uroleg

[uroleg]

Hei.

Har en del spørsmål jeg håper du kan hjelpe meg med....

For det første har jeg diare og forstoppelse om hverandre. Det hender særleg rett etter jeg har spisst å etter jeg setter fyr på en røyk. Kan ha avføring 10 ganger pr. dag. Det er vel ikke normalt? Går hele tida å tenker på kreft både her å der å det jør jo ikke saken noe bedre...

Har også vert plaga av halsbrann i flere år, å tanken på spiserørskreft er til stede hele tiden. Det er og en murrende følelse i magen som uroer meg. Den har vert der i kanskje 5-6 år, men det er ikke vondt akkurat. ahelt nede på høgre sia å særli da jeg føler meg litt "oppblåst" å har mye luft avganger. Kan vel og fortelle at faren min døde av MS for 7 år siden å har mista 5 venner i bilulykker å selvmord siste året å det tærer på! Er mor til en gutt på 3 år å har den daglige omsorga for ham i tillegg til studie, så det er en tøff hverdag. I tillegggår jeg konstant rundt å tenker på alle desse sykdommene "jeg" har å hva skal skje med gutten når "jeg er bort". Etter hvert har jeg og blitt plaga mehodepine som legger seg som et slør rundt hodet, å jeg har ofte tåkesyn. Innerst inne hvet jeg at alt er sikkert normalt, men jeg sitter stort sett her alene å tankene vandrer fritt. Alt blir liksom fokusert mot døden å jeg blir redd når det blir mørt å klarer ikke å legge meg. Hvet jeg er kommet inn i en ond sirkel, men klarer liksom ikke prate me noen om det. Jeg klarer meg bra på skolen, har 5.3 i snitt å fungerer som "psykolog" i vennejengen, men føler at det alltid er jeg som må gi, å aldri får noe igjenn. Har siste året vår plaga me rygge, men fikk i dag vite, etter time me kiropraktor at jeg hat låst bekken, noe jeg har trodd er beinmargskreft.... Som du sikkert forstår er det ikke lett å leve me alle desse tankene alene i tillegg til å vere god mor, student å veninne. Er jeg hypokonder, eller hva? Er sammen med faren til barnet, men han er bort på jobb 10mnd i året, å er helder ingen open person, så hvis jeg har problemer sier han bere: javel, åja... Jeg blir så irritert!! Kan du ver så snill prøve å hjelpe meg så kan jeg søke lege her hjemme etter jeg har fåt tilbake svar fra deg? Det hadde gjort alt så mye enklere for meg.. Jeg vet jeg ikke er "gal", men somme dager blir jeg veldi nedfor å deprimert, for jeg vil ikke ha alle desse tankene....... Ver så snill å hjelp meg. På forhånd takk.

Venlig hilsen "uroleg"

[Gjest Ragnhild Halvorsen, Lege Spesialist i Im]

Kjære uroleg

Jeg skjønner at du har det veldig vanskelig, og de kroppslige plagene i tillegg til alle de vonde tankene må gjøre hverdagen din vond vond å komme igjennom.

Først av alt - de symptomene du beskriver fra magen og fordøyelsen virker mest som om du har en ømfindtlig tarm. Tanken på kreft og andre alvorlige sykdommer har lett for å dukke opp når man er sliten og nedfor slik du høres ut til å være. Det er jo også naturlig etter de vonde opplevelsene du har hatt med faren din og vennene som er døde. I tillegg er omsorgen for en 3-åring slitsom nok - og det tar tid å komme på beina etter fødsel og spedbarnsperiode.

Ingenting av det du beskriver tyder på at du har en alvorlig sykdom, men det er viktig at du får dette bekreftet ved en grundig legeundersøkelse. Mitt råd til deg er at du tar kontakt med fastlegen din så snart som mulig for å slippe å være redd for at det feiler deg noe alvorlig. Du skal ikke være redd for å gjøre det - legen vil helt sikkert ha forståelse for din vanskelige situasjon og for at du trenger hjelp til å komme ut av en vond sirkel.

Jeg tror ikke du er "hypokonder", men har følelsen av at livet ditt er blitt så vanskelig at de vonde tankene har fått ta overhånd. Det du trenger er nok hjelp til å få sortert ut tanker og det du har av fysiske symptomer.

Lykke til.