Velger trygd fremfor å jobbe

[Glimtipper]

Jeg er stadifg forundret over hva folk som er uføretrygdet kan få til i jobbsammenheng. Jeg driver eget firma, og de beste erfaringene har jeg fra folk som kan tjene 1G, og et par av dem er tidligere rusmisbrukere som har kommet seg ned på beina. De er samvittighetsfulle, ivrige etter å vise at de er arbeidsomme og ikke minst til å stole på, i alle sammenhenger. Jeg ser dem for meg som folk som egentlig alltid har stilt så store krav til seg selv at de ikke har mulighet til å lykkes i det lange løp.

Vi kunne raskt ha tilbudt dem fast jobb - men det vil de ikke. De vil kun tjene sin 1 G (ca. 70 000) fordi de redde for å miste den trygden de har. De kunne kanskje ikke ha fungert i alle jobber, og hos hvem som helst, men hos oss har de trives og kunne egentlig tenkt seg å jobbe fast. Men det å gi avkall på trygden de har skaffet seg - sitter langt inne.

Kanskje du burde informere de om muligheten til å forsøke seg i arbeidslivet opptil to år (er det ikke?) uten å miste retten til å gå tilbake til trygd, Det er mulig det blir mindre skummelt da

[BMS!]

Jeg mener jo bare at de som har dårligst råd er de som oftest lar seg friste til å jobbe svart ved siden av å ha velferdsgoder. Ikke så rart det, kanskje. Du bor i et strøk hvor mange har god råd- og støter derfor ikke så ofte på denne formen for svindel. For det var vel det som var spørsmålet- om hvor vidt du kunne tenke deg å kjenne den slags mennesker, eller ikke.

Ok:-) Godnatt:-) Det er i hvert fall få av oss som lier noen nød i Norge :-)

Ja, mulig er det sånn. Her jeg bor har ikke folk så utrolig god råd heller, helt normal økonomi. I tillegg er jeg en landsens jente, og kjenner det ikke igjen fra der jeg er oppvokst heller.

Og jo dårligere råd, jo mindre kan vel 66% av vanlig lønn virke fristende, men forstå det den som kan ;-)

[Helmi]

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=544379

Ingen kan velge uføretrygd fremfor å jobbe. Det er for de aller fleste en lang prosess å få innvilget uføre. Det er ikke du som som avgjør om dette til slutt blir den rette ytelsen for deg. Det gjøres av de i behandlingsapparatet rundt deg, så dummere overskrift og mer pølsevev enn dette kan vel vanskelig produseres.

Amen.

[Gjest fattigmann]

Ja, mulig er det sånn. Her jeg bor har ikke folk så utrolig god råd heller, helt normal økonomi. I tillegg er jeg en landsens jente, og kjenner det ikke igjen fra der jeg er oppvokst heller.

Og jo dårligere råd, jo mindre kan vel 66% av vanlig lønn virke fristende, men forstå det den som kan ;-)

Jeg har 176 000 brutto på TU. Hvem er det som vil velge det frivillig fremfor å jobbe?

[Gjest Nickløsheletia]

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=544379

Ingen kan velge uføretrygd fremfor å jobbe. Det er for de aller fleste en lang prosess å få innvilget uføre. Det er ikke du som som avgjør om dette til slutt blir den rette ytelsen for deg. Det gjøres av de i behandlingsapparatet rundt deg, så dummere overskrift og mer pølsevev enn dette kan vel vanskelig produseres.

http://www.aftenposten.no/jobb/article3107502.ece

Overskriften fikk jeg herifra

[BMS!]

Jeg har 176 000 brutto på TU. Hvem er det som vil velge det frivillig fremfor å jobbe?

Det var jo akuratt det jeg skrev også da....

Kan ikke skjønne at det virker fristende i det hele tatt.

[Colette]

Ja, mulig er det sånn. Her jeg bor har ikke folk så utrolig god råd heller, helt normal økonomi. I tillegg er jeg en landsens jente, og kjenner det ikke igjen fra der jeg er oppvokst heller.

Og jo dårligere råd, jo mindre kan vel 66% av vanlig lønn virke fristende, men forstå det den som kan ;-)

Det er jo som sagt mange som jobber svart ved siden av, og har dette som et trygt grunnlag. Så da blir det sikkert ikke så galt i totalt sett:-)

[Gjest trygd neste!]

Jeg visste ikke at trygd var et personlig VALG, jeg...

[skal]

Ikke bare svar til trådstarter her, men litt refleksjoner etter å ha lest hele tråden.

Det ene er at det overrasker meg at mange tydeligvis kjenner mange som snylter. Jeg kjenner bare to som er uføretrygdet har aldri tenkt at det er vanlig å kjenne mange på på ufør.

Det andre er noe som er et stort dilemma i denne sammenhengen. Det ideelle hadde jo selsagt vært et systen der de som trengte det fikk det de trengte mens de som snyltet ikke slapp igjennom.

Så lenge en del sykdommer vurderes (og må vurderes) utifra subjektiv lidelse og funksjon (som selvsagt kan fakes) så er det umulig å få et vanntett system.

Når man er syk, så er det beintøft med alle kontrollsystemene, å stadig bli sett på med mistro fra de som skal hjelpe. Man må argumentere sterkt for hvor syk man er får å få hjelp, noe som lett gjør en enda sykere. Å holde ut den runddansen er vanskeligere som syk enn som frisk vil jeg tro..

Selv orket jeg ikke den kampen i første omgang, og gikk tilbake i full jobb etter et års sykemelding. Noe som nok gjorde at sykdommen dro ut lenger enn om jeg hadde fullført behandlingsopplegget den gangen.

Og jeg har skjønt at jeg ikke er den eneste. Så - en del av de massive kontrolltiltakene, og dessverre en god del attføringsopplegg - gjør mennesker sykere. Noe som selsagt koster penger, økte utgifter til medisiner og behandling, og i værste fall varig ufør for en del som kanskje kunne klart å bli frisk med mer tid og behandlign i en tidligere sykdomsfase.

I tillegg koster kontrollsystemene. Det er mennesker som skal ha lønn, lokaler de skal jobbe i osv.

Så - man har på ene siden hva kontrollen koster - og på den andre siden hva snylterne koster. Jeg mener å ha sett at det første koster veldig mye mer enn det andre. Så økonomisk er det mye mulig vi hadde tjent på å være mindre rigide.

Men så enkelt er det selvsagt ikke, ettersom jo flere det er som snylter, jo større er misnøyen i resten av befolkningen, og viljen til å opprettholde systemet blir deretter.

Det er ikke lett! Men - når man snakker om å øke kontrollen, smalne inn nåløyet, senke satsene, så gjelder det å huske at det ikke er gratis, hverken menneskelig eller økonomisk.

[Gjest Nickløsheletia]

Ikke bare svar til trådstarter her, men litt refleksjoner etter å ha lest hele tråden.

Det ene er at det overrasker meg at mange tydeligvis kjenner mange som snylter. Jeg kjenner bare to som er uføretrygdet har aldri tenkt at det er vanlig å kjenne mange på på ufør.

Det andre er noe som er et stort dilemma i denne sammenhengen. Det ideelle hadde jo selsagt vært et systen der de som trengte det fikk det de trengte mens de som snyltet ikke slapp igjennom.

Så lenge en del sykdommer vurderes (og må vurderes) utifra subjektiv lidelse og funksjon (som selvsagt kan fakes) så er det umulig å få et vanntett system.

Når man er syk, så er det beintøft med alle kontrollsystemene, å stadig bli sett på med mistro fra de som skal hjelpe. Man må argumentere sterkt for hvor syk man er får å få hjelp, noe som lett gjør en enda sykere. Å holde ut den runddansen er vanskeligere som syk enn som frisk vil jeg tro..

Selv orket jeg ikke den kampen i første omgang, og gikk tilbake i full jobb etter et års sykemelding. Noe som nok gjorde at sykdommen dro ut lenger enn om jeg hadde fullført behandlingsopplegget den gangen.

Og jeg har skjønt at jeg ikke er den eneste. Så - en del av de massive kontrolltiltakene, og dessverre en god del attføringsopplegg - gjør mennesker sykere. Noe som selsagt koster penger, økte utgifter til medisiner og behandling, og i værste fall varig ufør for en del som kanskje kunne klart å bli frisk med mer tid og behandlign i en tidligere sykdomsfase.

I tillegg koster kontrollsystemene. Det er mennesker som skal ha lønn, lokaler de skal jobbe i osv.

Så - man har på ene siden hva kontrollen koster - og på den andre siden hva snylterne koster. Jeg mener å ha sett at det første koster veldig mye mer enn det andre. Så økonomisk er det mye mulig vi hadde tjent på å være mindre rigide.

Men så enkelt er det selvsagt ikke, ettersom jo flere det er som snylter, jo større er misnøyen i resten av befolkningen, og viljen til å opprettholde systemet blir deretter.

Det er ikke lett! Men - når man snakker om å øke kontrollen, smalne inn nåløyet, senke satsene, så gjelder det å huske at det ikke er gratis, hverken menneskelig eller økonomisk.

Du har mange kloke tanker her skal.

[skal]

Du har mange kloke tanker her skal.

Takk!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her er en delforklaring:

http://www.ostlendingen.no/article/20090612/NYHETER01/652495508/1108

[cathlin]

Her er en delforklaring:

http://www.ostlendingen.no/article/20090612/NYHETER01/652495508/1108

Jeg syns prinsipielt at det er dårlig gjort å gå inn for å ta de som har lavest inntekt, om det er enten trygdede eller lavtlønnsyrker.

Da syns jeg for eksempel heller at de som tjener mest, og står sterkt økonomisk kunne betalt mer skatt eller lignende.

Det er også en fordel å være i jobb, fremfor trygd at man får feriepenger, pensjonsordning, har flere rettigheter osv.

[Gjest Nickløsheletia]

Her er en delforklaring:

http://www.ostlendingen.no/article/20090612/NYHETER01/652495508/1108

Det er en kjempeforskjell. Slik bør det ikke være.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg syns prinsipielt at det er dårlig gjort å gå inn for å ta de som har lavest inntekt, om det er enten trygdede eller lavtlønnsyrker.

Da syns jeg for eksempel heller at de som tjener mest, og står sterkt økonomisk kunne betalt mer skatt eller lignende.

Det er også en fordel å være i jobb, fremfor trygd at man får feriepenger, pensjonsordning, har flere rettigheter osv.

''Da syns jeg for eksempel heller at de som tjener mest, og står sterkt økonomisk kunne betalt mer skatt eller lignende''

Det er bare det at de som tjener mest, kan være veldig flinke til å gjøre de riktige tingene for å komme seg unna skatten.

[cathlin]

''Da syns jeg for eksempel heller at de som tjener mest, og står sterkt økonomisk kunne betalt mer skatt eller lignende''

Det er bare det at de som tjener mest, kan være veldig flinke til å gjøre de riktige tingene for å komme seg unna skatten.

Ja, og da syns jeg i tillegg de skulle slutte å forsøke å la ting gå utover de svakeste som har minst

[Gjest Nickløsheletia]

Ja, og da syns jeg i tillegg de skulle slutte å forsøke å la ting gå utover de svakeste som har minst

Jeg er helt enig og når du har 3 barn så må det være vanskelig å få pengene til å strekke til å når du har 10.000 i måneden til mat, klær, fornøyelser, toalettartikler, strøm, bil , telefon, kollektivtrafikk osv osv.

[Gjest Nickløsheletia]

Ja, og da syns jeg i tillegg de skulle slutte å forsøke å la ting gå utover de svakeste som har minst

Det jeg altså mener er at den lavtlønnede, tjener alt for lite.

[Gjest imzedimze]

Det er alt for lett å få uføretrygd ja.Jeg har f.eks tre nære venninner som pga misbruk i barndommen eller psykiske lidelser har fått uføretrygd uten å forsøke noe attføring. Selv har jeg bipolar lidelse og er på attføring der jeg studerer på høgskole. Alt jeg behøver gjøre for å få midlertidig uføretrygd er å styrke på eksamen eller ikke møte på praksis...

Alt for lettvindt å få ufør her i landet.

Er nok å ha en diagnose.

Men man kan faktisk arbeide selv om man har en diagnose...

[Gjest imzedimze]

Jeg tenker noen ganger at en del av de som er uføretrygdede kanskje kunne jobbet om de hadde valgt jobb etter hva helsa tåler.

Jeg kunne ikke hatt en jobb hvor jeg må bøye og løfte tunge ting. Ryggen min kan pluselig slå seg vrang. Har et svakt punkt nederst i ryggen og får hekseskudd rett som det er.

Men jeg kan fint ha den jobben jeg har. Jeg sitter stort sett og skriver på en pc hele dagen. Går litt i gangene når jeg skal levere fra meg ting til kolegaer, men stort sett sitter jeg forran pcèn og skriver. Jeg har en kontorstol jeg kan regulere som jeg vil og jeg dytter en pute bak meg.

Når jeg kan sitte med pc hjemme, kan jeg gjøre det på jobb også. Jeg ser ingen forskjell på det.

Og før jeg får alle de med fybromyalgi etter meg, så får jeg skynde meg og si at jeg forstår at det er noe helt annet og verre enn bare ryggvondt det dere sliter med.

Jeg vet også at det er grader av ryggsmerter og at mine smerter ikke er verre enn at jeg kan trosse dem, ta noe smertestillende og gå meg frisk med joggeskoa. Bare noen få ganger har jeg ikke kunnet reise meg.

Likevel vil jeg si at også jeg vet om folk som har gått på uføretrgd i årevis pga. ryggproblemer, men likevel både kan sitte i en stol å bruke pc, klippe plen, jobbe i hagen osv.

Det er slike tilfeller jeg stusser over. Da tenker jeg lett at de sikkert hadde greid en slik jobb som jeg har.

enig med deg.