Tale til konfirmant, etter en VANSKELIG tid...

[Gjest togli]

Jeg ser heller ikke for meg at en gutt på 14-15 år vil synes det er noe annet enn pinlig å bli tiltalt som "min elskede lille gutt" foran hele slekta...

Men vakker tekst, ja. )

Man bør iallefall se an ungdommen først

[bibben]

Først og fremst: jeg har ikke lest hele tråden, og svarer derfor bare på ditt første innlegg.

Når jeg leser det du skriver så velter en del minner om min egen konfirmasjonestid innover meg.

På bakgrunn av det, så vil jeg på det sterkeste fraråde å ta opp de vanskene dere står i i talen din. Jeg synes det er flott at du vil holde en tale, og det er jeg sikker på at konfirmanten tross alt vil sette stor pris på.

Jeg tenker på en konfirmasjon jeg var på for noen år tilbake. Det var min lille, vanskelige kusine som har vært umåtelig humørsyk og obstanasig. Foreldrene hennes klarte på elegant vis å presentere dette som en slags positivt egenskap; de sa at de syntes det var godt å merke at hun hadde meningers mot og at hun visste hva hun ville. Selvom det ikke alltid var det de hadde ønsket, så hadde hun en vilje, og denne viljen ville kunne være til nytte i mange sammenhenger senere i livet.

Jeg ble rørt, husker jeg, av å se hvordan foreldre som har stått i en langvarig konflikt klarte å vende det vanskelige til noe positivt. Jeg klarte ikke å fri meg fra å ønske at mine foreldre hadde klart det samme.

Vel, vel, jeg håper at du blir inspirert til å holde en tale, det er godt når en klarer å benytte de helt spesielle anledningene til å si noe om hvor verdifulle vi er for hverandre.

Lykke til )

[Gjest prust]

Jeg var i et bryllup en gang der det tydeligvis hadde vært noen vanskelige år tidligere, som brudgommens far ikke gikk nærmere inn på, men da han sang sangen nedenfor til sønnen sin, var intet øye tørt! :-)

(Går an å lese høyt også, for den som ikke vil synge)

Jeg vet ikke om du synes den passer, men tanken må jo være at uansett hva slags prøvelser man måtte ha i forholdet mellom forelder og barn, så vil alltid forelderen være glad i barnet sitt.

Kjære lille gutten min

- - -

Kjære lille gutten min,

kom og rekk meg hånden din;

ingen er det i verden her

som holder av deg som jeg.

Lykkens solskinn og livets glede,

gid jeg kunne dem alltid sprede

over hele din fremtids vei,

min elskede lille gutt.

.

Akk, men livet er ei så,

sorgen en gang vil deg nå;

da skal lillegutt aldri glemme

straks å komme til meg.

Alt det kjære som gikk i stykker,

alt det onde som hjertet trykker,

skal vi hjelpe så godt vi kan,

min elskede lille gutt.

.

Kjære lille gutten min,

kom rekk meg hånden din;

ingen er det i verden her

som holder av deg som jeg.

Hvor du ferdes, skal et du minnes

at her hjemme bestandig finnes

en som venter og tenker på

sin elskede lille gutt.

.

Garberg

Den synger jeg ganske ofte for min gutt, og ofte får han litt klump i halsen....

Jeg synger den forresten for jentene også, bytter bare ut "gutt" med "jente" (passer litt dårlig på slutten, men pyttsan)

[Katt-ja]

Bare sånn for ordens skyld,- man KAN bli konirmert uten tale og sang, altså ;-)

[Gjest Ulvinnen]

Jeg støtter Katt-ja. Det er ikke nødvendig å ha taler eller sang, det er fullt mulig å bare ha en hyggelig middag der alle får være uformelle og kose seg.

[morsan]

Den synger jeg ganske ofte for min gutt, og ofte får han litt klump i halsen....

Jeg synger den forresten for jentene også, bytter bare ut "gutt" med "jente" (passer litt dårlig på slutten, men pyttsan)

''Jeg synger den forresten for jentene også, bytter bare ut "gutt" med "jente" (passer litt dårlig på slutten, men pyttsan)''

;-) Det er jo bare koselig! Da sønnen min var liten, sang jeg ofte "Vi har en tulle med øyne blå" med ymse omskrivinger slik at den passet på en gutt. Ble litt nødrim der også gitt.

[Gjest Shira :o)]

Jeg støtter Katt-ja. Det er ikke nødvendig å ha taler eller sang, det er fullt mulig å bare ha en hyggelig middag der alle får være uformelle og kose seg.

Det hadde vi da jeg ble konfirmert. det hadde vært turbulent en stund, og ingen følte for (ikke jeg heller) tale eller sang. Så vi hadde en koselig middag sammen uten slike innslag.

Så det går fint an dersom man ikke ønsker taler og sanger )

[Katt-ja]

[quote name=Shira )' timestamp='1240898307' post='4140035]

Det hadde vi da jeg ble konfirmert. det hadde vært turbulent en stund, og ingen følte for (ikke jeg heller) tale eller sang. Så vi hadde en koselig middag sammen uten slike innslag.

Så det går fint an dersom man ikke ønsker taler og sanger )

Jeg tipper at de fleste konfirmanter synes det er dritflaut med taler og sanger...? I alle fall vil ikke mine ha det - og jeg ville heller ikke ha funnet på å lage det :-)

[Gjest Shira :o)]

Jeg tipper at de fleste konfirmanter synes det er dritflaut med taler og sanger...? I alle fall vil ikke mine ha det - og jeg ville heller ikke ha funnet på å lage det :-)

Jeg ville ikke ha det, og mamma var sjeleglad for å slippe. ;o)

Husker ei venninne som syntes det var grusomt å måtte høre på taler fra flere i familien, mens ei anna venninne satte stor pris på talene som var til henne. Så det varierer nok vil jeg tro.

Jeg har sansen for brev jeg da, siden jeg ikke liker å stå der foran alle. Det gjorde jeg med stort hell i en rund bursdag til en person jeg setter høyt. Han valgte å lese brevet opp, og jeg stod jo for alt jeg sa, men ville ikke være den som talte. Andre tar slikt på strak arm, og kommer med flotte taler.

[Katt-ja]

[quote name=Shira )' timestamp='1240901709' post='4140054]

Jeg ville ikke ha det, og mamma var sjeleglad for å slippe. ;o)

Husker ei venninne som syntes det var grusomt å måtte høre på taler fra flere i familien, mens ei anna venninne satte stor pris på talene som var til henne. Så det varierer nok vil jeg tro.

Jeg har sansen for brev jeg da, siden jeg ikke liker å stå der foran alle. Det gjorde jeg med stort hell i en rund bursdag til en person jeg setter høyt. Han valgte å lese brevet opp, og jeg stod jo for alt jeg sa, men ville ikke være den som talte. Andre tar slikt på strak arm, og kommer med flotte taler.

Jo,- det er jo sant,- det finnes jo ungdommer som ikke er sjenert, og liker å være i sentrum... Tilogmed dem som velger å være i et drillkorps :-)

Vi har ikke mange sånne i vår familie, for å si det sånn...

[Gjest Shira :o)]

Jo,- det er jo sant,- det finnes jo ungdommer som ikke er sjenert, og liker å være i sentrum... Tilogmed dem som velger å være i et drillkorps :-)

Vi har ikke mange sånne i vår familie, for å si det sånn...

''Vi har ikke mange sånne i vår familie, for å si det sånn...''

Ikke vi heller ;o)

[Gjest prust]

''Jeg synger den forresten for jentene også, bytter bare ut "gutt" med "jente" (passer litt dårlig på slutten, men pyttsan)''

;-) Det er jo bare koselig! Da sønnen min var liten, sang jeg ofte "Vi har en tulle med øyne blå" med ymse omskrivinger slik at den passet på en gutt. Ble litt nødrim der også gitt.

Har du forresten noen dikt som kan passe til ei konfirmant-jente? Jeg holder på å skrive tale og har lyst til å lese et dikt, men har ikke funnet noe som passer helt ennå...

[bibben]

Har du forresten noen dikt som kan passe til ei konfirmant-jente? Jeg holder på å skrive tale og har lyst til å lese et dikt, men har ikke funnet noe som passer helt ennå...

"Mange års røynsle med pil og boge" av Olav H. Hauge.

Bokstavelig talt midt i blinken for ungdom som skal lære å leve SITT liv.

Good luck med talen!

Beste hilsener fra

[morsan]

Har du forresten noen dikt som kan passe til ei konfirmant-jente? Jeg holder på å skrive tale og har lyst til å lese et dikt, men har ikke funnet noe som passer helt ennå...

Kommer ikke på noe som spesielt gjelder jenter, men "Til Ungdommen" av Nordahl Grieg er jo fantastisk, da.

[Gjest prust]

"Mange års røynsle med pil og boge" av Olav H. Hauge.

Bokstavelig talt midt i blinken for ungdom som skal lære å leve SITT liv.

Good luck med talen!

Beste hilsener fra

Takk for tips!

Det var et fint dikt (som jeg ikke hadde hørt før) - men jeg følte ikke det passet til denne jenta...

Men mens jeg googlet det diktet kom jeg inn på en side med andre dikt også og fant dette, av André Bjerke:

Og ennu før solen fjern og frådende jog

ut i det blå morgenland,

sang det, sang det

i sjøenes rinnende vann,

i markenes gress

og gjennom den demrende skog:

"Jeg er alt som er til.

Jeg er dagen som gryr

og øder sin hvite ild.

Jeg er det fykende frø

og nettenes jagende dyr.

Alt som eier et jeg,

alt som må dø,

gror og går under i meg -

Du som fikk sjel,

- menneske, blomst eller orm -,

du er en ørliten del

av meg, av mitt hav, av min storm.

Du er en flyktig form.

Du er en kime på vei

mot det som er mer enn deg.

Ja, du skal dø.

Men ikke før du har ydet et frø

av din sjel, av din kropp.

Alt skal bli støv,

kvinne og lilje og løv.

Løvet skal falle, men under det falne løv

skyter en knopp.

Noe skal bli

når denne din ene dag er forbi.

Det du har skapt

av liv, av forandring

går ikke tapt.

Livet går videre uten deg.

Jeg er jorden, og alt i meg

er på vandring -

Jeg er den store jord.

Det er min lov, min tekst:

Du som fikk være i meg

som barnet er i en mor,

vær en del av min vekst!

Vær en røst i mitt kor!

Livets mening er:

Døgnfluens korte jag

ut mellom himmel og trær.

Brenne, bli aske, forsvinne ...

Lilje og løv og kvinne,

lev i dag!"

Dette passet bedre, synes jeg - men jeg er fremdeles på jakt.

[Gjest prust]

Kommer ikke på noe som spesielt gjelder jenter, men "Til Ungdommen" av Nordahl Grieg er jo fantastisk, da.

Ja, det er et fint dikt, som absolutt passer til en konfirmant!

Men jeg er ikke helt fornøyd ennå - tror jeg skriver en egen tråd om det...

[morsan]

Ja, det er et fint dikt, som absolutt passer til en konfirmant!

Men jeg er ikke helt fornøyd ennå - tror jeg skriver en egen tråd om det...

Høres lurt ut:-)

[Katt-ja]

Jeg er helt enig med de andre som har gitt deg råd at du bør la være å gå inn på problemer og konflikter dere har/har hatt.

Hvis du synes det er vanskelig å holde tale, kan du evt bare si noe kort og "spe på" med et fint dikt eller en sang. Den morsan kom med er veldig fin, og selv er jeg glad i dette diktet (som alltid gjør meg enormt rørt):

UNG SON

Handa som låg med sprikande fingrar

opp mot mitt bryst da du låg der og drakk

kviler i dag på ditt harde mannskne,

krøkt ikring ingen ting, ledig og slakk.

Vennleg mot meg. Eg kan ta henne varsamt,

snu handflata mot meg, sjå linjene der.

Men stum er di hand om den framtid ho gøymer,

veit ikkje sjølv kva ho vil, kven ho er.

Eg drøymer om alt som ei hand kan makte,

om alt ho eiger av gode ting,

men kan ikkje velje for di hand lenger

- du vel ikkje sjølv alt ho knyter seg kring.

Vi veit vel båe at straumen som skil oss

kan enno bli breiare tid for tid.

Men aldri så brei at eg ikkje skal høyre

her på mi strand, når det ropar fra di.

Halldis Moren Vesaas

Det er sikkert et fint dikt,- men tror du ikke de fleste 14-årige gutter vil grøsse litt av et dikt med strofer om at de har diet sin mor? ;-) Eller,- de ville antageligvis ikke hørt etter - eller forstått nynorsken....