Svigerfamilien og bursdager...

[Gjest Helle dussen]

Nå er jeg litt lei meg. Mannen og jeg har vært gift i 6 år nå, og enda har jeg aldri fått et bursdagskort eller en gratulasjon på bursdagen min av hans familie.

De har ikke brydd seg om å spørre når jeg har bursdag, så det vet de rett og slett ikke! Men det er jo litt leit syns jeg, særlig når jeg (vi) er flinke til å alltid huske dem og sender både kort og gaver...

Mon tro hva det kommer av at man ikke lurer på når svigerinne og svigerdatter har bursdag? Hrmfp!

Dumt av meg å bli såret kanskje? Vil gjerne ha innspill....

[laban]

Har de andre svigerbarn, og hvor mye gjør de utav deres bursdager i så fall? Markeres bursdagen til deres egne voksne barn i noen særlig grad (initiert av foreldrene)?

Det er ikke alle familier som styrer noe særlig med voksenbursdager, i hvert fall så lenge det ikke er runde tall.

Men jeg er litt enig med deg i at det er rart at det ikke har kommet spørsmål om f.eks. når på året du er født. I løpet av såpass lang tid hadde det vært naturlig at det dukket opp i en eller annen sammenheng.

Prøv å ikke ta det som mer enn det som det (kanskje) er - et tegn på at folk er forskjellige.

[hidi, the scorpion]

De burde virkelig skamme seg:((

Kan ikke skjønne at det går an å neglisjere et nært familiemedlem slik...!

Hva sier mannen din?

[løvinne71]

Nei. Det er ikke dumt av deg å bli såret av dette!

Skulle tro at det var normal folkeskikk å gratulere sine svigerbarn med dagen?

Gitt at dine svigerforeldre har et godt forhold til sin sønn, (din mann) så er jo du, som hans kone, et såpass nært familiemedlem at de burde engasjere seg såpass, synes jeg..

Men det kommer jo litt an på hva dere gjør selv også.

Inviterer dere dem på kaffe og kaker for å "feire"?

Treffes dere jevnlig så de kjenner deg godt. Eller bor de såpass langt unna at dere sees sjelden, og at de derfor ikke kjenner deg noe særlig?

[Gjest Elextra]

Det er veldig forskjellig hvor mye folk legger i bursdager. I enkelte familier jeg kjenner til gratulerer man hverandre omtrent overhodet ikke, selv ikke mellom søsken.

Men om "resten av slekta" får gratulasjoner, bare ikke du, skjønner jeg du er litt skuffet. Kanskje du neste gang skulle invitere til middag eller kaffe på bursdagen din, så vet de i minste når det er?

[Gjest ViViola]

Hvis du inviterer på kaffe og kake og ikke engang får en gratulasjon i retur, da kan jeg forstå at du bli skuffet. Forbigås dagen i all hovedsak i stillhet, så er det kanskje ikke så mye å ta på vei for.

Noen feirer alle bursdager, andre feirer ikke runde dager engang. Vi er ulike. Jeg får av varierende grad oppmerksomhet fra svigerfamilien, sjelden gave, aldri gave fra alle, noen ringer/sender sms - mens andre er helt stille. Jeg sender alltid sms til deres bursdager, men jeg forventer ikke noe i retur.

Heller ikke min mann blir dynget ned av oppmerksomhet på sin bursdag fra sin familie, de er rett og slett ikke "bursdagsmennesker".

[morsan]

Jeg skjønner godt du blir såret av det!

Jeg har alltid fått oppmerksomhet fra mine svigerforeldre, enda vi sjelden feirer dagen min sammen med dem. Vi klumper oss sammen med bursdagene, jeg, svigermor og husbonden, så det har blitt en vane at vi bare feirer på svigermors dag, som er i midten.

[jubalong70]

Høres trist ut - og helt umulig i min svigerfamilie.

Både jeg som svigerdatter, og han som er gift med min manns søster får gaver på lik linje med svigerforeldrenes barn.

De har en fast sum, 500,-, som vi enten får i penger eller i gave. Dette gjelder både bursdag og jul.

Tror jeg har verdens beste svigerforeldre

[pusi]

Jeg skjønner godt du blir såret av det!

Jeg har alltid fått oppmerksomhet fra mine svigerforeldre, enda vi sjelden feirer dagen min sammen med dem. Vi klumper oss sammen med bursdagene, jeg, svigermor og husbonden, så det har blitt en vane at vi bare feirer på svigermors dag, som er i midten.

''Vi klumper oss sammen med bursdagene, jeg, svigermor og husbonden, så det har blitt en vane at vi bare feirer på svigermors dag, som er i midten.''

Håper dette er en løsning som alle parter er fornøyd med. Selv er jeg nemlig litt lei av at det automatisk er vi som skal arrangere ting.

Jeg har lyst til å bli bedt bort jeg, selv om det etterhvert har blitt slik at vi arrangerer. Det hadde vært deilig om min svigerinne en gang tok initiativ av typen "Nå har vi vært så mye hos dere, så nå kan dere komme på middag til oss".

Men vi har vel selv valgt det, når tre av oss har bursdag på ferie og helligdager, der gjestene kommer og blir hele dagen...

[laban]

''Vi klumper oss sammen med bursdagene, jeg, svigermor og husbonden, så det har blitt en vane at vi bare feirer på svigermors dag, som er i midten.''

Håper dette er en løsning som alle parter er fornøyd med. Selv er jeg nemlig litt lei av at det automatisk er vi som skal arrangere ting.

Jeg har lyst til å bli bedt bort jeg, selv om det etterhvert har blitt slik at vi arrangerer. Det hadde vært deilig om min svigerinne en gang tok initiativ av typen "Nå har vi vært så mye hos dere, så nå kan dere komme på middag til oss".

Men vi har vel selv valgt det, når tre av oss har bursdag på ferie og helligdager, der gjestene kommer og blir hele dagen...

''Men vi har vel selv valgt det, når tre av oss har bursdag på ferie og helligdager...''

Selvsagt. Dere burde absolutt tenkt dere bedre om før dere ble født på slike dager :-))

Jeg skjønner deg godt mht. ønsket om å bytte på.

[morsan]

''Vi klumper oss sammen med bursdagene, jeg, svigermor og husbonden, så det har blitt en vane at vi bare feirer på svigermors dag, som er i midten.''

Håper dette er en løsning som alle parter er fornøyd med. Selv er jeg nemlig litt lei av at det automatisk er vi som skal arrangere ting.

Jeg har lyst til å bli bedt bort jeg, selv om det etterhvert har blitt slik at vi arrangerer. Det hadde vært deilig om min svigerinne en gang tok initiativ av typen "Nå har vi vært så mye hos dere, så nå kan dere komme på middag til oss".

Men vi har vel selv valgt det, når tre av oss har bursdag på ferie og helligdager, der gjestene kommer og blir hele dagen...

Jeg kunne opprinnelig tenke meg å ha selskapet på min bursdag innimellom - jeg er vant til det hjemmefra at man har et lite kaffelag på selve dagen - også for voksne familiemedlemmer.

Så det hadde vært hyggelig å ha lag på min dag innimellom også, så kunne vi heller bytte på litt.

Men det ble ikke særlig godt mottatt, for svigermor skulle ha lag på sin dag uansett, og alle syntes det ble litt vel mange lag på rekke og rad.

Nå har jeg vent meg til det.

[Gjest Helle dussen]

De burde virkelig skamme seg:((

Kan ikke skjønne at det går an å neglisjere et nært familiemedlem slik...!

Hva sier mannen din?

Mannen min er skrekkelig flau på deres vegne og har flere ganger mint dem på at jeg har bursdag, men de er tyste som bare det...

Ellers skal det sies at jeg sjelden feirer bursdagen min, og dermed ikke inviterer. Men jeg har et godt forhold til dem, og ser dem nokså ofte - er flink til å invitere ellers. Og ja, svigers gir flotte gaver til egne barn - men jeg er eneste svigerdatter...Veldig rart, ikke engang svigerinnen min som jeg har et godt forhold til og som jeg er jevngammel med, bryr seg... huff..

[astridny]

Hvis du inviterer på kaffe og kake og ikke engang får en gratulasjon i retur, da kan jeg forstå at du bli skuffet. Forbigås dagen i all hovedsak i stillhet, så er det kanskje ikke så mye å ta på vei for.

Noen feirer alle bursdager, andre feirer ikke runde dager engang. Vi er ulike. Jeg får av varierende grad oppmerksomhet fra svigerfamilien, sjelden gave, aldri gave fra alle, noen ringer/sender sms - mens andre er helt stille. Jeg sender alltid sms til deres bursdager, men jeg forventer ikke noe i retur.

Heller ikke min mann blir dynget ned av oppmerksomhet på sin bursdag fra sin familie, de er rett og slett ikke "bursdagsmennesker".

Jeg bruker å feire min bursdag i stillhet,men jeg får da gratulasjoner og penger fra svigermor allikevel. :-)

Like mye penger som mannen min får.

[Gjest ViViola]

Jeg bruker å feire min bursdag i stillhet,men jeg får da gratulasjoner og penger fra svigermor allikevel. :-)

Like mye penger som mannen min får.

Så hyggelig. Men furten hadde du vel neppe kunne blitt om du ikke fikk noe?

[astridny]

Så hyggelig. Men furten hadde du vel neppe kunne blitt om du ikke fikk noe?

Ja jeg hadde blitt lei meg,og ihvertfall vist de ALDRI hadde spurt meg når jeg hadde fødselsdag.

Jeg er da gift med sønnen deres.

[Gjest ViViola]

Ja jeg hadde blitt lei meg,og ihvertfall vist de ALDRI hadde spurt meg når jeg hadde fødselsdag.

Jeg er da gift med sønnen deres.

Kommer litt an på resten av settingen, synes jeg, er de "snille og greie" resten av året, så hadde jeg ikke brydd meg. Blir man derimot ignorert hele tiden, så kan man vel regne med at svigerfamilien ikke er særlig begeistret/interessert.

[Gjest mora2]

Uff, skjønner godt du blir såret...

[Gjest Ulvinnen]

Jeg har aldri fått bursdagsgave av mine svigerforeldre, det har jeg ikke tenkt over en gang, før jeg leste denne tråden. Derimot får min mann alltid gave av mine foreldre.

Men svigerforeldrene mine har brukt å gratulere meg, det skal de ha.

[Babette]

Kanskje er de sånn som meg, som er ute av stand til å lagre bursdager som har "oppstått" etter at jeg ble voksen. Jeg klarer ganske enkelt ikke å huske dem, men har ingen problemer med å ramse opp bursdagene til venninnene mine fra barneskolen.

Med nød og neppe husker jeg kjærestens, men det hadde ikke gjort noe om jeg glemte den, for det gjør han selv og alle barna hans. (Men heldigivs husker han sine barns bursdager). Kort sagt er vi ikke bursdagsmennesker her i huset, og jeg ville aldri ha forventet gave eller gratulasjon fra andre enn min egen mor. Svigerforeldre har jeg ikke, så der har jeg ingenting å sammenligne med.

Hvis jeg hadde hatt barn og svigerforeldre ville jeg utelukkende ha vært opptatt av oppmerksomhet overfor barna, ikke meg selv. Jeg synes heller ikke det er noe rart om folk gjør forskjell på barn og svigerbarn.

[morsan]

Kanskje er de sånn som meg, som er ute av stand til å lagre bursdager som har "oppstått" etter at jeg ble voksen. Jeg klarer ganske enkelt ikke å huske dem, men har ingen problemer med å ramse opp bursdagene til venninnene mine fra barneskolen.

Med nød og neppe husker jeg kjærestens, men det hadde ikke gjort noe om jeg glemte den, for det gjør han selv og alle barna hans. (Men heldigivs husker han sine barns bursdager). Kort sagt er vi ikke bursdagsmennesker her i huset, og jeg ville aldri ha forventet gave eller gratulasjon fra andre enn min egen mor. Svigerforeldre har jeg ikke, så der har jeg ingenting å sammenligne med.

Hvis jeg hadde hatt barn og svigerforeldre ville jeg utelukkende ha vært opptatt av oppmerksomhet overfor barna, ikke meg selv. Jeg synes heller ikke det er noe rart om folk gjør forskjell på barn og svigerbarn.

''Kanskje er de sånn som meg, som er ute av stand til å lagre bursdager som har "oppstått" etter at jeg ble voksen. Jeg klarer ganske enkelt ikke å huske dem, men har ingen problemer med å ramse opp bursdagene til venninnene mine fra barneskolen.''

Jeg har det også slik - fødselsdager til svogere osv sitter ikke i ryggmargsrefleksen på samme måte som dem jeg har vokst opp sammen med.

Men jeg tar meg sammen for å huske:-)

Nå sist tok jeg meg sammen for å huske bursdagen til min mors kjæreste - like vanskelig hvert år å huske eksakt dato;-)

Husker barna til mannen din på din bursdag, da?