Endring av barns navn

[Gjest aasemarie]

Mener du at barna skal ha samme etternavn som stefaren? Hvis det er det du mener er du rimelig på viddene....

Tenk deg litt om så skjønner du det sikkert selv.

[Gjest Elextra]

Det har du selvsagt rett i! :-)

Men et slikt navneskifte kunne hun jo ha hatt ønske om uavhengig av et nytt giftemål, så det er nok derfor mange - meg selv inbefattet - tok det for gitt at giftemålet også skal avstedkomme navneforandring hos moren.

Selv har jeg verken samme navn som barnet mitt eller mannen min, og det går utmerket an;-)

''Selv har jeg verken samme navn som barnet mitt eller mannen min, og det går utmerket an;-)''

Samme her.

[Lillemus]

Jeg vil tro at det kan du ikke nei. Da kan jo faren også skifte navn på ungene etter hans eget forgodtbefinnende.

Hvorfor vil du skifte navn på dem? Selv om du muligens ikke tåler trynet på eksen lenger så er han like fullt dine barns far og en person ungene har et forhold til.

[laban]

Det har du selvsagt rett i! :-)

Men et slikt navneskifte kunne hun jo ha hatt ønske om uavhengig av et nytt giftemål, så det er nok derfor mange - meg selv inbefattet - tok det for gitt at giftemålet også skal avstedkomme navneforandring hos moren.

Selv har jeg verken samme navn som barnet mitt eller mannen min, og det går utmerket an;-)

Jeg er også alene om mitt etternavn i vår kjernefamilie.

Men han som er gift med søsteren min, har tatt hennes navn (han het en kombinasjon av vanlig fornavn og vanlig etternavn som han delte med fjakstentusen andre nordmenn). Deres to barn har selvsagt også dette navnet. Så de har "ført det videre" hvis det er noe poeng.

For 50 år siden var det litt radikalt at familiemedlemmer ikke deler etternavn, og folk lurte nok lettere på om "han virkelig ER faren?" etc. Idag er det ingen som reagerer, det er så vanlig både å ha ulike navn og å bo sammen med alle andre enn barnas mor / far. Jeg har selv flere ganger blitt spurt "bor han alltid hos deg?" (om junior), det er visst både kjedelig og gammeldags...

[morsan]

Jeg er også alene om mitt etternavn i vår kjernefamilie.

Men han som er gift med søsteren min, har tatt hennes navn (han het en kombinasjon av vanlig fornavn og vanlig etternavn som han delte med fjakstentusen andre nordmenn). Deres to barn har selvsagt også dette navnet. Så de har "ført det videre" hvis det er noe poeng.

For 50 år siden var det litt radikalt at familiemedlemmer ikke deler etternavn, og folk lurte nok lettere på om "han virkelig ER faren?" etc. Idag er det ingen som reagerer, det er så vanlig både å ha ulike navn og å bo sammen med alle andre enn barnas mor / far. Jeg har selv flere ganger blitt spurt "bor han alltid hos deg?" (om junior), det er visst både kjedelig og gammeldags...

''Men han som er gift med søsteren min, har tatt hennes navn (han het en kombinasjon av vanlig fornavn og vanlig etternavn som han delte med fjakstentusen andre nordmenn). Deres to barn har selvsagt også dette navnet. Så de har "ført det videre" hvis det er noe poeng. ''

Jeg prøvde, litt mest på fleip egentlig, å argumentere overfor husbonden at han burde ta mitt navn da vi giftet oss, fordi det er mer sjeldent (kanskje ca 20 personer, mens hans eies av et par-tre hundre (så ikke supervanlig det heller)). Men dette falt på stengrunn, og kronargumentet hans var at da ble han hetende akkurat det samme som fetteren min! ;-)

'' Idag er det ingen som reagerer, det er så vanlig både å ha ulike navn og å bo sammen med alle andre enn barnas mor / far.''

Ja, det er jeg enig med deg i. Det er helt naturlig. Men jeg kjenner en amerikaner i Norge som heller ikke har "reagert", men han har ordlagt seg på en slik måte som gjør at jeg tror han antar at jeg rent formelt heter mannens navn, men av ymse årsaker velger å omtale meg selv ved pikenavnet! ;-)

''Jeg har selv flere ganger blitt spurt "bor han alltid hos deg?" (om junior), det er visst både kjedelig og gammeldags...''

*he he*

[Mrs D]

Det har du selvsagt rett i! :-)

Men et slikt navneskifte kunne hun jo ha hatt ønske om uavhengig av et nytt giftemål, så det er nok derfor mange - meg selv inbefattet - tok det for gitt at giftemålet også skal avstedkomme navneforandring hos moren.

Selv har jeg verken samme navn som barnet mitt eller mannen min, og det går utmerket an;-)

''Selv har jeg verken samme navn som barnet mitt eller mannen min, og det går utmerket an;-)''

Samme her, og det er helt uproblematisk.

[ariadne]

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article262516.ece

[Gjest vettu ka]

Når noen med felles etternavn skiller seg, burde kona/mannen ikke få fortsette å bruke etternavnet uten eksektefellens samtykke. Iallfall ikke om de har et vernet gårdsnavn. Nilsen og Hansen kan hvem som helst hete for meg!

Etter 20 år som gift og med eksens etternavn, må det da vitterligen være lov å hete det en har kalt seg mer enn halve livet.

[Lillemus]

Etter 20 år som gift og med eksens etternavn, må det da vitterligen være lov å hete det en har kalt seg mer enn halve livet.

Jeg fatter ikke at noen vil gå rundt og ha navnet til eksen sin, men det er nå så. Vi hadde et "rent og pent" brudd forsåvidt og er gode venner i ettertid, men alikevel var navneskiftet noe av det første jeg gjorde da jeg flyttet ut.

[Gjest vettu ka]

Jeg fatter ikke at noen vil gå rundt og ha navnet til eksen sin, men det er nå så. Vi hadde et "rent og pent" brudd forsåvidt og er gode venner i ettertid, men alikevel var navneskiftet noe av det første jeg gjorde da jeg flyttet ut.

Det var det for meg også, og det var en stor lettelse. Men jeg kjenner flere som ikke føler det slik, fordi de føler det nye navnet er en del av deres identitet etter et svært langt samliv. Og da må de få hete det mener jeg. Opp til hver enkelt med andre ord. Har du fått et navn lovlig må det være lovlig å beholde det også.

[Lillemus]

Det var det for meg også, og det var en stor lettelse. Men jeg kjenner flere som ikke føler det slik, fordi de føler det nye navnet er en del av deres identitet etter et svært langt samliv. Og da må de få hete det mener jeg. Opp til hver enkelt med andre ord. Har du fått et navn lovlig må det være lovlig å beholde det også.

Jeg kjenner også noen som har eksen navn etter skilsmisse og som slett ikke har tenkt å gjøre noe med det. Dem om det, det er vel riktig for dem, selv om det ikke var det for meg. )

[Gjest svava]

Det var det for meg også, og det var en stor lettelse. Men jeg kjenner flere som ikke føler det slik, fordi de føler det nye navnet er en del av deres identitet etter et svært langt samliv. Og da må de få hete det mener jeg. Opp til hver enkelt med andre ord. Har du fått et navn lovlig må det være lovlig å beholde det også.

Jeg er en av dem som har valgt å beholde etternavnet til min eksmann. Hvorfor? Fordi jeg ønsker å ha samme etternavn som mine barn og fordi jeg har hatt etternavnet i snart 20 år og dermed føler det som en del av min identitet. Hvis min eksmann hadde insistert på at jeg kvittet meg med det, ville jeg nok vurdert det. Enn så lenge er det ingen som har reagert (in my face ihvertfall) på at jeg har beholdt navnet. Hverken hans familie, min familie, hans nye kjæreste eller min kjære.

[laban]

Når minsten er 18 kan han endre etternavnet selv.

Men det er kanskje like greit at man må være myndig først...

http://www.framtidinord.no/nyheter/article252182.ece

[fresja]

Etter 20 år som gift og med eksens etternavn, må det da vitterligen være lov å hete det en har kalt seg mer enn halve livet.

Har en giftet seg til et navn blir det selvsagt en del av ens identitet etter f.eks. 20 år, så jeg forstår de som velger å la være å bytte navn ved skilsmisse.

Men jeg hører til dem som ikke for alt i verden ville brukt navnet til en exmann!

Kanskje man skulle bedt exen om lov til å fortsette å bruke hans navn.

Jeg vet også om ungdommer som har samme etternavn som sin exstefar. De har sannsynligvis lov til å ta etternavnet til mammas nye mann. Men et ekteskap varer ikke alltid så lenge...