Gjest Undrende tjei Skrevet 23. april 2009 Skrevet 23. april 2009 Det er så mange som ikke har hatt en god oppvekst,at jeg lurer på om noen i det hele tatt har hatt det. Ting blir jo aldri perfekt! Har du hatt en god oppvekst? 0 Siter
Gjest høstløv Skrevet 23. april 2009 Skrevet 23. april 2009 Ja, jeg har hatt en trygg og god oppvekst. 0 Siter
Solskinnspiken Skrevet 23. april 2009 Skrevet 23. april 2009 Ja! Snille foreldre som fulgte meg opp (selv om de ble skilt), gode venner, mye moro. Vil aldri flytte hjem til hjembygda igjen, men er glad for å dra innom av og til. Mange gode minner! 0 Siter
Glimtipper Skrevet 23. april 2009 Skrevet 23. april 2009 Dette har jeg diskutert med venner mange ganger. I hovedsak har jeg hatt en god oppvekst. Faren min var en voldelig alkoholiker og jeg ble misbrukt som barn. Men jeg hadde en flott mamma, ble tatt godt vare på (rene klær, mat, snakket med) og hadde to fantastiske storebrødre som jeg fremdeles er veldig nær. I tillegg har jeg alltid vært velsignet med gode venner. Jeg tror ikke barndom kan bli perfekt, akkurat som livet som voksen ikke kan bli det. Sorger og skuffelser, vonde perioder, kommer for fem-åringer som for trettiåringer. Som en foreldre selv vet jeg at alle sunne mammaer og pappaer ønsker å beskytte barna sine mot alt vondt, men forstår også at det ikke er mulig. Foreldre er bare mennesker de også. Jeg kan ikke skjule for sønnen min at jeg har dårlige dager, som alle andre. Det eneste jeg kan gjøre er å sørge for at han har tryggheten i bunnen, vissheten om at han er elsket og tatt vare på det. Det var hva mamma og brødrene mine ga meg, og som gjorde hele forskjellen. 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 23. april 2009 Skrevet 23. april 2009 Ja, jeg har hatt en veldig fin og trygg oppvekst. 0 Siter
Bookworm Skrevet 23. april 2009 Skrevet 23. april 2009 Ja, jeg har hatt en veldig god oppvekst:-) 0 Siter
mrxx Skrevet 23. april 2009 Skrevet 23. april 2009 Jeg har hatt en god oppvekst og jeg vil påstå at mine barn har hatt det også, de har blitt godt tatt vare på, fått masse kjærlighet, hjelp og fått det de trenger. 0 Siter
Gjest Nickløsheletia Skrevet 23. april 2009 Skrevet 23. april 2009 Jeg har hatt en god oppvekst og det tror jeg ungene mine har også. Var på konferansetime med den yngste her om dagen og hennes lærer har hatt de to eldste også og husker dem godt. Hun sa: - Dere tror jeg har gjort en god jobb med ungene deres. Det var dagens selvskryt ;o) 0 Siter
frosken Skrevet 23. april 2009 Skrevet 23. april 2009 Dette har jeg diskutert med venner mange ganger. I hovedsak har jeg hatt en god oppvekst. Faren min var en voldelig alkoholiker og jeg ble misbrukt som barn. Men jeg hadde en flott mamma, ble tatt godt vare på (rene klær, mat, snakket med) og hadde to fantastiske storebrødre som jeg fremdeles er veldig nær. I tillegg har jeg alltid vært velsignet med gode venner. Jeg tror ikke barndom kan bli perfekt, akkurat som livet som voksen ikke kan bli det. Sorger og skuffelser, vonde perioder, kommer for fem-åringer som for trettiåringer. Som en foreldre selv vet jeg at alle sunne mammaer og pappaer ønsker å beskytte barna sine mot alt vondt, men forstår også at det ikke er mulig. Foreldre er bare mennesker de også. Jeg kan ikke skjule for sønnen min at jeg har dårlige dager, som alle andre. Det eneste jeg kan gjøre er å sørge for at han har tryggheten i bunnen, vissheten om at han er elsket og tatt vare på det. Det var hva mamma og brødrene mine ga meg, og som gjorde hele forskjellen. Du skriver mange reflekterte og tankevekkende innlegg for tiden Glim:-) Håper det går bra med dere! 0 Siter
Gjest togli Skrevet 23. april 2009 Skrevet 23. april 2009 Ja! Jeg har hatt en veldig bra oppvekst En helt perfekt oppvekst er det vel umulig å få, og det lærer man heller ikke noe av. Jeg vil tro det beste er å ha hatt en jevnt god oppvekst der man har følt trygghet og at man har blitt ivaretatt som menneske. 0 Siter
sort som natta Skrevet 23. april 2009 Skrevet 23. april 2009 nei;overgrep,vold,trusler...og å attpåtil måtte si min mor og søster bli misbrukt og slått:( så kom ungdomsåra med mer overgrep,mobbing,utestenging,selvmordsproblematikk,alvorlig depresjon,angst etc... og så nå;relativt frisk stort sett,forutenom ptsd,og sliter med skam,skyld,seksuell usikkerhet og mye mareritt i perioder så jeg klarer meg da,tross alt:) Ps var ikke ment som et syte-innlegg,bare viser at barndommen har satt sine spor 0 Siter
3stakk Skrevet 23. april 2009 Skrevet 23. april 2009 Ja det vil jeg absolutt si. Snille foreldre som alltid viste at de var glad i meg, selv om det til tider (spes. i ungdomstida) ikke var alt de gjorde, sa, mente... som jeg forsto. Som voksen og mor ser jeg imidlertid at det ikke er så enkelt bestandig, og jeg kjenner meg veldig igjen i mange ting. Ingen er perfekt, og ingen oppdragelse/barndom er perfekt, men vi gjør alle (de aller fleste) så godt vi kan. Vi vil jo det beste for barna våre, og når kjærligheten ligger i bunnen tror jeg ungene tilgir feilstegene, og sitter igjen med minner om en lykkelig barndom. Skrevet i hurten og sturten. Må på foreldremøte ) 0 Siter
Gjest Både ja og nei Skrevet 23. april 2009 Skrevet 23. april 2009 Vi hadde det både bra og dårlig. Men led under at våre foreldre hadde et dårlig ekteskap med MYE krangling og skylding på hverandre. Følte også at det smittet over på meg at min mor hadde dårlig selvtillit og rakket ned på seg selv, så det har jeg slitt med. Det er viktig at foreldre tar ansvar. Samt ber om unnskyldning når de har gjort noe galt. Men mye er gøy å tenke tilbake på. Både det gode, og det jeg ser tilbake på med mer galgenhumor. Dessuten kunne jeg trolig ha skrevet roman basert på min oppvekst, da den var rimelig spesiell..... 0 Siter
Glimtipper Skrevet 23. april 2009 Skrevet 23. april 2009 Du skriver mange reflekterte og tankevekkende innlegg for tiden Glim:-) Håper det går bra med dere! Tusen takk for det. Det varmer alltid å høre slikt Alt er fint med oss, ja. Våren er her for fullt og Squishy begynner på skolen i september, men får i mellomtiden god oppfølging. Han snakker mye bedre allerede og situasjonen er ikke så håpløs som først antatt, ser det ut til. Vi prøver og feiler litt på hjemmefronten, for å finne den beste måten å lære bort til han på. Kompetansen på dette er så langt noe dårlig, men vi har ikke fått eksperthjelp. Selv begynner jeg å studere i oktober, så det gleder jeg meg til. Og du? Alt vel? 0 Siter
jubalong70 Skrevet 23. april 2009 Skrevet 23. april 2009 Jeg vil si jeg har hatt en god oppvekst, selv om jeg vokste opp med en særdeles fraværende far og med særdeles lite penger. Livet var likevel fylt av kjærlighet og da tror jeg det meste ordner seg. 0 Siter
frosken Skrevet 23. april 2009 Skrevet 23. april 2009 Tusen takk for det. Det varmer alltid å høre slikt Alt er fint med oss, ja. Våren er her for fullt og Squishy begynner på skolen i september, men får i mellomtiden god oppfølging. Han snakker mye bedre allerede og situasjonen er ikke så håpløs som først antatt, ser det ut til. Vi prøver og feiler litt på hjemmefronten, for å finne den beste måten å lære bort til han på. Kompetansen på dette er så langt noe dårlig, men vi har ikke fått eksperthjelp. Selv begynner jeg å studere i oktober, så det gleder jeg meg til. Og du? Alt vel? Jeg er ganske flittig student for tiden, og har i tillegg hatt en snørik vinter, så her er livet ok:-) Siden jeg er nysgjerrig, så lurer jeg på hva du har valgt å begynne å studere. Når det gjelder språkvanskene til squishy, så bør det finnes ganske god litteratur på området. Forutsetter at dere har fått en ganske spesifikk "diagnose", da feltet språkvansker er stort og ganske tidkrevende å sette seg inn i . En norsk nettside med en del god info (med forbehold om at det er en stund siden jeg gikk mer nøye gjennom den) er www.statsped.no 0 Siter
Glimtipper Skrevet 24. april 2009 Skrevet 24. april 2009 Jeg er ganske flittig student for tiden, og har i tillegg hatt en snørik vinter, så her er livet ok:-) Siden jeg er nysgjerrig, så lurer jeg på hva du har valgt å begynne å studere. Når det gjelder språkvanskene til squishy, så bør det finnes ganske god litteratur på området. Forutsetter at dere har fått en ganske spesifikk "diagnose", da feltet språkvansker er stort og ganske tidkrevende å sette seg inn i . En norsk nettside med en del god info (med forbehold om at det er en stund siden jeg gikk mer nøye gjennom den) er www.statsped.no Da er jeg nysgjerrig på hva du studerer også? Jeg skal studere til BA i engelsk og litteratur, deretter videre til MA i litteratur. Forhåpentligvis vil det gi meg den typen jobb jeg ønsker meg. Bare denne forbannede finanskrisen er over snart... Vi merker den godt her i England Squishy har ikke fått diagnose, bare noe løst basert på våre observasjoner. Derfor må vi, for nå, prøve og feile litt. 0 Siter
Yeah_Right! Skrevet 24. april 2009 Skrevet 24. april 2009 Ja, en svært trygg og god oppvekst. Og jeg håper og tror at mine barn får en like trygg og god oppvekst som jeg hadde. 0 Siter
fjuppi Skrevet 24. april 2009 Skrevet 24. april 2009 Ja, det har jeg. Er vel enkelt episoder jeg kunne vært uten, men de har jo vært med på å forme meg de også. Foreldra mine er sammen av praktiske hensyn, og det har jeg alltid synes har vært så trist. Men vi søsknene har alltid fått masse kjærlighet, og har vel lært av deres feilslåtte ekteskap åssen vi ikke vil ha det. Vi har alle flotte forhold. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.