hvert, er ved å la være å svare på oppringninger fra nummer de ikke kjenner - og ALDRI på ukjente nummer.

Videre å holde privatlivet tett til brystet, og kun snakke om personlige ting med folk man virkelig vet man kan stole på. Det er alltids muligheter for at noen kan lekke til media når de blir tilbudt 50000 kroner for litt sladder til Se & Hør...

Man bør også være fullstendig klar over at media gjerne plukker opp ting som er sagt i et lite intervju, og vrir innholdet til å få størst mulig oppmerksomhet rundt det. De bryr seg ikke alltid om innholdet i det de skriver er den fullstendige sannheten. Mye kan man risikere å slettes ikke kjenne seg igjen i i det hele tatt, selv om man får lov å lese utkastet før det blir trykket.

Vil du skåne deg selv mest mulig, unngår du å lese det som blir skrevet om deg selv. Dersom du faller for fristelsen likevel, må du ikke ta det som er skrevet veldig personlig. Ofte sier man at man ikke gjør det, men det går innpå en på et vis likevel. Husk at anmeldere og journalister er mennesker med ulik bakgrunn, og gjerne en forutinntagelse om den personen man skal skrive om. Selv om én person ikke liker musikken din, så kan den være det flotteste veldig mange andre har hørt.

Og - det er lurt å ha noen du kan prate med, andre enn de du har rundt deg i musikkmiljøet. Noen som ser hva som skjer utenfra, som kan hjelpe deg å fokusere riktig. Behold fotfestet, og ha det gøy!

Gøy har jeg. Det er en ufattelig følelse å stå på scenen. )

Tusen takk for rådene!

[Gjest trønderjente som vil være anonym akkurat nå]

Gøy har jeg. Det er en ufattelig følelse å stå på scenen. )

Tusen takk for rådene!

Ja, er nok morsomt det. Hadde en amartørkarriere der selv for mange år siden, men nå er det dattera mi som har fått sansen for den slags. Artig å prøve se gda, og enda morsommere når man føler man får litt kreditt og oppbacking for det man gjør