Tale til konfirmant, etter en VANSKELIG tid...

[Gjest konfirmantens mor]

Jeg er alenemor til en sønn på 15. Far er ikke inne i bildet.

Etter en del seriøse runder i 1-2 års tid, skal nå poden konfirmeres. Tale skal skrives, og det er både følelsesladd og vanskelig!

Vi har strevd så mye, og konfliktnivået har vært utrolig høyt! Situasjonen er på ingen måte løst enda, selv om ting er litt lettere nå for tiden..

Prøver å plukke frem gode episoder, og gode egenskaper. Men skal jeg nevne noe om vanskene vi har hatt? Det er ikke alle i selskapet som vet så mye om det, selv om det er nærmeste familie.

Hvordan ville dere grepet denne situasjonen an?

Jeg er heller ingen taler, og blir ekstremt nervøs i slike situasjoner. Men nå er jeg jo voksen, og har bare denne ene sønnen. Kanskje jeg burde benytte anledningen til å tale... Alternativet er jo å skrive en sang...

Noen som har råd til meg?

[Gjest JUSTaMinute]

Du burde ikke gå i detaljer slik at han føler seg utlevert til de andre familiemedlemmene, men du kan jo si noe om at dere har hatt deres problemer, som så mange andre i pubertetstida, men at ting ser lysere ut, og at du håper osv osv. Og så smører du i tillegg på om at du er stolt av han og får med ting han er/har vært flnk i, og alle hans gode egenskaper (evnt de han hadde før han ble 'vrang', hehe...) og artige episoder.

Tror du at de begynner å grine, noe som ungdommer ikke er veldig glad i, så nøy deg med en veldig kort tale uten å nevne noe om konflikter eller gå for en sang. Synes du dette er 'feigt' kan du jo skrive et brev til konfirkanten (som da selvfølgelig bare han skal se) hvor du går i dybden av problemer og følelser, håp og ønsker. Brevet kan rulles sammen og bindes med et fint bånd, pyntes med klistremerker eller fine tegninger, så det blir mer enn 'bare' et brev. Men gi det hjemme, så han kan gjemme det bort hvis han vil, og lese når han ønsker. Og ikke spør om han har lest det. Ikke med det første iallefall.

Lykke til!

[Gjest JUSTaMinute]

Du burde ikke gå i detaljer slik at han føler seg utlevert til de andre familiemedlemmene, men du kan jo si noe om at dere har hatt deres problemer, som så mange andre i pubertetstida, men at ting ser lysere ut, og at du håper osv osv. Og så smører du i tillegg på om at du er stolt av han og får med ting han er/har vært flnk i, og alle hans gode egenskaper (evnt de han hadde før han ble 'vrang', hehe...) og artige episoder.

Tror du at de begynner å grine, noe som ungdommer ikke er veldig glad i, så nøy deg med en veldig kort tale uten å nevne noe om konflikter eller gå for en sang. Synes du dette er 'feigt' kan du jo skrive et brev til konfirkanten (som da selvfølgelig bare han skal se) hvor du går i dybden av problemer og følelser, håp og ønsker. Brevet kan rulles sammen og bindes med et fint bånd, pyntes med klistremerker eller fine tegninger, så det blir mer enn 'bare' et brev. Men gi det hjemme, så han kan gjemme det bort hvis han vil, og lese når han ønsker. Og ikke spør om han har lest det. Ikke med det første iallefall.

Lykke til!

*skriveleif* Det var DU som ikke skulle grine, konfirmantgutter og gjester griner vel ikke så mye. Bestemor kanskje...

[Gjest konfirmantens mor]

Du burde ikke gå i detaljer slik at han føler seg utlevert til de andre familiemedlemmene, men du kan jo si noe om at dere har hatt deres problemer, som så mange andre i pubertetstida, men at ting ser lysere ut, og at du håper osv osv. Og så smører du i tillegg på om at du er stolt av han og får med ting han er/har vært flnk i, og alle hans gode egenskaper (evnt de han hadde før han ble 'vrang', hehe...) og artige episoder.

Tror du at de begynner å grine, noe som ungdommer ikke er veldig glad i, så nøy deg med en veldig kort tale uten å nevne noe om konflikter eller gå for en sang. Synes du dette er 'feigt' kan du jo skrive et brev til konfirkanten (som da selvfølgelig bare han skal se) hvor du går i dybden av problemer og følelser, håp og ønsker. Brevet kan rulles sammen og bindes med et fint bånd, pyntes med klistremerker eller fine tegninger, så det blir mer enn 'bare' et brev. Men gi det hjemme, så han kan gjemme det bort hvis han vil, og lese når han ønsker. Og ikke spør om han har lest det. Ikke med det første iallefall.

Lykke til!

Tusen takk for gode, konkrete råd. Jeg har ingen planer om å utbrodere eller gjøre dette ekkelt for gutten. Men det kan være litt "vanskelig" å se alle de positive egenskapene han har når det har vært så utrolig tøft så lenge. Det løsner kanskje litt når jeg setter meg ned og får noen ord ned på pairet.

Jeg skal fundere litt på det før jeg bestemmer meg, men brev var en god idè!

[Gjest Kristianne]

Du skal holde deg til det positive. Ta med noen komiske episoder, litt om hans talenter og interesser, og om den hyggelige gutten han er.

Du skal ikke utlevere hverken dine eller hans svakheter. Husk, han er din øyensten, din stolthet.

[Gjest sjøstjerna]

Fokuser på det positive.

Dette kan være en sjanse til å få forholdet til sønnen på gli til det bedre. Positive ord dyrker positive følelser som kan gi positiv atferd...

Du kan nevne episoder fra små-barnstiden. At han var nysgjerrig og undersøkte og da skjedde...bla bla. At hans interesse for dyr (?) gjorde at han feks ville passe på bortkomne dyr (??). At han er fysisk aktiv og har...bla bla..

Altså bare positive ting. Let blant episoder og epoker. Se på han. Han har positive side også. Tenk på dem og forsterk dem i en tale.

Selvsagt skal man ikke skamrose- men forsøke gi en positiv tale som gutten kan være glad for.

(kanksje han gruer seg han også- fordi han er redd for at du skal si noe om konfliktene? Da får han trekke lettelsens sukk og være glad)

[Gjest JUSTaMinute]

Tusen takk for gode, konkrete råd. Jeg har ingen planer om å utbrodere eller gjøre dette ekkelt for gutten. Men det kan være litt "vanskelig" å se alle de positive egenskapene han har når det har vært så utrolig tøft så lenge. Det løsner kanskje litt når jeg setter meg ned og får noen ord ned på pairet.

Jeg skal fundere litt på det før jeg bestemmer meg, men brev var en god idè!

De fleste konfirmanter får vel mer skryt i talen enn de egentlig fortjener, så da vil han være i godt selskap!

[Gjest nbnbnb]

For guds skyld ikke nevn noe om den vanskelige tiden.

I min konfirmasjon, etter x antall runder som i bunn og grunn dreide seg om personlige problemer hos mine foreldre og en sårbarhet hos meg, var det både ydmykende og vondt å sitte og høre min tante legge frem reneste analysen av meg som person, da det gikk på problemer og adferd jeg selv var veldig skamfull over men ikke hadde funnet noe mulig alternativ til slik situasjonen med mine foreldre var, og jeg jo sammen med friskere mennesker, fri fra syndebukk-stempelet, både oppførte meg og følte meg langt bedre.

Jeg så ingen av slekta i øynene resten av konfirmasjonen, og har holdt avstand siden da, dvs de siste 15 åra.

[3stakk]

Jeg må si som de fleste andre har svart... fokuser for guds skyld kun på det positive!

Du trenger ikke si så mange ordene heller, bare få frem at du er veldig glad i ham, for det er du jo tross vanskelige tider... Slekta ellers har ikke krav på noen ting

[Gjest Kayia]

Man sier BARE fine ting i tale til konfirmanten. Husk at det er hans dag, og tenk at talen din skal bidra til at dagen blir et godt minne for gutten din. Jeg var i en konfimasjon engang der far og mor til konfirmasjonsbarnet var nyskilt, og dette kom far tilbake til gjentatte ganger i løpet av talen, og da i med en lett bitter undertone. Jeg hadde faktisk lyst til å reise meg og gå midt under talen for å markere - men gjorde det selvfølgelig ikke. Men vi var mange som vekslet blikk over fars navlebeskuenhet.

[Lillemus]

Man sier BARE fine ting i tale til konfirmanten. Husk at det er hans dag, og tenk at talen din skal bidra til at dagen blir et godt minne for gutten din. Jeg var i en konfimasjon engang der far og mor til konfirmasjonsbarnet var nyskilt, og dette kom far tilbake til gjentatte ganger i løpet av talen, og da i med en lett bitter undertone. Jeg hadde faktisk lyst til å reise meg og gå midt under talen for å markere - men gjorde det selvfølgelig ikke. Men vi var mange som vekslet blikk over fars navlebeskuenhet.

Jeg har også vært i konfirmasjoner der flere av oss som har vært konfirmanten nære har vært mer eller mindre kvalme over den forsmådde fars tale til konfirmanten. Foreldrenes tale til konfirmanten skal jo være om og til konfirmanten, ikke om faren selv og hans fortreffelighet (som forøvrig var svært mangelfull)....

[Gjest Kayia]

Jeg har også vært i konfirmasjoner der flere av oss som har vært konfirmanten nære har vært mer eller mindre kvalme over den forsmådde fars tale til konfirmanten. Foreldrenes tale til konfirmanten skal jo være om og til konfirmanten, ikke om faren selv og hans fortreffelighet (som forøvrig var svært mangelfull)....

''Jeg har også vært i konfirmasjoner der flere av oss som har vært konfirmanten nære har vært mer eller mindre kvalme over den forsmådde fars tale til konfirmanten.'' Huff sånt er bare så pinlig...

''Foreldrenes tale til konfirmanten skal jo være om og til konfirmanten, ikke om faren selv og hans fortreffelighet'' Veldig godt poeng.

[morsan]

Jeg var i et bryllup en gang der det tydeligvis hadde vært noen vanskelige år tidligere, som brudgommens far ikke gikk nærmere inn på, men da han sang sangen nedenfor til sønnen sin, var intet øye tørt! :-)

(Går an å lese høyt også, for den som ikke vil synge)

Jeg vet ikke om du synes den passer, men tanken må jo være at uansett hva slags prøvelser man måtte ha i forholdet mellom forelder og barn, så vil alltid forelderen være glad i barnet sitt.

Kjære lille gutten min

- - -

Kjære lille gutten min,

kom og rekk meg hånden din;

ingen er det i verden her

som holder av deg som jeg.

Lykkens solskinn og livets glede,

gid jeg kunne dem alltid sprede

over hele din fremtids vei,

min elskede lille gutt.

.

Akk, men livet er ei så,

sorgen en gang vil deg nå;

da skal lillegutt aldri glemme

straks å komme til meg.

Alt det kjære som gikk i stykker,

alt det onde som hjertet trykker,

skal vi hjelpe så godt vi kan,

min elskede lille gutt.

.

Kjære lille gutten min,

kom rekk meg hånden din;

ingen er det i verden her

som holder av deg som jeg.

Hvor du ferdes, skal et du minnes

at her hjemme bestandig finnes

en som venter og tenker på

sin elskede lille gutt.

.

Garberg

[Gjest togli]

Jeg var i et bryllup en gang der det tydeligvis hadde vært noen vanskelige år tidligere, som brudgommens far ikke gikk nærmere inn på, men da han sang sangen nedenfor til sønnen sin, var intet øye tørt! :-)

(Går an å lese høyt også, for den som ikke vil synge)

Jeg vet ikke om du synes den passer, men tanken må jo være at uansett hva slags prøvelser man måtte ha i forholdet mellom forelder og barn, så vil alltid forelderen være glad i barnet sitt.

Kjære lille gutten min

- - -

Kjære lille gutten min,

kom og rekk meg hånden din;

ingen er det i verden her

som holder av deg som jeg.

Lykkens solskinn og livets glede,

gid jeg kunne dem alltid sprede

over hele din fremtids vei,

min elskede lille gutt.

.

Akk, men livet er ei så,

sorgen en gang vil deg nå;

da skal lillegutt aldri glemme

straks å komme til meg.

Alt det kjære som gikk i stykker,

alt det onde som hjertet trykker,

skal vi hjelpe så godt vi kan,

min elskede lille gutt.

.

Kjære lille gutten min,

kom rekk meg hånden din;

ingen er det i verden her

som holder av deg som jeg.

Hvor du ferdes, skal et du minnes

at her hjemme bestandig finnes

en som venter og tenker på

sin elskede lille gutt.

.

Garberg

Nyyydelig tekst *rørt*

Men kanskje litt pinlig for en konfirmant?

[Mrs. Wallace]

Jeg er helt enig med de andre som har gitt deg råd at du bør la være å gå inn på problemer og konflikter dere har/har hatt.

Hvis du synes det er vanskelig å holde tale, kan du evt bare si noe kort og "spe på" med et fint dikt eller en sang. Den morsan kom med er veldig fin, og selv er jeg glad i dette diktet (som alltid gjør meg enormt rørt):

UNG SON

Handa som låg med sprikande fingrar

opp mot mitt bryst da du låg der og drakk

kviler i dag på ditt harde mannskne,

krøkt ikring ingen ting, ledig og slakk.

Vennleg mot meg. Eg kan ta henne varsamt,

snu handflata mot meg, sjå linjene der.

Men stum er di hand om den framtid ho gøymer,

veit ikkje sjølv kva ho vil, kven ho er.

Eg drøymer om alt som ei hand kan makte,

om alt ho eiger av gode ting,

men kan ikkje velje for di hand lenger

- du vel ikkje sjølv alt ho knyter seg kring.

Vi veit vel båe at straumen som skil oss

kan enno bli breiare tid for tid.

Men aldri så brei at eg ikkje skal høyre

her på mi strand, når det ropar fra di.

Halldis Moren Vesaas

[Mrs. Wallace]

Nyyydelig tekst *rørt*

Men kanskje litt pinlig for en konfirmant?

Det meste er pinlig for en konfirmant. Men det betyr ikke at de ikke setter pris på det, på et annet plan. ;o)

[morsan]

Det meste er pinlig for en konfirmant. Men det betyr ikke at de ikke setter pris på det, på et annet plan. ;o)

Godt poeng! :-)

[Lillemus]

Nyyydelig tekst *rørt*

Men kanskje litt pinlig for en konfirmant?

Jeg ser heller ikke for meg at en gutt på 14-15 år vil synes det er noe annet enn pinlig å bli tiltalt som "min elskede lille gutt" foran hele slekta...

Men vakker tekst, ja. )

[morsan]

Jeg er helt enig med de andre som har gitt deg råd at du bør la være å gå inn på problemer og konflikter dere har/har hatt.

Hvis du synes det er vanskelig å holde tale, kan du evt bare si noe kort og "spe på" med et fint dikt eller en sang. Den morsan kom med er veldig fin, og selv er jeg glad i dette diktet (som alltid gjør meg enormt rørt):

UNG SON

Handa som låg med sprikande fingrar

opp mot mitt bryst da du låg der og drakk

kviler i dag på ditt harde mannskne,

krøkt ikring ingen ting, ledig og slakk.

Vennleg mot meg. Eg kan ta henne varsamt,

snu handflata mot meg, sjå linjene der.

Men stum er di hand om den framtid ho gøymer,

veit ikkje sjølv kva ho vil, kven ho er.

Eg drøymer om alt som ei hand kan makte,

om alt ho eiger av gode ting,

men kan ikkje velje for di hand lenger

- du vel ikkje sjølv alt ho knyter seg kring.

Vi veit vel båe at straumen som skil oss

kan enno bli breiare tid for tid.

Men aldri så brei at eg ikkje skal høyre

her på mi strand, når det ropar fra di.

Halldis Moren Vesaas

Nydelig!

[Gjest togli]

Det meste er pinlig for en konfirmant. Men det betyr ikke at de ikke setter pris på det, på et annet plan. ;o)

Det har du rett i