Å flytte hjemmefra

[Gjest Einstøingen]

Når er det vanlig? Jeg var 18,og det var ikke en dag for tidlig!!Trives bedre som myndig og voksen...Min mor var 16,vet jeg...

Men jeg kjenner til folk på 25 som bor hjemme!! Hva med privat-liv etc?? Vet de kanskje sparer husleie,men jeg ville blitt gal av å bo hos mamma så lenge!!

Noen andre som har synspunkter??

Og forresten,hvis man bor hjemme til 25-års alder,bør man da betale for kost og losji?? (ikke noe som opptar meg personlig,men ser jo at en del bor gratis mens de har samme inntekt som meg)

[Gjest Kimmie]

Når man er 25 år er man for gammel til å bo hjemme,mener nå jeg...men hver sin lyst. Da er det jo en selvfølge at man må betale for seg!

[Gjest Einstøingen]

Når man er 25 år er man for gammel til å bo hjemme,mener nå jeg...men hver sin lyst. Da er det jo en selvfølge at man må betale for seg!

helt enig!!

Godt det ikke bare er jeg som er vant med å være voksen som 25:P

[Mrs. Wallace]

''Når er det vanlig?''

Hvis du virkelig lurer på når det er vanlig, som i betydningen statistisk normalt, finner du svaret i denne analysen: "Når flytter de unge hjemmefra? "

http://www.ssb.no/ssp/utg/200901/02/

Der står det blant annet at "De aller fleste unge voksne har brutt opp fra foreldrehjemmet innen første halvdel av tjueårene. Ved fylte 25 år er det bare en liten andel som fortsatt bor sammen med foreldrene."

''Jeg var 18,og det var ikke en dag for tidlig!!Trives bedre som myndig og voksen...Min mor var 16,vet jeg...''

At folk velger å flytte hjemmefra senere enn hva du gjorde, trenger ikke bety at de ikke trives som myndige og voksne. Det er store forskjeller her til lands, både når det gjelder geografi, samfunnslag og hvordan familier fungerer sammen.

Selv flyttet jeg også hjemmefra da jeg var atten, og det var for meg veldig selvfølgelig. Jeg bodde på et sted hvor man flyttet hvis man ville ha høyere utdannelse, og dessuten følte jeg meg overmoden for å stå på egne bein.

Mannen min derimot, hadde barndomshjemmet sitt i praktisk avstand til universitetet, og var dessuten velsignet med foreldre som klarte å dele hus med relativt voksne unger på helt andre premisser enn da de var små barn. Det er klart at for ham (og søsken) var det både billigere og praktisk greiere å bo hjemme i deler av studietiden.

''Og forresten,hvis man bor hjemme til 25-års alder,bør man da betale for kost og losji?? (ikke noe som opptar meg personlig,men ser jo at en del bor gratis mens de har samme inntekt som meg)''

Hvis hjemmeboende (voksne) unger er i jobb, bør de betale for seg og ellers bidra med arbeidsoppgaver. Summen må man vurdere i forhold til inntekt og arbeidsmengde, den trenger ikke nødvendigvis være markedspris. Men jeg vil ikke la en ellers normalt fungerende tjuefemåring med fast inntekt bo hjemme gratis.

[Helmi]

Det var forskjellige årasker som gjorde at jeg bodde hjemme til jeg var 22. Alt for lenge.

Mine to eldste har sett på det som kun naturlig å flytte etter endt vgs. De to yngste snakker mye om å flytte de også, så jeg antar at de også forsvinner ut av redet ganske fort etter endt skolegang.

MEN jeg har gjort det klart at ingen av dem skal føle at de _må_ flytte med en gang. Ikke alle er modne nok til å takle et selvstendig voksent liv straks de har fylt 18.

[Gjest Elextra]

''Når er det vanlig?''

Finnes sikkert statistikk over det, men jeg vil tro de fleste flytter hjemmefra når de er ferdig med videregående. Noen som bor nær høyskole universitet fortsetter å bo hjemme under deler av eller hele studiet.

''Men jeg kjenner til folk på 25 som bor hjemme!! Hva med privat-liv etc?? Vet de kanskje sparer husleie,men jeg ville blitt gal av å bo hos mamma så lenge!!''

Det tror jeg gjelder de fleste.

''Og forresten,hvis man bor hjemme til 25-års alder,bør man da betale for kost og losji?? (ikke noe som opptar meg personlig,men ser jo at en del bor gratis mens de har samme inntekt som meg)''

Selvfølgelig bør man betale for seg dersom man bor hos foreldre mens man jobber og har inntekt. En ting er at manselvfølgelig bør bidra til husholdningen, en annen ting er at man lett legger til seg uvaner ved å ha inntekt uten særlige utgifter.

[fresja]

Selv flyttet jeg på hybel som 15-åring for å gå på skole. Senere har jeg ikke boidd fast hjemme.

Det er vel naturlig å flytte sent i tenårene eller litt etter 20. Mange må jo flytte for videre skolegang eller arbeid. Noen flytter direkte fra mamma til samboer. Jeg synes de unge har godt av å prøve å bo alene en stund først.

Kjenner også en del som har bodd hjemme hos foreldrene til foreldrene døde da barna var 50-60 år. Merkelig nok klarer de seg forholdsvis bra når de blir alene. Men de forblir nok ungkarer livet ut!

[Gjest Livets gang]

Det går vel gjerne automatisk det, guttene skal i militæret eller så skal både gutter og jenter begynne på skoler utenbys. Får de smaken på å bo for seg selv, så har de vel ikke mye lyst til å bo hos foreldrene igjen. Ikke annet enn som en mellomstasjon før de får nytt bosted eller om sommeren før nytt semester på skolen.

Men så er det jo foreldre som har så store hus at de unge nærmest får egne leiligheter, da er det jo ingen problem å bo sammen. Jeg ville ikke tatt betalt av mine barn så lenge de gikk på skole, selv om de hadde jobb ved siden av, men så fort de er i full jobb, er det ikke snakk om å bo gratis mer.

Mine har ikke bodd fast hjemme siden de gikk ut av videregående. De fleste vennene har også forsvunnet til andre byer. For de som bor i universitetsbyer, blir det vel til at de unge fortsetter å bo hjemme kanskje. Da behøver de jo ikke flytte for å gå på skole. Derfor er jeg glad jeg ikke bor i en stor by med godt skoleutvalg, mine unge har hatt veldig godt av å bo for seg selv. De har blitt voksne, selvstendige ungdommer, og det er vel meninga. De tar sine egne valg og ordner opp i egne ting, og det er godt å slippe å ha ansvaret for om de husker ditt og datt.

[Gjest Aimabel]

Jeg bodde hjemme til jeg var 20. Det var for lenge egentlig, men sparte penger på det. Kjenner en som bodde hjemme til han var førti. Det var på høy tid å flytte!! Jeg synes det er rart at folk i slutten av tjueåra fortsatt bor hjemme, men det finnes jo mange grunner til det.