hidi, the scorpion Skrevet 5. mai 2009 Skrevet 5. mai 2009 Jeg merker også at kattene forstår endel av det vi sier. Den ene katten oppfører seg som ei bikkje til tider. Den fulgte med moren min på tur i skogsveien bak huset vårt. Gikk foran henne hele veien, men når mamma sa "Stopp, Kattja!", så satte hun seg pent ned på rumpa og så på mamma. Snodig Når jeg viser tegnet for "melk", kommer de begge løpende med det samme De vet også at det er nytteløst å mjaue her i huset, for vi er jo døve (ungene er hørende men "døve";-)), så de har andre metoder for å komme seg inn f.eks. Den ene katten beveger hodet kjapt fram og tilbake slik at vi kan se bevegelsen i sidesynet når vi går forbi vinduet i entreen. Den andre katten "vasker" vinduet med potene sine - opp og ned i rasende fart. Slike ting kan vi ikke unngå å se. Etter at jeg fikk CI (kunstig "hørsel") påstår ungene at kattene har begynt å mjaue mye mer enn før. De skjønner visst at de nå også blir hørt på den måten Alt du forteller her blir støttet av vitenskapen! Dyr er mye mer følsomme overfor omgivelsene enn det vi har trodd! Tilogmed fisk vet mer enn vi tror;)) Jeg så et program hvor hundene var døve, og var _så_ dresserte gjennom tegnspråk;) Helt utrolig;)) 0 Siter
hidi, the scorpion Skrevet 5. mai 2009 Skrevet 5. mai 2009 ''Etter at jeg fikk CI (kunstig "hørsel") påstår ungene at kattene har begynt å mjaue mye mer enn før. De skjønner visst at de nå også blir hørt på den måten ;)'' He he! Vi hadde hund da jeg var barn, og den skjønte utrolig mye rart. En av dem var at hvis far i huset ikke hadde på seg uniforrm om morgenen (han var militær), så betød det at han hadde fri og skulle være hjemme. Så da satte hunden seg pal på fanget hans og nektet moren min å gi han hadetnuss;-) Klart den skjønte det, ærlig talt morsan;( 0 Siter
morsan Skrevet 5. mai 2009 Skrevet 5. mai 2009 Klart den skjønte det, ærlig talt morsan;( *S* Hunden likte også veldig godt å være med å vekke andre familiemedlemmer. Hvis vi spurte "Vil du vekke X?", løp den straks bort til riktiig dør. Noen ganger spurte vi den dette spørsmålet hvis X ikke hadde vært hjemme den natta; da så den bare på oss som om den ville si "tror du jeg er helt dum, eller?" 0 Siter
hidi, the scorpion Skrevet 5. mai 2009 Skrevet 5. mai 2009 *S* Hunden likte også veldig godt å være med å vekke andre familiemedlemmer. Hvis vi spurte "Vil du vekke X?", løp den straks bort til riktiig dør. Noen ganger spurte vi den dette spørsmålet hvis X ikke hadde vært hjemme den natta; da så den bare på oss som om den ville si "tror du jeg er helt dum, eller?" Vi hadde det òg festlig med samme spørsmål;)) Vi kunne òg si: "kommer pappa hjem nå" , men hunden visste at pappa ikke kom hjem såå tidelig, he, he Men han "hørte" nok pappa, lenge før vi gjorde;)) 0 Siter
Lillemus Skrevet 5. mai 2009 Skrevet 5. mai 2009 Jeg merker også at kattene forstår endel av det vi sier. Den ene katten oppfører seg som ei bikkje til tider. Den fulgte med moren min på tur i skogsveien bak huset vårt. Gikk foran henne hele veien, men når mamma sa "Stopp, Kattja!", så satte hun seg pent ned på rumpa og så på mamma. Snodig Når jeg viser tegnet for "melk", kommer de begge løpende med det samme De vet også at det er nytteløst å mjaue her i huset, for vi er jo døve (ungene er hørende men "døve";-)), så de har andre metoder for å komme seg inn f.eks. Den ene katten beveger hodet kjapt fram og tilbake slik at vi kan se bevegelsen i sidesynet når vi går forbi vinduet i entreen. Den andre katten "vasker" vinduet med potene sine - opp og ned i rasende fart. Slike ting kan vi ikke unngå å se. Etter at jeg fikk CI (kunstig "hørsel") påstår ungene at kattene har begynt å mjaue mye mer enn før. De skjønner visst at de nå også blir hørt på den måten Jeg glemmer aldri da eks-katta mi skulle ut og satte seg rett utenfor verandadøra med haletippen fremdeles liggende i dørsprekken. "Du må ta med deg halen din, ellers klemmes den i døra," sa jeg til pusen og den snudde på hodet, så på halen sin, viftet litt med haletippen før den dro til seg halen og gikk! Jeg sto stum og vantro igjen og stirret! 0 Siter
annegunn Skrevet 5. mai 2009 Skrevet 5. mai 2009 ''Etter at jeg fikk CI (kunstig "hørsel") påstår ungene at kattene har begynt å mjaue mye mer enn før. De skjønner visst at de nå også blir hørt på den måten ;)'' He he! Vi hadde hund da jeg var barn, og den skjønte utrolig mye rart. En av dem var at hvis far i huset ikke hadde på seg uniforrm om morgenen (han var militær), så betød det at han hadde fri og skulle være hjemme. Så da satte hunden seg pal på fanget hans og nektet moren min å gi han hadetnuss;-) Og katta til moder'n skrapte alltid på soveromsdøren i vanlig stå-opp-tid sånn seks-halv sju, bortsett fra lørdag og søndag, da sov den også lengre. Den ble veldig forundret da det ble juleferie.... 0 Siter
annegunn Skrevet 5. mai 2009 Skrevet 5. mai 2009 Jeg merker også at kattene forstår endel av det vi sier. Den ene katten oppfører seg som ei bikkje til tider. Den fulgte med moren min på tur i skogsveien bak huset vårt. Gikk foran henne hele veien, men når mamma sa "Stopp, Kattja!", så satte hun seg pent ned på rumpa og så på mamma. Snodig Når jeg viser tegnet for "melk", kommer de begge løpende med det samme De vet også at det er nytteløst å mjaue her i huset, for vi er jo døve (ungene er hørende men "døve";-)), så de har andre metoder for å komme seg inn f.eks. Den ene katten beveger hodet kjapt fram og tilbake slik at vi kan se bevegelsen i sidesynet når vi går forbi vinduet i entreen. Den andre katten "vasker" vinduet med potene sine - opp og ned i rasende fart. Slike ting kan vi ikke unngå å se. Etter at jeg fikk CI (kunstig "hørsel") påstår ungene at kattene har begynt å mjaue mye mer enn før. De skjønner visst at de nå også blir hørt på den måten Herlig! Jeg har vært borti en annen katt som også 'vasket' vinduet med potene når den ville inn... Og eierne hans hørte, altså... Katten vår skraper opp gummiforingen mellom glasset og vinduskarmen når han vil inn, da kommer vi rimelig kjapt, og det har han skjønt :-/ Katten til moderen skjønte mange ord, whiskas, kjøtt, fisk, ut, nei, navnet sitt og sikkert en god del til. Jeg var temmelig oppgitt lenge over katten vår, han lærte virkelig _ingen_ ting - men etterhvert har det bare blitt tydeligere og tydeligere at han forstår både det ene og det andre, men bare driter i det. Typisk katt.... 0 Siter
morsan Skrevet 5. mai 2009 Skrevet 5. mai 2009 Og katta til moder'n skrapte alltid på soveromsdøren i vanlig stå-opp-tid sånn seks-halv sju, bortsett fra lørdag og søndag, da sov den også lengre. Den ble veldig forundret da det ble juleferie.... *he he* De er nå rare disse dyra. Husker også hunden syntes det var veldig rart å se igjen den ene søsteren min da hun kom hjem etter ett år som utveklsingsstudent. Akkurat som om den ikke trodde sine egne øyne. Men selv om det var temmelig stas å se henne igjen etter ett år, var det enda mer stas å se igjen matmor etter at hun hadde bare vært borte en ganske kort stund for å hente søsteren min på stasjonen;-) Så det er noe eget med hånden som gir en mat;-) 0 Siter
annegunn Skrevet 5. mai 2009 Skrevet 5. mai 2009 *he he* De er nå rare disse dyra. Husker også hunden syntes det var veldig rart å se igjen den ene søsteren min da hun kom hjem etter ett år som utveklsingsstudent. Akkurat som om den ikke trodde sine egne øyne. Men selv om det var temmelig stas å se henne igjen etter ett år, var det enda mer stas å se igjen matmor etter at hun hadde bare vært borte en ganske kort stund for å hente søsteren min på stasjonen;-) Så det er noe eget med hånden som gir en mat;-) Katten min har kjent igjen feriematere et par år etterpå.... Han satte seg ned ved føttene og mjauet etter mat. De som kommer med mat teller, altså, ingen tvil om det. 0 Siter
Gjest togli Skrevet 5. mai 2009 Skrevet 5. mai 2009 ''Etter at jeg fikk CI (kunstig "hørsel") påstår ungene at kattene har begynt å mjaue mye mer enn før. De skjønner visst at de nå også blir hørt på den måten ;)'' He he! Vi hadde hund da jeg var barn, og den skjønte utrolig mye rart. En av dem var at hvis far i huset ikke hadde på seg uniforrm om morgenen (han var militær), så betød det at han hadde fri og skulle være hjemme. Så da satte hunden seg pal på fanget hans og nektet moren min å gi han hadetnuss;-) Hehe, dyr er artige ) 0 Siter
Gjest togli Skrevet 5. mai 2009 Skrevet 5. mai 2009 Jeg glemmer aldri da eks-katta mi skulle ut og satte seg rett utenfor verandadøra med haletippen fremdeles liggende i dørsprekken. "Du må ta med deg halen din, ellers klemmes den i døra," sa jeg til pusen og den snudde på hodet, så på halen sin, viftet litt med haletippen før den dro til seg halen og gikk! Jeg sto stum og vantro igjen og stirret! Artig Kanskje de diskuterer seg imellom hvor rare vi er osv. 0 Siter
Gjest togli Skrevet 5. mai 2009 Skrevet 5. mai 2009 Herlig! Jeg har vært borti en annen katt som også 'vasket' vinduet med potene når den ville inn... Og eierne hans hørte, altså... Katten vår skraper opp gummiforingen mellom glasset og vinduskarmen når han vil inn, da kommer vi rimelig kjapt, og det har han skjønt :-/ Katten til moderen skjønte mange ord, whiskas, kjøtt, fisk, ut, nei, navnet sitt og sikkert en god del til. Jeg var temmelig oppgitt lenge over katten vår, han lærte virkelig _ingen_ ting - men etterhvert har det bare blitt tydeligere og tydeligere at han forstår både det ene og det andre, men bare driter i det. Typisk katt.... Vi har en katt som driter i det vi sier og en som lystrer det minste vink. Jeg har alltid tenkt at den som lystrer er den mest intelligente, men man skal aldri si aldri 0 Siter
annegunn Skrevet 5. mai 2009 Skrevet 5. mai 2009 Vi har en katt som driter i det vi sier og en som lystrer det minste vink. Jeg har alltid tenkt at den som lystrer er den mest intelligente, men man skal aldri si aldri Hehe, jeg holder en knapp på den som gjør som den selv vil! 0 Siter
Lillemus Skrevet 5. mai 2009 Skrevet 5. mai 2009 *he he* De er nå rare disse dyra. Husker også hunden syntes det var veldig rart å se igjen den ene søsteren min da hun kom hjem etter ett år som utveklsingsstudent. Akkurat som om den ikke trodde sine egne øyne. Men selv om det var temmelig stas å se henne igjen etter ett år, var det enda mer stas å se igjen matmor etter at hun hadde bare vært borte en ganske kort stund for å hente søsteren min på stasjonen;-) Så det er noe eget med hånden som gir en mat;-) Eks-pusen her ble satt på slankekur av dyrlegen en gang og skulle ha bare 2 knøttsmå porsjoner med spesialfor om dagen. Dette var akkurat i de dager da jeg fødte eldstemann og vi måtte med amulansefly til Oslo og svigermor lå på det siste og i det hele tatt - fullt kaos. En svoger av meg ble innlosjert hos oss og skulle bl.a. ta seg av katten og foringen. Han fikk ikke helt med seg alle detaljer og katta fikk dobbelt så mye mat som hun skulle ha. Da vi kom hjem kom katta intetanende inn av verandadøra, diger som ei middels gaupe og da hun fikk se oss bråstoppet hun og stirret villt på oss med et uttrykk som uten tvil sa:"Å nei! Nå er det slutt på all den maten!" ) Og det var det jo... Disse dagene dro hun også med seg en død mus inn, den eneste gangen hun gjorde noe slikt og da svogeren tok fra henne musa og kastet den over alle hauger ble hun så forbanna at hun dreit midt på stuegolvet! Noe hun heller aldri hadde gjort, verken før eller siden! *Hehe* 0 Siter
morsan Skrevet 5. mai 2009 Skrevet 5. mai 2009 Eks-pusen her ble satt på slankekur av dyrlegen en gang og skulle ha bare 2 knøttsmå porsjoner med spesialfor om dagen. Dette var akkurat i de dager da jeg fødte eldstemann og vi måtte med amulansefly til Oslo og svigermor lå på det siste og i det hele tatt - fullt kaos. En svoger av meg ble innlosjert hos oss og skulle bl.a. ta seg av katten og foringen. Han fikk ikke helt med seg alle detaljer og katta fikk dobbelt så mye mat som hun skulle ha. Da vi kom hjem kom katta intetanende inn av verandadøra, diger som ei middels gaupe og da hun fikk se oss bråstoppet hun og stirret villt på oss med et uttrykk som uten tvil sa:"Å nei! Nå er det slutt på all den maten!" ) Og det var det jo... Disse dagene dro hun også med seg en død mus inn, den eneste gangen hun gjorde noe slikt og da svogeren tok fra henne musa og kastet den over alle hauger ble hun så forbanna at hun dreit midt på stuegolvet! Noe hun heller aldri hadde gjort, verken før eller siden! *Hehe* LOL!! 0 Siter
Gjest togli Skrevet 5. mai 2009 Skrevet 5. mai 2009 Hehe, jeg holder en knapp på den som gjør som den selv vil! Jeg heller litt den veien jeg også 0 Siter
Katt-ja Skrevet 6. mai 2009 Skrevet 6. mai 2009 Vi har en katt som driter i det vi sier og en som lystrer det minste vink. Jeg har alltid tenkt at den som lystrer er den mest intelligente, men man skal aldri si aldri Jeg tipper begge kattene gjør som de selv vil, men at den enes vilje ofte samsvarer med din :-) 0 Siter
KaVa Skrevet 6. mai 2009 Skrevet 6. mai 2009 Snodig hva hormoner og annet kan gjøre! Det er sååå trist å se Kattja som søker seg til søstra si, men bare blir avvist med fresing :-(( Før var det Kattja som var "sjefen", men nå er rollene snudd på hodet, gitt! Samme dag som Kattja kom nybarbert hjem fra veterinæren ble hun møtt av ei storøyd kattesøster. Muskatt nærmet seg Kattja forsiktig og snuste på nesen hennes før hun satte i et voldsomt hyyyl og løp til skogs!!! Jeg lo så jeg skreik, men nå er det ikke like morsomt lengre ;-/ Jeg kjente to kattesøstre, der den ene var langhåra og den andre korthåra. Vanligvis var den langhåra den som var mest frampå, som kom folk i møte og som sjefa over den korthåra. Hver vår tok eierne den langhåra til veterinæren, som barberte kroppen dens (don't ask me why - merkelig). Hun fikk beholde pels på hodet og rundt nakken og halespissen - så ut som ei lita miniløve. MEN adferden endret seg sterkt! Denne "sjefskatta" skammet seg (virket det sånn) og gjemte seg bort hele tida, mens den andre katta plagde den. Når pelsen grodde tilbake, rettet dette seg. Så kanskje det er bare tid som trengs? 0 Siter
Gjest togli Skrevet 6. mai 2009 Skrevet 6. mai 2009 Jeg tipper begge kattene gjør som de selv vil, men at den enes vilje ofte samsvarer med din :-) Atagelig noe slikt, ja 0 Siter
Gjest togli Skrevet 6. mai 2009 Skrevet 6. mai 2009 Jeg kjente to kattesøstre, der den ene var langhåra og den andre korthåra. Vanligvis var den langhåra den som var mest frampå, som kom folk i møte og som sjefa over den korthåra. Hver vår tok eierne den langhåra til veterinæren, som barberte kroppen dens (don't ask me why - merkelig). Hun fikk beholde pels på hodet og rundt nakken og halespissen - så ut som ei lita miniløve. MEN adferden endret seg sterkt! Denne "sjefskatta" skammet seg (virket det sånn) og gjemte seg bort hele tida, mens den andre katta plagde den. Når pelsen grodde tilbake, rettet dette seg. Så kanskje det er bare tid som trengs? Høres akkurat ut som hjemme hos oss!! Vi MÅTTE barbere katten fordi pelsen hadde tykke klumper som var umulige å klippe bort. Før har vi klart det, men denne gangen var det håpløst. I tillegg hadde hun over 20 flått i pelsen, så hun hadde det ikke særlig godt :-( 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.